Den sterke rubelen, drevet av høye oljepriser på grunn av krigen i Midtøsten, skaper utfordringer for andre russiske næringer.
- Rubelen er den valutaen som har styrket seg mest mot dollaren i andre kvartal, til det sterkeste nivået siden 2023.
- Oppgangen drives av høye oljepriser knyttet til krigen i Midtøsten og økt handel med Kina.
- Olje- og gasseksport bidrar med rundt en femtedel av Russlands budsjettinntekter.
- Putin kaller den sterke rubelen et «trist» problem som rammer russiske eksportbedrifter og svekker konkurranseevnen.
Siden USA og Israel gikk til krig mot Iran for tre måneder siden har rubelen styrket seg over åtte prosent til det sterkeste nivået mot dollar siden 2023.
I samme periode har oljeprisen steget over 17 prosent. Selv om den har kommet noe ned fra de høyeste nivåene i takt med håp om fredsavtale, ligger den fortsatt rundt 20 dollar høyere enn før krigen på i underkant av 92 dollar fatet.
Olje- og gasseksport bidrar med rundt en femtedel av Russlands budsjettinntekter.
Rubelstyrkingen skjer til tross for at krigen i Ukraina ruller videre og tapper den russiske økonomien for ressurser.
Les også
Peter Warren går motstrøms med kryptosatsing
Rubelen svekket seg dramatisk i en kort periode da sanksjonene mot Russland ble innført i etterkant av invasjonen av Ukraina i 2022.
Den russiske sentralbanken innførte kapitalkontroll rett etter krigen startet, samtidig som import av varer ble gjort svært vanskelig grunnet sanksjoner.
I tillegg begynte Putin å kreve betaling for råvarer i egen valuta.
Skyhøy rente
I tillegg til oljeprisoppgangen, har rubelen fått medvind fra en overraskende forlengelse av USAs sanksjonsfritak for deler av russisk olje som ble annonsert 18. mai, skriver Reuters.
Økende handel med Kina, som hovedsakelig foregår i rubel og Kinas valuta yuan for å komme utenom vestlige sanksjoner, bidrar også.
Renten i Russland gjør det heller ikke lettere. For tiden ligger den på 14,5 prosent for å få bukt med en inflasjon på 5,6 prosent, ifølge sentralbanken.
– Tar livet av kornhandelen
Selv om Russlands oljeinntekter har fått et løft av Iran-krigen, har den påfølgende styrkingen av valutaen rammet andre eksportvarer som står sentralt i Russlands økonomi, som jern, stål, kunstgjødsel og hvete, skriver Financial Times (FT).
Mange russiske bedrifter ber nå myndighetene og sentralbanken bremse styrkingen, som demper eksportørenes fortjeneste og svekker konkurranseevnen, ifølge Reuters.
I en tale i mai beskrev Putin den sterke rubelen som et av de «triste» problemene økonomien står overfor, skriver FT.
– Vi ser at valutakursen rett og slett tar livet av den russiske kornhandelen akkurat nå, sier Masha Belikova, analytiker i Fastmarkets Agricensus i Ukraina til avisen.
Matunntak og norsk handel
Russiske korneksportører strever med å sette prisene på nivåer som vil være lønnsomme uten at de mister konkurranseevne.
Mat er i hovedsak unntatt sanksjoner, så denne handelen fortsetter til tross for krigen.
EU har imidlertid ilagt ekstra toll på en del jordbruksvarer fra Russland i løpet av 2024 og 2025, for å svekke landets krigsevner. I Norge jobbes det med å innføre det samme.
Hittil har flere norske lakseoppdrettere fortsatt å kjøpe landbruksråvarer til fiskefôr fra Russland, men på grunn av tolløkningen fases det nå ut.
Det Norge kjøper mest av fra Russland er imidlertid villfanget fisk.
Ukrainas ambassadør i Norge Gavrysh Oleksiy har oppfordret alle norske virksomheter til å avslutte handelen med Russland, fordi det risikerer å bidra til å finansiere Russlands evne til å opprettholde krigen mot Ukraina.

53 minutes ago
2











English (US)