Kortversjonen
- Mediedekningen rundt Marius Borg Høiby er omfattende.
- Det har vært rundt 2900 medieoppslag i saken siden begynnelsen av august.
- Eksperter mener mengden oppslag kan være stor belastning for de involverte.
– Den type massiv mediedekning er ofte, i hvert fall for mange, en større belastning enn jeg tror man kan forstå, sier PRIO-forsker Henrik Syse.
Fra 6. august til 23. september har det vært rundt 2900 medieoppslag om Marius Borg Høiby i norsk presse.
Det viser en statistikk VG har fått av Retriever.
– Jeg er alltid bekymret når noen utsettes for enorme mengder medieoppslag, uansett om det er en som skal ha gjort noe galt, eller en som på annen måte blir del av medieoppslagene fordi man er i familie med hovedpersonen, er et offer eller bare er en tilfeldig involvert, sier PRIO-forsker Henrik Syse til VG.
– Hva er det som bekymrer deg i mediedekningen?
– Mengden er nok det som slår meg mest, ikke minst i en tid med 24-timers trykk fra radio- og TV-medier og alle slags nettmedier. I tillegg merker jeg at saken en del ganger holdes i live også når det egentlig ikke er noen utvikling i den, ved at gamle nyheter eller små hendelser fremstilles som noe nytt og stort, sier Syse.
Dette er saken
- Marius Borg Høiby (27) er sønnen til kronprinsesse Mette-Marit av Norge.
- 4. august ble han pågrepet av politiet. Han ble anmeldt for vold mot sin daværende kjæreste i en leilighet på Frogner i Oslo samme natt.
- Senere har han også blitt siktet for mishandling i nære relasjoner mot to andre ekskjærester: Nora Haukland og Juliane Snekkestad.
- Marius Borg Høiby er også siktet for trusler mot en person.
- Saken har skapt stor oppmerksomhet i Norge – men også internasjonalt.
- I Norge er det publisert rundt 2900 saker om Marius Borg Høiby siden 6. august.
Henrik Syse var sammen med Guri Hjeltnes og Svein Brurås forfatterne av rapporten «Tre uker i desember» om medienes dekning av tidligere statsråd Tore Tønne – som tok sitt eget liv i 2002.
Rapporten synliggjorde for alvor den enorme belastningen det kan være å stå i en mediestorm.
– For noen tiår siden besto kriminaljournalistikken i vårt land av ganske brutal og hensynsløs uthenging av lovbrytere, sterke karakteristikker, nærgående omtale av private forhold og moralsk fordømmelse. Det har man sakte, men sikkert jobber seg vekk fra – og til en mer human holdning, sier professor i journalistikk Svein Brurås.
– Men i denne konkrete saken har man i perioder falt tilbake til gamle synder, sier han om pressens dekning av Marius Borg Høiby.
Grafikken under viser antall oppslag om Marius Borg Høiby ifra 6. august til og med 23. september.
Tallene ble hentet ut tidlig ettermiddag mandag 23. september. Noen saker publisert senere samme dag er derfor ikke med i statistikken.
På 10 ulike datoer har det blitt publisert over 100 medieoppslag om Marius Borg Høiby, og på to av dagene VG har sett på er det over 150 oppslag i norske medier.
Noen av sakene er fra pressebyrå der identiske saker kan ha blitt publisert i flere ulike aviser.
– Det er daglige repetisjoner av det man har skrevet før. Det er svært lav nyhetsterskel, det er så godt som ingenting nytt noen ganger. Når advokaten sier at han har «ingen kommentar i dag», blir det et nytt nyhetsoppslag. Det er en del av forklaringen i antallet saker du viser til sier Brurås.
Mediekritiker Anki Gerhardsen synes det er åpenbart at saken må omtales.
– Men det er vanskelig å være bastant på om dette har gått for langt eller ikke, saken har åpenbar offentlig interesse. Det handler fort om monarkiets legitimitet. Det er vanskelig å få en god og grundig diskusjon på slike ting om man ikke har kunnskap om hva som gjør at tilliten til monarkiet forvitrer, sier hun.
– Jeg synes kanskje noen enkeltsaker har vært drøye. Publiseringen av telefonsamtalen der man bare kan høre Marius og ikke den andre parten for eksempel. Jeg er ikke sikker på at alle sakene har bidratt så mye inn.
VG publiserte deler av denne telefonsamtalen. Du kan lese mer om VGs vurderinger rundt publiseringen under:
Gerhardsen kommer likevel med et «men»:
– Hadde dette vært en hvilken som helst annen sak, ville jeg vært ganske tydelig på at dette har gått for langt, og at det har vært for mye, og hensynet til han som er omtalt, må veie tyngre, sier hun.
Men dette er ikke en hvilken som helst sak. Dette er en sak som involverer en hel og også skjermet institusjon på toppen av samfunnsstrukturen vår, mener Gerhardsen.
Sakene om Høiby har vakt interesse utenfor norske landegrenser – og blir blant annet dekket tett i tyske ultratabloide aviser som Bild.
Og om det ender i rettssak, vil neppe interessen avta, mener flere av ekspertene VG har snakket med.
– Det kommer nok til å bli en massiv medieomtale fremover. Det kommer til å gjøre veldig vondt, veldig lenge, for veldig mange mennesker, sier Gerhardsen.
– Det er vanskelig å si på forhånd, men den kan bli massiv. Her må domstolene og også mediene selv være flinke til å sette tydelige grenser, sier Henrik Syse.
– Man må dekke saken slik den utvikler seg, om det går i den retningen der. Jeg synes likevel man må tenke på at denne familien i tillegg til å være kongelige er en helt vanlig familie. Det må tas hensyn til at de også er det, sier Brurås.
I forbindelse med 20-årsdagen til Marius Borg Høiby i 2017 ba kronprinsesse Mette-Marit i et åpent brev om at sønnen skulle få fred fra pressen.
«Han skal ikke ha en offentlig rolle og er ikke en offentlig person», skrev kronprinsessen.
Professor Svein Brurås mener det er et skille mellom offentlige personer og kjente personer – eller såkalte kjendiser.
– Marius Borg Høiby er ingen offentlig person slik vi tradisjonelt har forstått det. Offentlige personer er slike som sitter i stillinger eller verv som i sin karakter er offentlige. Det må ikke blandes med en kjent person. Han har ikke noen offentlig stilling eller verv, sier Brurås.
Han utdyper:
– Han er en kjent person i familie med de kongelige. Men mediene forsøker å gjøre ham til en offentlig person for å legitimere dekningen.
– Må man regne med en slik mediedekning når man er i slekt med de kongelige?
– Det har jeg ikke noe svar på. Det er tydelig at man må det. På den andre siden bør det ikke være sånn.
– Når Marius Borg Høiby blir siktet for alvorlige forhold som mishandling, vold og skadeverk mener vi det er en stor sak, sier leder for nyhetsavdelingen i VG, Eva-Therese Grøttum.
Grøttum forteller at VG anerkjenner at mediedekningen er massiv, ikke minst totalt sett, og en stor belastning for de involverte.
– Presseetikk handler om å veie ulike hensyn, der vår vurdering hele veien handler om hensynet til at offentligheten får innsyn i opplysninger opp mot belastningen det vil være for de som er involvert i saken. Vi står ansvarlig for vår egen dekning, men følger selvsagt med på helheten i medietrykket. Bildebruk og hvor mange saker som lages er ting vi hele tiden vurderer. Det er også viktig for oss å ha løpende dialog med aktørene i saken, sier hun.