Eiendomshopp for svenskekronen: – Tviler sterkt på at det ville skjedd i Norge

Utenlandsk etterspørsel etter blant annet svenske eiendomsaksjer kan ha gitt svenskekronen medvind, tror makrostrateg.

Sara Midtgaard i Nordea Markets. Foto: Thomas Fure / NTB

Renteforskjellen mellom Norge og utlandet har lenge blitt trukket frem som en av årsakene til det kraftige kronefallet vi har sett de siste årene.

Samtidig har svenskene allerede kuttet styringsrenten to ganger i år, med utsikter om flere, uten at svenskekronen har hatt en svakere utvikling enn den norske.

Makro- og valutastrateg i Nordea Markets, Sara Midtgaard, tror noe av årsaken til det kan være at Sverige har mye børsnotert eiendom og andre muligheter utenlandske investorer enkelt kan få tilgang på.

– Når renteforventningene i Sverige falt mot slutten av 2023 og inn i 2024, så steg aksjekursen for børsnotert eiendom, og ga dermed «flows» inn til Sverige, sier hun til E24.

– Det har gitt medvind for den svenske kronen. Jeg tviler sterkt på at det samme ville ha skjedd i Norge, fastslår Midtgaard.

Valutaer handles i et marked der prisen – eller kursen – bestemmes av tilbud og etterspørsel: Når etterspørselen etter en valuta øker, vil prisen øke. Når utenlandske investorer flytter penger for eksempel til svenske eiendomsaksjer, vil det altså kunne styrke den svenske kronen.

– Tviler

I E24 denne uken sa finansforsker Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI at renteendringer forklarer «forbløffende lite» av endringer i valutakursen. Forvalter Olav Chen sa at man bør se til Sverige og viste til at svenskekronen har holdt seg bedre enn den norske på tross av renteforskjellen.

Mens kursen for norske og svenske kroner var relativt lik i mai da Riksbanken kuttet renten første gang, koster en euro denne uken henholdsvis rundt 11,4 svenske kroner og 11,8 norske.

Midtgaard sier at markedet for børsnotert eiendom er mye mindre i Norge.

– Det handler om at det rett og slett ikke er samme investeringsmuligheter for utenlandske investorer i Norge som det er i Sverige, og et mye mindre marked for børsnotert eiendom – som er et svært rentesensitivt marked, sier makro- og valutastrategen.

– Krever store forskjeller

I Norge er styringsrenten i dag på 4,5 prosent, noe den har vært siden dobbelthevingen i desember i fjor. Riksbanken har en styringsrenten på 3,25 prosent, etter å ha kuttet to ganger siden første kutt i mai.

Amanda Sundström, sjefstrateg i Skandinaviska Enskilda Banken (SEB), sier renteforskjeller ikke spiller så stor forskjell i det store bildet.

– Det krever ganske store forskjeller for å være meningsfylt. Men flere forhold styrer en valutakurs. I Sverige ser man nå for seg en sterkere vekst fremover, med investeringsmuligheter for utenlandske investorer, sier hun.

Hun viser til at Sverige fremover skal utstede mer statsobligasjonerstatsobligasjonerEn stat tar opp gjeld ved å utstede statsobligasjoner, som fungerer slik: De er et gjeldspapir som blir utstedt gjennom en auksjon med en fast løpetid, som typisk er på tre år, ti eller 30 år. Investoren som sitter på papiret, får utbetalt en fast rente på en bestemt dato, mens hele verdien (face value) blir betalt når løpetiden er over. Norge utsteder i liten grad statsobligasjoner siden vi finansierer budsjettunderskudd ved å bruke oljepenger, men staten låner blant annet for å ha en kontantbeholdning og finansiere utlån fra statlige institusjoner som Husbanken og Lånekassen. , som også kan tiltrekke seg et innrykk av kapital.

– I Norge ser det ut til at veksten vil øke neste år, men i privat næringsliv skapes det ikke like mange investeringsmuligheter for en utenlandsk investor, der veksten drives av offentlig sektor og høy aktivitet i olje- og gassektoren. Og gjeninnhentingen i boliginvesteringer og privat forbruk holdes tilbake av høy rente, sier sjefstrategen.

Sundström trekker også frem markedet i Sverige for børsnotert eiendom.

– Det er et større marked enn i Norge og er mer likvidlikvidEt likvid marked betyr at kjøp og salg kan skje raskt uten at det påvirker priser i stor grad. . Det er en god ting hvis du for eksempel er et stort hedgefond eller pensjonsfond. Det kommer til å bli bedre fremover, for det er sektoren i Sverige som har gått absolutt dårligst, sier hun.

Den svenske veksten neste år vil tiltrekke kapitalen, tror hun.

– Da er ikke rentedifferansen nok hvis en internasjonal investor skal velge mellom Sverige og Norge for investering, sier Sundström.

Høyere rente i USA

Norges Bank ventet lenger enn flere andre sentralbanker med å sette opp styringsrenten. Etter at både USA, eurosonen og Sverige har begynt å kutte renten, er vi nå nærme USA og har et høyere rentenivå enn de to sistnevnte.

Mens Norges Bank har en styringsrente på 4,5 prosent, er den fortsatt på intervallet 4,75–5 prosent i USA.

– USA har fortsatt et høyere rentenivå i enn i Norge, og så lenge dette er tilfellet, tror jeg dollar-dominansen vil være en viktig faktor som gjør at kronekursen fortsatt er svak, uavhengig av rentedifferansen mot eurosonen og Sverige, sier Midtgaard.