Dokumenter: Syrisk etterretning kartla journalister i utlandet

Av Ali Ibrahim (SIRAJJournalist i avisen Syrian Investigative Reporting for Accountability Journalism), Mohammad Bassiki (SIRAJJournalist i avisen Syrian Investigative Reporting for Accountability Journalism), Selma Mhaoud (OCCRPJournalist i Organized crime and corruption reporting project), Shaya Laughlin (OCCRPJournalist i Organized crime and corruption reporting project), David Kenner (ICIJJournalist i International Consortium of Investigative Journalists) og Eiliv Frich Flydal (VG)

To måneder før det syriske regimets kollaps og diktatoren Bashar Al-Assads flukt til Moskva i desember, startet Direktoratet for etterretning en operasjon mot journalister bosatt i Europa.

Etterretningstjenesten er beryktet for å torturere folk for å få ut informasjon. Både Assad og en rekke ansatte i organisasjonen er under internasjonale sanksjoner.

Nylig fikk journalister adgang til de forlatte kontorlokalene i Damaskus. Der lå en mappe med dokumenter som viser at regimet startet overvåking av journalister etter avsløringer om hvordan Assad-regimet fikk kjøpe svenske lastebiler til militær bruk – tross omfattende sanksjoner.

Foto: Syrisk propagandavideo, faksimile fra OCCRP

Dokumentene, som fokuserer på avsløringen og utpeker konkrete journalister som mål for etterretning, er delt med VG og flere andre samarbeidspartnere.

Regimet bidro selv med bevisene: Propagandavideoer på den statlige TV-kanalen SANA viste lastebiler produsert av Scania i svenske Vimmerby som fraktet stridsvogner og soldater i Syria. Et bilde av Assad som «pekte vei» var limt inn øverst i hjørnet.

Da journalister fra avisen Syrian Investigative Reporting for Accountability Journalism (SIRAJ) og Organized crime and corruption reporting project (OCCRP) avslørte smutthullene i sanksjonsregimet mot Syria i september i år, krevde svenske politikere nye tiltak fra EU for å hindre mer eksport.

Slik ble lastebilene fraktet fra Sverige til Syria. Foto: Kart og faksimile, OCCRP

Etterretningsoperasjonen mot de navngitte journalistene ble godkjent den 17. oktober i år, viser dokumentene. Flere av målene bodde i europeiske land.

Avdeling 279, som ifølge International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ) overvåker syrere som bor i utlandet, fikk hovedansvaret. I dokumentet ber avdelingen om at syriske utenlandsstasjoner innhenter mer informasjon. Avdeling 255, som driver elektronisk overvåkning og innhenting, ble også bedt om å bidra.

Jobbet i skjul

Assad-regimet har styr Syria i over 50 år, men ble veltet i en lynoffensiv fra ulike opprørsgrupper med den islamistiske gruppen Hay'at Tahrir al-Sham (HTS) i spissen 8. desember.

De ferske dokumentene illustrerer Assad-regjeringens frykt for normalt journalistisk arbeid: Å intervjue personer og lese dokumenter blir beskrevet som å være spionasje mot Syria på vegne av fremmede makter.

Etterretningsoffiserene bak notatet beskriver derimot SIRAJ som «en mistenkelig front for spionasje».

De anklager dem for å samle informasjon om syriske sikkerhetsbyråer som deles med «et nettverk av internasjonale vestlige organisasjoner knyttet til amerikanske og europeiske etterretningsbyråer.»

SIRAJ ble etablert i Frankrike i 2019 og har publisert en rekke avsløringer om Assad, omfattende korrupsjon og regimets overgrep mot sivile.

Avisen utdanner også journalister. Redaksjonens offentlig profilerte journalister hadde flyktet fra Syria, men flere medarbeidere jobbet i skjul fra Syria.

Funnet av journalist

Opprørerne har gitt journalister og forskere tilgang til offentlige kontorer og interne regjeringsdokumenter.

– Det var ok å ta bilder, men det var forbudt å ta dokumentene ut av kontoret, sier den syriske journalisten Feras Dalatey, som besøkte bygningen den 20. desember.

Kontoret til Direktoratet til Foto: Ali Ibrahim, SIRAJ

Det var en av mappene Dalatey fant som handlet om oppdraget mot avisen SIRAJ og deres medarbeidere.

Videre navngir notatet flere store internasjonale presseorganisasjoner som samarbeider med SIRAJ og hevder de utveksler «informasjon under dekke av kunnskapsdeling». Blant disse er Global Investigative Journalism Network (GIJN), en forening for uavhengige medier verden rundt.

– Dokumentet gir en feilaktig fremstilling av GIJNs arbeid og undersøkende journalisters arbeid, sier administrerende direktør Emilia Diaz-Struck i en uttalelse.

Organisasjon: Drepte 181 journalister

Ifølge den internasjonale organisasjonen Reportere uten grenser (RUG) står Assads regime bak drap på 181 mediefolk og flere hundre bortføringer siden 2011, da folk tok til gatene under «den arabiske våren» og krevde demokratiske reformer. De krever at Assad stilles til ansvar for drapene.

Assads styrker svarte med blodige angrep, som endte med en borgerkrig der over en halv million mennesker mistet livet.

Ytterligere 102 journalister skal ha blitt drept av andre parter i konflikten. Det inkluderer seks journalister drept av Hayat Tahrir al-Sham-gruppen, som nå styrer Syria, ifølge RUG.

Hayat Tahrir al-Sham svarte ikke på henvendelser før publisering.

Drap på opposisjonelle, aktivister og journalister har pågått flere tiår i Syria. Det totale antall drepte blir kanskje aldri kjent.

– I mer enn fem tiår forsvant likene fra Assad-diktaturet i massegraver, sier generalsekretær Thibaut Bruttin til OCCRP.

«Edderkoppen»

Etterretningstjenestens direktør Hussam Luqa, er i likhet med en rekke andre syriske ledere under Assad-regimet sanksjonert av blant annet EU, Norge og USA. Luqa er anklaget for å stå bak omfattende tortur.

Han går også under kallenavnet «Edderkoppen». Hvor Luqa befinner seg nå etter regimets fall er ikke kjent, og han svarte ikke på spørsmål sendt via WhatsApp i forbindelse med denne artikkelen.

Dokumentene viser at Luqa godkjente operasjonen, men det er ikke kjent hvilke tiltak som ble iverksatt for å spionere mot avisens journalister.

Svært mange syrere har lidd under Assad-regimet ifølge menneskerettighetsorganisasjoner.

Sikkerhetstjenestene er beryktet for å torturere folk for å få ut informasjon. Fengsler har vært fylt opp med folk som ble mistenkt for å jobbe mot regimet, mens tusenvis av andre folk forsvant.

VG besøkte det beryktede Sednaya-fengselet like etter regimets fall i desember, da tusenvis strømmet til for å finne sine kjære eller venner.

Fengselet ble kalt «Slakterhuset», for om noen havnet der, var det ofte synonymt med en brutal død. Da VG besøkte fengslet jobbet sivile med med øks, hammer, og bare hendene for å rive murer og grave opp bakken.

Rykter om underjordiske fengselsceller som skal skjule deres kjære, driver det desperate søkene.

Rundt sto slektninger med dratte ansikter, som klamret seg til et syltynt håp om å finne sine kjære.