Egentlig het han André

Helst vlle han være en styrtrik vestkantfyr som kunne bo på de største suitene og velte seg i luksus.

Han skaffet seg ny identitet, iførte seg dyre designerklær og svindlet til seg enorme summer fra de rikeste i Norge, Sverige og Danmark.

Totalt uten skrupler.

Over flere tiår var han usedvanlig aktiv som kriminell. En ensom ulv og kriminell turbo med en konstant lengsel etter penger og med stadig villere ideer for å skaffe seg dem.

Foto: Privat, Harald Nygård og politiet

Det skulle gå hardt ut over alle som ble utsatt for ham.

– Denne historien er så vanvittig, og samtidig så ukjent for offentligheten, at jeg måtte gripe fatt i den, sier filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen.

Han har laget dokumentarserien «Fantomet Philip» som kommer på NRK 22. mai.

←Ulrik Imtiaz Rolfsen

Regissør

– Det skjedde noe på ungdomsskolen som kan ha gitt ham en boost.

Det sier Gaute Virik, som på 70-tallet gikk sammen med André både på St. Sunniva barneskole og Kristelig Gymnasium ungdomsskole (KG).

– André vant en Lada til 60.000 kroner i et Røde Kors-lotteri, som han så solgte for 50.000.

Det var mye penger den gangen, og skal ha gitt ham en liten smak av rikdom. Ifølge klassekompisene elsket André følelsen av å ha penger mellom hendene.

– Han kjøpte seg blant annet klær, en fin klokke, en luftpistol og en tennisracket, selv om jeg ikke tror han spilte noe særlig tennis. Han ville nok bare gå med den under armen for å se ut som en rikmannssønn, forteller Andreas Dahl, som også gikk i klassen.

André (til venstre) og Andreas. Foto: Privat

André, som hadde vokst opp under relativt enkle forhold, med foreldre og to søsken på Haugerud, virket svært fascinert av de mer bemidlede i samfunnet.

– Han var opptatt av skipsreder­arvingen Niels Stolt-Nielsen, som ble fraktet til skolen av en privatsjåfør da vi gikk på barneskolen, forteller Gaute.

KG, der de gikk på ungdomsskolen, beskriver de som en «sosseskole» med tydelig klespress. Millet-jakke, Levis-bukse, Isba-støvler.

André ville ha alt sammen.

– Men det var absolutt ikke fritt frem hjemme hos dem for å skaffe seg slikt på uærlig vis. Moren var ganske streng, og én gang hun fant ut at André hadde stjålet noen viskelær hos NorliBokhandler-kjede., måtte han bli med henne tilbake til butikken for å be om unnskyldning og levere dem tilbake, forteller Gaute.

At han hadde stor respekt for moren sin, fikk kompisene særlig merke den gangen André hadde stjålet penger av dem i forbindelse med en sommerjobb.

– Det var først da vi truet med å si det til moren, at vi fikk pengene tilbake, forteller Gaute.

←Gaute Virik

Barndomsvenn

Andreas beskriver påfunnene til André som relativt uskyldige i starten. Som å snike seg inn på Konserthuset ved å si at han var sønnen til dirigenten Mariss Jansons, og oppsøke ulike firmaer og få gratis reklamemateriell som han sa de skulle lodde ut.

– Det var gøy å henge med André, for det skjedde alltid så mye rundt ham. Han var oppfinnsom og kreativ, og fant på mye rart.

Men påfunnene ble drøyere og drøyere. Og etter hvert over kanten, opplevde kameratene.

– Under Operasjon DagsverkOperasjon Dagsverk (OD) er en årlig hjelpeaksjon for norsk skoleungdom som organiseres av Elevorganisasjonen (EO). Tanken bak OD er at ungdommer i Norge skal gi en dag av sin utdanning og jobbe slik at ungdommer andre steder i verden skal få muligheten til å få en utdanning. fant han på at vi skulle oppsøke blinde folk og selge dem blanke ark istedenfor andelsbevisene vi hadde fått av skolen. Dermed kunne han selge de virkelige andelsbevisene og ta av pengene selv, forteller Andreas.

