DNB dropper europeisk kryptosamarbeid

Banken har også pauset eget kryptofond, men sier det fort kan snu. Finans Norge-direktør mener tradisjonell finans «må opp i ringene».

UTFORSKER KRYPTO: Per Kristian Næss-Fladset, konserndirektør for produkt og innovasjon i DNB, forteller at de jobber aktivt med å utforske hvilke posisjoner de bør ta i kryptomarkedet. Foto: Stig B. Fiksdal

DNB har vært i dialog med de ni andre storbankene i Europa om utviklingen av en egen kryptovaluta, men vil ikke delta i samarbeidet.

– Per nå har vi ikke konkrete planer om å delta, men vi jobber aktivt med å utforske og vurdere hvilke posisjoner i markedet vi bør ta og i så fall når, skriver DNBs konserndirektør for produkt og innovasjon, Per Kristian Næss-Fladset, på e-post til E24.

Med «markedet» sikter han her til kryptovalutamarkedet eller «hele paraplyen for digitale eiendeler».

Blant våre nordiske naboer er både Danske Bank og SEB representert i det nye kryptoprosjektet. Målet er å ta opp konkurransen med det USA-dominerte stablecoinmarkedetstablecoinmarkedetEn type kryptovaluta som er designet for å ha en stabil verdi ved å være knyttet til en reserve av eiendeler, som for eksempel en nasjonal valuta som dollar eller euro., som knyttes til dollar. De europeiske bankenes stablecoin skal sikres i euro.

Pauset

– Dette er et spennende område som har akselerert særlig det siste året, og vi følger utviklingen av stablecoins både i dollar og euro med interesse, skriver DNB-direktøren.

– Kundeinteressen for dette i våre primærmarkeder har foreløpig vært lav, men det kan fort snu seg, legger han til.

I starten av året ble det kjent at DNB vurderte lansering av et eget kryptofond. Da sa Knut Hellandsvik, aksjesjef i DNB Asset Management, til E24 at «det er i hvert fall interesse fra kundene våre, som ønsker bred eksponeringeksponeringI finans refererer dette til graden av risiko eller investering en person eller institusjon har i et bestemt marked eller eiendel. mot krypto».

Fondet skulle etter planen lanseres forrige uke, men det er satt på pause, som omtalt av BankShift.

Vil ikke forhaste seg

Kommunikasjonsrådgiver Vidar Korsberg Dalsbø i DNB forklarer til E24 at det skyldes en totalvurdering.

– Vi ønsker ikke å forhaste oss, og derfor har vi valgt å sette fondet på vent. Husk at dette er upløyd mark innen bank og finans knyttet til både reguleringer, eksponering, risiko og forvaltningsmodellerforvaltningsmodellerEn strategi eller metode for hvordan investeringer og eiendeler blir administrert og overvåket., skriver han.

DNB venter også at det vil komme på plass viktige avklaringer og harmoniseringerharmoniseringerProsessen med å gjøre lover og regler mer ensartede på tvers av forskjellige land for å lette internasjonalt samarbeid og handel. av internasjonale regelverk om kort tid.

– Vi kommer til å jobbe videre med å utvikle spissede fond som er etterspurt av kundene våre, tilføyer han.

– Vært bakpå lenge

Finans Norge-direktør Tom Staavi kjenner ikke til at noen norske banker er involvert i utviklingen av stablecoins eller annen kryptovaluta.

– Er norsk finans litt bakpå?

– Hele Europa har vært bakpå lenge, mens det har vært en rivende utvikling i Asia og USA, sier Staavi.

Han tror mye av forklaringen på dette er at europeisk finans har ønsket å regulere dette på normalt vis, og dermed har havnet litt i bakleksa.

Samtidig er det nå mange privatpersoner som har investert i kryptovaluta. I mars viste en undersøkelse at antallet norske kryptoeiere økte med 160.000 i fjor, til totalt 550.000 eiere. Til sammenligning anslo Aksje Norge at 600.000 nordmenn eide aksjer.

HVEM SKAL eie det som kan bli en ny verdensvaluta? Det er et aktuelt spørsmål i forbindelse med utviklingen av stablecoins, sier kommunikasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge. Bildet er fra en tidligere anledning. Foto: Skjalg Bøhmer Vold / E24

Verdensvaluta

Staavi tror både arbeidet med digitale sentralbankpengerdigitale sentralbankpengerEn digital form for en nasjons valuta som er utstedt og regulert av landets sentralbank. Både EU og Norges Bank utforsker dette. og utbredelsen av stablecoins på mange måter handler om hvem som skal eie en slags verdensvaluta.

– Nå begynner dette å se ut som noe som faktisk kan komme til å bli mye brukt. Det betyr at tradisjonell finans i hele Europa må opp i ringene. Dette forslaget (banksamarbeidet om stablecoins) er jo nettopp et forsøk på det, sier han.

– Er det ikke ironisk at de store bankene nå kaster seg på noe som var ment å være et alternativ til banksektoren?

– Hvis teknologien viser seg å være en sikker, effektiv og billig måte å transportere verdier på, så er det ikke rart at bankene skal inn i det. Men det betyr ikke at alle kryptovalutaene kommer til å overleve, sier Staavi.