«Dødsdopet» har tatt tusenvis av liv Europa. Nå sprer det seg i Norge

Noen mister livet etter å ha fått i seg nitazener ved et uhell.

Andre vet at linjen mellom liv og død er hårfin.

Jan (25) ble funnet livløs på rommet sitt hos foreldrene sine i Sandefjord, en formiddag i august.

21 personer har tatt overdoser på nitazener i Norge, hittil i år.

Tallet er ventet å stige før året er omme.

Flertallet av de som har tatt overdoser, er menn i 20-årene.

Slik som Jan.

Noen dager før dødsfallet, skrev Jan flere innlegg på forum på nettet.

De handlet om protonitazener, og var merket:

«Hjelp med dose for å ikke dø».

Det var søsteren hans som fant innleggene.

Det var bare åtte dager igjen til lillebroren skulle flytte.

Han skulle begynne på folkehøgskole, før han skulle starte på studiene neste år.

Jan hadde gledet seg hele sommeren, forteller hun.

Han skulle jo starte på nytt.

Kraftig økning i overdoser

– Vi er redde for at det kommer flere dødsfall i år, sier overlege Merete Vevelstad.

Hun står inne på et av laboratoriene på avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus.

Der analyserer de blodprøver etter at folk har tatt dødelige overdoser.

I høst gikk de ut og advarte mot å innta nitazener, etter en stor økning i antall dødsfall.

I hele landet.

– Vi ser at dødsfallene skjer i alle regioner av Norge. Det er ikke bare et storbyfenomen.

Nitazener er en syntetisk, morfinlignende stoffgruppe.

De kan være mellom 100 til 1000 ganger sterkere enn morfin.

Derfor har de aldri har blitt godkjent som legemiddel, noe sted i verden.

Overdosefaren er for stor for det, forklarer Vevelstad.

Hittil er det oppdaget 16 varianter av nitazener i Europa.

Trolig finnes det også i former myndighetene ikke ennå har oppdaget.

I Norge er det funnet som nesespray, øyedråper, pulver, væske, tabletter og kapsler.

– Det er vanskelig å vite hva man skal være redd for, sier overlegen.

For nitazener er også funnet i stoffer som utgir seg for å være legemidler som selges ulovlig, i andre land i Europa.

Om alle som har tatt overdose på nitazener i Norge, er klar over hva de har fått i seg, vet de ikke.

Som et levende mareritt

Han ble kalt Janni av sine nærmeste.

Familien har vært usikre på om de skulle stå frem med historien hans.

– Men jeg vil jo at alle skal få vite hvor fin han var, sier moren Jill.

Nå har det gått tre måneder siden dødsfallet.

– Vi lever fortsatt i en tåke. Vi er jo ikke kommet ut. Vi kommer kanskje aldri ut.

Jill har et sørgmodig drag over ansiktet.

Ved siden av henne i sofaen, sitter mannen Jan Frode og datteren.

Det har gått mer og mer opp for dem hva som har skjedd, sier hun.

– Du bare sitter i sofaen og venter på at han skal komme rundt hjørnet. Men han gjør jo ikke det.

I perioder klarte Jan å holde seg helt rusfri. Men familien var ofte bekymret for ham.

– Vi prøvde å hjelpe ham ut av rusen. På alle mulige måter, sier Jan Frode.

Først etter dødsfallet, ble familien klar over hvor mange forskjellige stoffer Jan hadde testet ut.

Funnene på telefonen, og innleggene han hadde skrevet på forum på nettet, kom som et sjokk.

Han begynte å ruse seg som en form for selvmedisinering, mener de.

I perioder pratet han med en psykolog.

Kripos: – Solgt i «partypakker»

Elisabeth Drange er avsnittsleder for narkotikanalyse hos Kripos.

Hun står ved et bord dekket av nitazener i form av piller, pulver, øyedråper og nesespray.

Beslagene hun viser frem, er gjort i år.

– Vi har nesten like mange dødelige overdoser som beslag. Det bekymrer oss veldig.

Hittil i år har Kripos gjort flere beslag av nitazener, enn i hele fjor.

Beslagene er pakket inn dobbelt, men er så potente at en sterk, syntetisk eim trenger igjennom.

Kripos vet lite om hvor de kommer fra, eller hvordan de er smuglet inn i Norge.

En del kan ha bestilt nitazenene fra selgere på Dark web, slik Jan gjorde.

Ifølge EUs narkotikabyrå, produseres de trolig i Kina.

Hvordan nitazener som er smuglet inn i landet, blir omsatt videre, vet ikke Kripos.

– Men vi har flere tilfeller hvor dette er solgt i «partypakker», i en blanding med andre piller.

Noen av dem som har tatt dødelige overdoser, har vært under 18 år.

– Og de fleste dødsfallene er knyttet til unge menn under 30 år. Da blir man jo bekymra.

– Han var alt annet enn rusen

For tre uker siden spredte familien Jans aske utover havet.

– Vi lurte lenge på hvordan vi skulle gjøre det, sier Jill.

– Så fant vi ut at ved havet, var vi frie. Og at han var fri.

Deler av sorgen etter Jans dødsfall, gikk etter hvert over til å bli sinne, sier Jan Frode.

Sinne over alt Jan holdt skjult for dem.

– Han må jo ha hatt utrolig mye vondt selv også, med det han holdt på med. Alle løgnene han skulle holde styr på.

De har også hatt mye dårlig samvittighet, forteller Jill.

Jan Frode ser varsomt på kona.

– Det har vi prata om. Vi visste ikke. Vi kan ikke ha dårlig samvittighet for ting vi ikke visste om.

Jan tilbrakte mye tid alene. Ofte foran PC-en.

Han var jo en gamer, sier moren.

Men han hadde også massevis av venner. Og var viktig for mange.

– Jan var en tøysekopp som var høyt og lavt. Han hadde ikke ro i ræva. Og han var veldig omsorgsfull.

I bisettelsen kom venner og kjente fra hele oppveksten hans.

Og folk Jan hadde blitt kjent med på nettet – fra England, USA, Tyskland, Nederland og Belgia – holdt en egen digital minnestund.

– Noen av dem som hadde minnestund online, de hadde Jan kjent i ti år.

En av kvalene foreldrene har hatt ved å fortelle Jans historie, er at de ikke vil at sønnen bare skal huskes for rusen.

– Han var en spilloppmaker. Han var dedikert. Han var en sjarmør. Han var en sønn. Han var en bror. Han var en far. Han var et barnebarn. Han var en venn, sier moren.

– Han var alt annet enn det han døde av.