Egg, melk og brød til Høyesterett

Foto: Lars Martin Hunstad / E24

Det er neppe forbrukerne som tjener mest på kampen mot dagligvarekjedene.

Dette er en kommentar

Torsdag kom avgjørelsen fra Konkurranseklagenemnda: Dagligvarekjedenes samarbeid om overvåkning av hverandres priser er ikke lovlig, og gebyret på nesten fem milliarder kroner står fast.

Matvareprisene i dette landet er blitt vår felles fiende.

Dagligvarekjedene har «alle» imot seg. Vi har akkurat fått hodet over vannet etter dyrtid, men fortsatt overraskes vi av prisen på tomater og leverpostei. Det svir når handlekurven skal betales.

Vi har bare tre store aktører i landet, de har mye makt og konkurransen er for dårlig. Marginene deres er ikke store, men de har gigantiske volumer og de konkurrerer om kundenes gunst med «priskrig», kampanjer, medlemsklubber og bonuskort. Det er en jungel der ute.

I 2011 bestemte kjedene seg for å formalisere jakten på hverandres priser. Før dette brukte man mer eller mindre kreative metoder, det var uorganisert og ofte ble grupper med prisjegere sendt ut av butikker.

I desember 2021 slo Konkurransetilsynet ned på ordningen og varslet gebyr på 21 milliarder kroner. Denne ble justert ned til i underkant av fem milliarder i 2024. Kjedene anket til Konkurranseklagenemnda, og i dag falt altså avgjørelsen.

Tilsynet mener at måten kjedene har samarbeidet på, at det har vært så effektivt, øker sjansene for at de ikke setter ned prisene, nettopp fordi konkurrentene oppdager det så kjapt.

Samtidig har de også hele tiden oversikt over hva konkurrentene ikke har lave priser på, og kan fortsette å holde prisene høye på disse. Tilsynet mener dette har en kostnad for oss forbrukere.

På bakrommet i forkant av dagens avgjørelse har det foregått intense diskusjoner mellom partene.

Er det virkelig sånn at måten kjedene overvåker hverandres priser på fører til økte matvarepriser i Norge?

Er ikke prisjeger-ordningen bare en moderne variant av det kjøpmenn har gjort siden tidenes morgen? Å kikke på hva naboen selger eggene sine for?

Om dette strides de lærde.

Bokstavelig talt. Partene har hvert sitt kobbel av økonomer og eksperter, og det krangles om økonomisk teori og bruken av ulike økonomiske modeller.

Også rettslig er det nybrottsarbeid.

Alle tre kjedene har varslet at de vil anke vedtaket, noe som betyr at saken går videre til Lagmannsretten, ingen av partene har tenkt å gi seg.

Så hvem er vinnerne etter dommen på dagligvarebransjens dyreste dag?

Det er nok ikke deg og meg. Til det må det kraftigere tiltak til.

Kjedene vil uansett fortsette å se på hverandres priser, bare i mindre organisert form. Ingen kan nekte en gjeng Rema-ansatte tilgang til en Coop-butikk.

Samtidig fortsetter jakten på årsaken til de økte matvareprisene.

I mai ble matvarekjedene innkalt på teppet til statsminister Jonas Gahr Støre for å «forklare» seg. Regjeringen har også lagt frem flere tiltak for å få økt konkurranse og lavere priser.

Om det fungerer, gjenstår å se. Matvareprisene påvirkes i størst grad av varekostnader, driftskostnader og etterspørsel. Og så er det elefanten i rommet da: Importvernet. Meningsfullt lavere priser får vi først om politikerne tørr å gjøre noe med egne tollmurer. Men dit tør få politikere å gå.

Enn så lenge er det partenes advokatfirmaer som er de største vinnerne. Nå vil saken gå videre til lagmannsretten, og den har potensial til å gå helt til Høyesterett.

Det er bare å skru opp timeprisene, handlekurven må jo betales.