EFTA-domstolen: Norske domstoler kan saksøkes om de bommer på EØS-retten

Utgangspunktet i norsk rett har alltid vært at man ikke kan kreve erstatning for tap man er påført av en påstått uriktig, rettskraftig dom. Det åpnes ikke for omkamp.

EU-domstolen har imidlertid åpnet for at borgere likevel kan holde staten erstatningsansvarlig for uriktige dommer, i visse tilfeller. Et sentralt vilkår er at dommen utgjør et åpenbart brudd på EU-retten. Dette kalles Köbler-doktrinen, og har eksistert i over 20 år.

Saken EFTA-domstolen nå har avgjort, gjelder spørsmålet om denne doktrinen også gjelder i EØS-landene. Dette har norske myndigheter motsatt seg, under henvisning til norske domstolers uavhengighet, og den fundamentale forskjellen på EU-medlemskap og EØS-avtalen.

Tapte og tapte igjen

Bakgrunnen for saken er føljetongen om den såkalte Dartride-tvisten. Taxi-gründeren Roger Pettersen hadde laget en slags drosje-app, men ble nektet taxiløyve av Oslo kommune. Han saksøkte derfor kommunen for brudd på EØS-retten.

Denne saken tapte han, fordi domstolene mente man ikke kunne rette et slikt EØS-søksmål mot kommunen, kun mot staten. Etter å ha tapt hele veien til Høyesterett startet Dartride søksmålet på nytt, denne gangen mot staten, slik domstolene hadde lagt til grunn at var riktig. Men da var det gått så lang tid at saken ble avvist som foreldet.

Dermed startet tredje runde, og årsaken til at saken nå er blitt en prinsippsak: Dartride har nå saksøkt staten for tapet selskapet mener seg påført av at domstolene i den første runden, etter selskapets syn, tok feil i EØS-retten.

Flyttet til Eidsivating

For å krydre saken ytterligere, er nåværende EFTA-dommer Michael Reiertsen en av dommerne som avsa den påstått ansvarsbetingende dommen i Borgarting lagmannsrett.

Oslo tingrett ga for halvannet år siden staten, under tvil, staten medhold i at det ikke er anledning til å anlegge noe slikt søksmål. Tingretten oppsummerte problemstillingen slik:

«I dom fra EU-domstolen C-224/01 (Köbler) fastsatte EU-domstolen at EU-statene, på visse vilkår, kan bli erstatningsansvarlig for rettsavgjørelser som strider mot EU-retten. EU-domstolens avgjørelser er ikke bindende for norske domstoler. Spørsmålet i vår sak er om prinsippene for statenes erstatningsansvar for rettsavgjørelser som ble fastsatt i Köbler, likevel gjelder etter Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, og at søksmålet derfor skal fremmes til tross for begrensingene i domstolloven § 200 tredje ledd.»

Svaret var altså nei, mente tingretten, domstolloven skulle ikke tolkes innskrenkende. Dartride anket, og ettersom temaet er om Borgarting lagmannsrett har pådratt staten erstatningsansvar, ble saken flyttet til Eidsivating lagmannsrett. Eidsivating har i saksforberedelsen bedt EFTA-domstolen om en rådgivende uttalelse, og det var denne som kom torsdag.

Avviser argument om norsk uavhengighet

I det skriftlige innlegget til EFTA-domstolen, fremhevet norske myndigheter at EFTA-domstolens avgjørelser i foreleggelsessaker, i motsetning til EU-domstolens, kun er rådgivende. Domstolene har heller ikke noen plikt til å be om EU-domstolens råd. Et slikt system korrelerer ikke med at staten skal kunne holdes økonomisk ansvarlig for feilaktige EØS-avgjørelser i domstolene, mente staten.

Dette er EFTA-domstolen ikke enig i. I dommen, der professor Ola Mestad er norsk dommer i Michael Reiertsens habilitetsfravær, skriver domstolen:

«Som ESA og Kommisjonen bemerket i rettsmøtet, ville det oppstå et betydelig hull i beskyttelsen av rettighetene som enkeltpersoner har etter EØS-retten, dersom prinsippet om statlig erstatningsansvar ikke omfattet brudd på EØS-retten begått av en domstol som dømmer i siste instans.»

Og videre:

«Den norske stat og Islands regjering har videre anført at statlig erstatningsansvar for avgjørelser truffet av nasjonale domstoler, bare gir mening i en rettsorden med føderale kjennetegn, slik som EUs rettsorden. Dette argumentet må imidlertid avvises. Nasjonale domstoler har kompetanse til å avgjøre krav om statlig erstatningsansvar, og det å holde staten ansvarlig for domstolenes avgjørelser innebærer derfor ikke å plassere EFTAdomstolen i en hierarkisk overordnet posisjon i EFTA-statenes nasjonale rettsorden.

(...)

Heller ikke noen av de andre anførslene som er fremsatt om domstolenes uavhengighet og autoritet, kan føre frem.»

– EFTA-domstolen mener at det EØS-rettslige erstatningsansvaret også omfatter avgjørelser fra nasjonale domstoler i EFTA-statene i siste instans. EFTA-domstolen var altså ikke enig med Norge og de andre EFTA-statene i at forskjellene mellom EØS-avtalen og EU-traktatene tilsier at erstatningsansvarets rekkevidde også er forskjellig. Dette er en av flere saker som reiser vanskelige spørsmål knyttet til slike forskjeller – i dette tilfellet at domstolene i EFTA-statene er uavhengige, mens de nasjonale domstolene i EU-statene er bundet av dommer fra EU-domstolen. Saken fortsetter nå for Eidsivating lagmannsrett, sier Ida Thue fra Regjeringsadvokaten.

– Skjønner ikke strategien

At staten kan holdes ansvarlig for EØS-feilaktige rettsavgjørelser, betyr imidlertid ikke at det er enkelt å vinne frem. EFTA-domstolen legger til grunn at slikt ansvar bare «unntaksvis» er aktuelt, der domstolen «åpenbart» har brutt gjeldende EØS-rett. Terskelen ligger altså høyt. 

– Resultatet er som forventet – EFTA-domstolen følger EU-domstolens tilnærming i Köbler-dommen fullt ut, sier professor Halvard Haukeland Fredriksen (UiB).

– Samtidig skjønner jeg virkelig ikke hvilke strategiske betraktninger som ligger til grunn for statens argumentasjon for EFTA-domstolen i denne saken. Vi står i en situasjon hvor statsråder reiser i skytteltrafikk til Brussel for å minne EU på at EØS-avtalen er mye mer enn en ordinær handelsavtale, og at EU derfor bør behandle oss på likefot som unionens egne medlemsland når det kommer til sikkerhet og beredskap, vaksinesamarbeid og mulige beskyttelsestiltak mot Trumps tollmurer. Og så argumenterer altså staten samtidig med at det er «fundamental differences» mellom EØS-retten og EU-retten, og at det derfor må aksepteres at erstatningsvernet er dårligere i EFTA-pilaren i EØS enn det det er i EU. Og det i et spørsmål som har svært liten praktisk betydning, som følge av den høye terskelen for ansvarsgrunnlaget. Staten burde tvert imot benyttet anledningen til å vise EU-kommisjonen at vi faktisk mener at EØS-avtalen etablerer «a special relationship» mellom EFTA-statene og EU. Det ville vært lavthengende frukt, sier Fredriksen.

EFTA-domstolens avgjørelse finner du her.