Dovrefjell tiner fra innsiden

Klimaendringene gir en tvist på Eidsvoll-erklæringen fra 1814: «Enige og tro til Dovre faller».

Men evige Dovre faller ikke. Det tiner innenfra.

Fjellsider kan rase ut og skiparadis bli borte når permafrosten nå forsvinner i Europas høyfjell.

Det viser en internasjonal studie som ble publisert tirsdag.

Tar tempen på fjellet

De siste årene har kraftige boremaskiner vært i sving ved Galdhøpiggen og Dovrefjell. Det kunne lignet boring etter olje.

Men det er forskere som har boret etter sikre tegn på klimaendring: De tar tempen på permafrosten langt under bakken - områder der temperaturen ikke stiger over 0 grader celsius i løpet av to år.

Etter å ha sammenlignet målinger de siste 30 årene fra Svalbard i nord til Sierra Nevada i Spania lengst sør har forskerne svaret klart.

Permafrosten i Europas høyfjell varmes opp og forsvinner. Det skjer raskere enn forskerne har trodd og like raskt som i arktiske strøk nord i Sibir og Canada.

– Denne permafrosten er mange steder flere tusen år gammel. Nå tiner den i løpet av 10–20 år i en ganske stor skala, sier seniorforsker og permafrostekspert Ketil Isaksen ved Meteorologisk institutt til NRK.

Isaksen har ledet arbeidet med forskningsstudien sammen med forskere ved WSL Institute for Snow and Avalanche Research SLF i Davos i Sveits.

Studien, som blir publisert denne uka i tidsskriftet Nature Communications, er langt mer omfattende enn i tidligere studier.

– Det mest overraskende er at permafrosten i høyfjellet nå varmes opp like raskt som i Arktis. Ti meter under overflaten er fjellsider og fjellområder flere steder opp mot én grad varmere enn de var for et tiår siden, sier Ketil Isaksen.

Sommerskisenter kan bli stengt

I mange år har Galdhøpiggen sommerskisenter vært et paradis for norske toppalpinister.

Her har de kunnet trene både tidlig på våren og sent på høsten.

Skibakken ligger rett ved området på Juvassflya der forskerne har funnet at permafrosten tiner. Om ikke lenge kan sommerskisenteret måtte stenge for godt.

– Vi er vel ikke helt overrasket over dette. Vi har sett tegnene en stund. Særlig etter 2006 så har det gått fort, sier Per Arne Vole, styreleder i Galdhøpiggen sommerskisenter.

Faren hans startet sommerskisenteret på 80-tallet. De siste årene har de vært nødt til å produsere snø i stor stil og dekke til snøen med spesiallagde duker for å få snøen til å vare gjennom sommersesongen.

At permafrosten tiner har de alt merket på mer telehiv på høyfjellsveien og på at husene som er bygd på 22 meter lange stålpæler ikke lenger står støtt.

– Det er mange kilometer med stålrør som står nedi bakken. De skulle vare til evig tid. Men når det tiner opp igjen, så blir det enda større utfordringer med husene.

Nå risikerer de å miste levebrødet for godt, men håper å holde det gående så lenge som mulig.

– Blir du lei deg?

– Det er jo dette vi har levd av, da. Så absolutt, vi blir jo det. Men det går nok ikke an å tenke for mye på det. Det er bare å kjempe på så lenge det går. For enden kommer. Det er bare å prøve å forlenge den lengst mulig sier Per Arne Vole.

Skredfare i turistmagneter

Millioner av turister valfarter til Alpene hvert år for å stå på ski, går tur eller klatre.

Permafrosten har holdt disse fjellene sammen i tusener av år.

Når permafrosten i tiner blir jord- og steinmassene i de stupbratte fjellsidene mer ustabile og skredfaren øker.

– En del populære sommerstier og klatreruter i Europa er nå stengt permanent, fordi hyppigheten av steinsprang og ustabile fjellsider i disse områdene har blitt en økt risiko, sier Isaksen.

Rask endring på Dovrefjell

Forskerne har analysert data fra 14 hull i norske fjellområder, inkludert Svalbard. To av områdene er ved Juvvasshøe i Jotunheimen og på Dovrefjell.

Da de første målingene på Dovre startet for over 20 år siden, gikk endringene nokså langsomt.

Men når permafrosten tiner og all isen i bakken etter hvert har smeltet, stiger temperaturen raskt.

– I ett av borehullene på Dovrefjell var den gjennomsnittlige temperaturstigningen på 8,5 meters dybde på hele 1,8 °C i perioden 2013 til 2022, sier Isaksen.

I noen områder forskerne har undersøkt er grensen for permafrost minst 100 m høyere over havet nå enn for 10–20 år tilbake.

– Det at permafrosten nå trekker seg høyere opp i fjellet vil gjøre jordsmonnet fuktigere og påvirke vegetasjonen i stor grad, sier Ketil Isaksen.

Selvforsterkende effekt

Det er den globale oppvarmingen som er årsaken til at snø og is smelter og permafrost tiner.

Det har lenge vært kjent at permafrosten på tundraen i Arktis tiner, som i Sibir og Canada. Da frigjøres den kraftige drivhusgassen metan sammen med CO₂.

Dette forsterker den globale oppvarmingen ytterligere.

At isbreene krymper har forskerne også visst lenge. Og når permafrosten tiner i høyfjellet blir også dette selvforsterkende, forklarer Isaksen

– Når snøfonnene og isbreene trekker seg tilbake, går opptiningen raskere og raskere. I løpet av noen få tiår nå så endrer vi hele den frosne delen av jorda, sier seniorforsker Ketil Isaksen.