Mannen som nå har gått til sak mot staten, krever om kompensasjon i medhold av «Forskrift om særskilt kompensasjonsordning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner». Bakgrunnen er at han i 2000 og 2001 tjenestegjorde som «legal advisor» i NATO ved HQ/KFOR i Kosovo i to kontingenter.
Før dette jobbet han som advokat, frem til han mistet advokatbevillingen da han, etter å ha tapt en fradragssak i Høyesterett i 1996, gikk konkurs.
Siden 2003 har han ikke hatt fast jobb, og i 2011 fremmet han krav om kompensasjon for psykiske og fysiske belastningsskader etter NATO-tjenesten. Kravet ble avslått i 2012, men dette ble senere opphevet i domstolene. I 2017 ble det fattet nytt vedtak, med nytt avslag, og det er dette vedtaket søksmålet nå dreier seg om.
Foreldet
Staten har anført dels at kravet er foreldet, ettersom vedtaket ved stevning var blitt mer enn seks år gammelt, og dels at de materielle vilkårene uansett ikke er oppfylt. Eks-advokaten, som er selvprosederende i saken, har fra sin side anført at staten ikke skal påberope foreldelse i denne typen saker.
Dette er Hordaland tingrett ikke enig i, og skriver:
«Saksøker har gjort gjeldende at foreldelse ikke kan gjøres gjeldende i denne saken fordi det dreier seg om senskader, og fordi Forsvarsministeren skal ha uttalt at Staten ikke skal gjøre foreldelse gjeldende i denne typen saker. (...) Saksøker har ikke fremlagt noe dokumentasjon for at Forsvarsministeren har avgitt en slik uttalelse, og ut fra vanlige prosessregler står Staten fritt til å fremme de anførslene Staten vil i en sivil sak.»
Uansett, om saken ikke skulle bli ansett som foreldet, er det etter rettens syn ikke bevismessig dekning for mannens tjeneste som juridisk rådgiver og de psykiske plager han senere har hatt. Til vurderingen har Forsvarsdepartementet innhentet en sakkyndig erklæring, mens eks-advokaten har innhentet en annen. Retten mener sistnevnte ikke kan legges til grunn, og peker på at den er svært kortfattet, uten noen utførlig beskrivelse av hvilket faktagrunnlag den bygger på.
Millionkrav
Retten stiller seg etter dette bak klagenemndas vurdering, som var:
«Skadelidtes symptomer og psykiske lidelser etter tjenesten er, etter nemndas syn, sammenfallende med de lidelser og symptomer skadelidte hadde før tjenesten. Det er derfor ikke grunnlag for å konkludere med at de påkjenninger skadelidte har vært utsatt for under tjenesten, har medført at skadelidte i dag har psykiske lidelser.»
Som et alternativt grunnlag, ut over hva som måtte følge av kompensasjonsforskriften, krevde mannen inntil ti millioner kroner i oppreisningserstatning. Retten konkluderer her på samme grunnlag som for den første anførselen, og staten tilkjennes fulle sakskostnader.
– Spiker i kisten
Eks-advokaten sier til Rett24 at han fortsatt vurderer om dommen skal ankes.
– Dommen etterlater et inntrykk av en person som var syk før tjenesten – fortsatte og endte opp som et «vrak». Senskadevurderingen er stemoderlig behandlet. Hordaland Tingrett hopper glatt bukk over det faktum at 100 prosent yrkesskade er erkjent og innvilget. På samme grunnlag som min søknad om kompensasjon. Tingretten har ensidig fokusert på erklæringer til støtte for saksøkte, og lukket øynene for andre spesialister, sier mannen, og kaller dommen «en spiker i kisten for skadde veteraners rettmessige oppreisning, anstendighet, respekt og anerkjennelse».
Staten ved Forsvarsdepartementet var i saken representert av Thorvald Tysvær fra Regjeringsadvokaten.
– Selv om tingretten kom til at kravet er foreldet, har tingretten også vurdert det underliggende kravet om kompensasjon. Saksøker har dermed fått sine anførsler grundig behandlet, sier Tysvær til Rett24.