←Andreas Dahl

Barndomsvenn

Allerede som 14-åring snakket André om å bli en «gentlemanstyv» – men uten Robin Hood-ambisjoner om å gi noe tilbake til andre.

– Han var ganske smart, men ikke interessert i å legge ned noen innsats i skolen. Han ville ha quick fix og jukset på de fleste prøver. Men han ble faktisk med oss på å jobbe med rydding av skog i sommerferien i tre år, sier Andreas.

Kompisgjengen jobbet i skogen for faren til Gaute.

Fra venstre: Andreas, Gaute, Guttorm og André. Foto: Privat

Selv om Andreas og Gaute er blant dem som er mest sammen med André i denne perioden, ser de ikke på ham som en ordentlig venn.

– Han var veldig overfladisk og lot egentlig ingen komme helt innpå seg, sier Andreas i dag.

Etter ungdomsskolen mister de kontakten. André begynner på en annen videregående skole enn de andre – Lambertseter på Oslos østkant.

Han går på allmennfaglinjenDagens navn er studiespesialisering. og fremstår som en av de mest velkledde på skolen. Gjerne i V-genser og skjorte, og med Lacoste og Jean Paul blant favorittmerkene. Alltid velstelt og ordentlig.

Klassekameraten Morten Rønseth husker ham som behagelig å snakke med.

– André hadde en veldig rolig stemme og gjorde egentlig ikke så mye ut av seg. Han oste selvtillit, virket veldig overbevisende og snakket alltid som om han hadde autoritet, sier Morten, og legger til:

– I starten synes jeg også at han virket ærlig og oppriktig.

←Morten Rønseth

Klassevenn fra videregående

De er en guttegjeng som er mye sammen med André på skolen, men aldri på fritiden. De synes det er vanskelig å bli ordentlig kjent med ham, for han sier sjelden noe om seg selv.

Men etter hvert skjønner de at André har et annet forhold til loven enn dem.

– Han fortalte om en sydentur, der han konstruerte et innbrudd på hotellrommet. Han meldte at det hadde forsvunnet 100 dollar og 50 musikkassetter, slik at han skulle få forsikringspenger, forteller Morten.

Dette er bare ett tilfelle av en rekke forsikringssvindler guttene får høre om i løpet av de tre årene på Lambertseter. En gang skal han ha dumpet en moped i sjøen og meldt den stjålet.

Da Morten prøver å konfrontere ham, får han et skuldertrekk tilbake.

– Han sa enkelt og greit at forsikringsselskapene har så mye penger, så han fortjener det mer. Det virket som han var helt blottet for samvittighet, sier Morten.

André gjør det greit i fagene på skolen, han fester ikke spesielt hardt i russetiden og har ikke høyt fravær, slik klassekameratene husker det. Den villeste historien fra videregående handler om norskeksamen i tredje klasse.

Det er usikkert om handlingene hans skyldes et behov for spenning eller ønske om en sekser i norsk, men dette er hva André fortalte til Morten Rønseth etter eksamen:

– Han hadde levert sin oppgave ganske tidlig og deretter tatt en taxi ned til Universitetsbiblioteket, der han fant en tilsvarende oppgave om samme tema. Så skrev han en ny besvarelse på innføringspapirer han hadde tatt med seg og tok taxi tilbake til skolen. Der sa at han dessverre hadde kommet i skade for å levere fra seg kladden. Dette var det han egentlig skulle levert. Det ble godtatt.

Få uker senere er elleve års skolegang over. Etter hvert skal klassekameratene begynne å studere, men André har helt andre planer. Planer som skal få eksamensjuks og forsikringssvindel til å fremstå som uskyldige rampestreker.

Det innebærer blant annet å skifte navn – til en identitet som gjør ham fryktet og beryktet også utenfor landegrensene.

Som storsvindler, kidnapper og voldsmann. Med noen av Skandinavias rikeste som skrekkslagne ofre.