7 hours ago
5
Den endeløse sagaen om nordmenns adgang til sykehusbehandling i andre EØS-land kan bli enda lenger. Eller er den borte for godt? Dommen som falt i EFTA-domstolen onsdag ga i hvert fall ingen avklaring på de materielle spørsmålene i saken.
I stedet ble søksmålet ESAs søksmål mot Norge avvist, og det på et prosessuelt grunnlag som ikke engang var anført fra norsk side.
Kjernen i saken er at ESA har hatt innvendinger særlig mot de ordningene Norge har for såkalte fristbruddspasienter, og for pasienter med behov for helsehjelp som ikke tilbys i i Norge. ESA tok opp saken på eget initiativ så langt tilbake som i 2009.
Opp gjennom årene har ESA kommet med to grunngitte uttalelser, der de argumenterer for at Norge bryter EØS-avtalen på disse punktene, fordi staten ikke i tilstrekkelig grad dekker utgiftene til slike behandlinger i andre land.
Frem og tilbake
Den første grunngitte uttalelsen kom i 2017, og etter dialog med norske myndigheter, ledet dette til søksmål for EFTA-domstolen i 2019.
Søksmålet førte til at Norge justerte reglene, men i 2022 kom ESA med nok en grunngitte uttalelse om traktatbrudd. Nye runder med kontradiksjon overbeviste ikke ESA, som i 2023 valgte å gjenoppta traktatbruddprosessen fra 2019.
Les: ESA opprettholder søksmålet mot Norge i sykehussaken
I fjor vår kom det så omsider til muntlige forhandlinger i EFTA-domstolen. Dermed var det bare å lene seg tilbake og vente på fasit. Trodde man. For onsdag, snaut 14 måneder senere, kom dommen: «The application (...) sought by ESA must be dismissed as inadmissible as those complaints do not satisfy the procedural requirements».
Ble ikke anført
Det prosessuelle problemet er, i følge domstolen, at ESA i stevningen har gått utenfor det som ble anført i de grunngitte uttalelsene. De grunngitte uttalelsene, og statenes tilsvar til disse, er en sentral del av kontradiksjonssystemet i EØS-prosessen.
Lotte Tvedt fra Regjeringsadvokaten førte saken i EFTA-domstolen. (Foto: Ole Berg-Rusten/NTB)
Etter en omfattende sammenligning av tekstene konkluderer domstolen blant annet med at «ESA (...) shifts its perspective from a general assessment of how difficult it is for patients to actually benefit from their EEA law rights in the Supplementary Reasoned Opinion to specific assessments of a technical character in the application». Og dermed kastes altså hele saken over rekka.
– Var dette noe som i det hele tatt ble anført av Norge?
– Nei, det var ikke en eksplisitt anførsel fra Norge, før spørsmål ble reist av presidenten i forkant av den muntlige høringen. Vi mente på noen punkter at ESAs anførsler var lite konkretisert og vanskelig å følge, men påsto ikke avvisning, sier Lotte Tvedt fra Regjeringsadvokaten.
– Sentralt at rammene følges
Selv om Norge ikke får noe eksplisitt grønt lys for ordningene, så får Norge altså heller ikke det motsatte – og ESA dømmes til å betale statens fulle sakskostnader.
– Det er positivt at EFTA-domstolen konsekvent håndhever kravene som gjelder for ESAs fremgangsmåte i traktatsbruddsaker. Gjennom den formaliserte dialogen med ESA i forkant av at søksmål eventuelt uttas, skal statene kunne forstå hvilket regelverk som angripes, og på hvilket grunnlag. Slik får man blant annet både mulighet til kontradiksjon, og en reell mulighet til å vurdere om det er grunnlag for å eventuelt gjøre endringer i nasjonal rett. Også i prosessen for EFTA-domstolen er det sentralt at rammene for saken følges, sier Tvedt.
Informasjonssjef i ESA Jarle Hetland sier de tar avgjørelsen til etterretning, og vil lese den grundig for å vurdere hva som skal skje videre.
– Er det aktuelt å reise saken på nytt?
– Det er det for tidlig å si noe om, sier Hetland.
English (US)