1 hour ago
2
- En bygård på Grünerløkka markedsføres som «leilighetshotell» på flere utleieplattformer. Siden 2022 har Oslo kommune sett en enorm økning i varsler om slike bygårder.
- Selskapet Dinbnb står bak utleien. Selskapet har tidligere fått tvangsmulkt i Bergen for ulovlig hotelldrift med 350 gjester på åtte måneder.
- Nylig lanserte regjeringen en veileder for kommuner som vil slå ned på «skyggehoteller».
«Konstant gjennomtrekk av ukjente personer i et område som ellers er et boligstrøk.»
Slik beskriver en anonym avsender bygården i et varsel til Oslo kommune i begynnelsen av mai.
Avsender kaller seg «berørt nabo» i en e-post, men E24 kjenner ikke vedkommendes identitet.
Innsenderen mener Kirkegårdsgata 1 på Grünerløkka brukes «utelukkende til kommersiell korttidsutleie/hotellvirksomhet» - selv om bygården er regulert til bolig.
Leilighetene er markedsført på flere kjente utleieplattformer for kortidsutleie.
På Booking.com står bygården oppført som «Løkka suites», mens den kalles «Dinbnb Apartments Grunerlokka» på både Airbnb og Hotels.com.
Hos sistnevnte omtales den som et «leilighetshotell i sentrum».
Utleieren, Dinbnb, har over 70 brukeranmeldelser for bygården hos Airbnb, som går helt tilbake til august 2024.
E24 har vært i kontakt med daglig leder for Dinbnb AS, Jonas Tillung Fredriksen, og styreleder Emil Harloff.
De ønsker ikke å svare på E24s spørsmål eller kommentere saken, men henviser til eieren av bygget.
Siden E24 tok kontakt, har selskapet også fjernet nettsiden sin.
Jonas Fredriksen og Emil Harloff har tidligere fortalt Bergens Tidende at de forvalter rundt 130 boliger i Oslo og Bergen, skriver avisen. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen / Bergens Tidende350 gjester på åtte måneder
Fredriksen og Harloff står også bak selskapet Dinbnb Homes AS som eier flere adresser i Bergen.
I juli 2025 besluttet Bergen kommune at deres utleie av et trehus i Bergen sentrum var hotelldrift, og ila selskapet tvangsmulkt.
Bakgrunnen var et tilsyn som viste at 350 gjester hadde bodd i eneboligen de siste åtte månedene av 2025.
Ifølge Bergen kommune er bruken av bygget nå rettet.
Ringeklokkene til bygården på Grünerløkka i Oslo. Foto: Adrian NielsenEierne av selskapet eier flere boliger og leiligheter i Bergen, enten privat eller gjennom Dinbnb Homes.
Kommunen opplyser til E24 at de har gjennomført en befaring på to av disse eiendommene og bedt eierne om å oppgi dokumentasjon på omfanget av korttidsutleien.
På en tredje eiendom eier de tre boligseksjoner i en bygning. Kommunen opplyser at de har åpnet en ulovlighetssak på adressen, men at saken ikke er avsluttet.
Huseier: «vanlig boligutleie»
Bygården i Kirkegårdsgata 1 i Oslo eies av selskapet Daimyo. Daglig leder Espen Aubert skriver i en SMS til E24 at bygget aldri har vært tiltenkt som hotell.
«Vi har ikke leid ut til noen som skal drive hotelldrift, men vanlig boligutleie», skriver han.
Espen Aubert CEO for investeringsselskapet Daimyo.
Han sier avtalen ble sagt opp med Dinbnb før jul og at leilighetene nå skal selges. Salget vil begynne allerede før sommeren i år, sier han.
Leilighetene er regulert til boligformål, opplyser Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo.
Det er eier av bygget som er ansvarlig for bruken, sier seksjonsleder, Astrid Fagertun.
– Vi har fått inn en sak på den adressen, så den vil nå fordeles etter en prioritering.
Hun sier PBE får inn «veldig mange saker», men at de mulige ulovlige hotellene prioriteres høyt.
– Negativ utvikling
Siden 2022 har Oslo kommune sett en enorm økning i antallet ulovlighetssaker innenfor hyblifisering, korttidsutleie og leilighetshotell/«skyggehotell» som blir behandlet i PBE.
I 2022 behandlet etaten 5 slike saker. I 2025 var tallet 93.
Frem til mai 2026 har PBE opprettet 20 saker, og nylig fått et tips om 31 nye leiligheter, opplyser etaten.
– Vi ser at det er en negativ utvikling.
Foto: Adrian Nielsen– Når det er en type hotelldrift, stilles det andre tekniske krav til bygget etter teknisk forskrift. Det handler blant annet om brannrisiko, forteller Fagertun.
Hun opplyser at mange av varslene også kommer fra naboer som opplever «skyggehotellene» som negative for bomiljøet.
Fagertun understreker at problemet ikke er korttidsutleie i seg selv, men når den blir så omfattende at det er snakk om en bruksendring fra bolig til næringsvirksomhet.
Dette er søknadspliktig.
– Hvor går grensen?
– Det er utrolig vanskelig å svare på, men det er en konkret vurdering i hver sak, sier Fagertun.
Hun viser til at regjeringen lanserte en veileder til kommunene i mars.
– Den inneholder veldig mange momenter, som vi lener oss på når vi gjør våre vurderinger, sier Fagertun.
EU på ballen
Ifølge kommunaldepartementet har plan- og bygningsloven virkemidler for å slå ned på boliger «som i praksis fungerer som ‘skyggehoteller’ i boligområder».
Dette innebærer blant annet påbud om retting og tvangsmulkt. I departementets veileder til kommunene trekkes det frem flere momenter kommmunene kan lene seg på.
Dette er momentene
En bygning kan brukes til det formålet og på den måten det er gitt tillatelse til.
Dersom den skal brukes på en annen måte, krever det søknad og tillatelse til bruksendring, skriver regjeringen i sin veileder fra mars.
Blant kjennetegnene kommunen kan se etter er:
- Formålet og karakteren av bruken: Fremstår bruken som et hjem, eller som et kommersielt overnattingstilbud?
- Intensitet: Hyppighet, varighet og om bruken skjer løpende og systematisk.
- Profesjonalisering: Markedsføring, bookingsystemer og tilleggstjenester som for eksempel renhold, nøkkelutlevering og resepsjon/kundestøtte.
- Virkninger: Trafikk, støy og ulemper som går utover det som er forventet i et boligområde.
- Tilrettelegging: Fysiske endringer eller annen tilpasning som tilrettelegger for mer gjennomstrømming
I mars sendte EU-kommisjonen lovforslaget «Affordable Housing Act» på høring. En sentral del av reglene retter seg mot boligspekulering og korttidsutleie.
Forslaget er ventet mot slutten av 2026, og regjeringen har opplyst at dette direktivet kan bli relevant for Norge.
English (US)