DNB Carnegie avblåser rentekutt i 2026

Meglerhuset endrer sin renteprognose etter at SSB tirsdag publiserte overraskende høye inflasjonstall.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal, sjeføkonom Kjersti Haugland og makroøkonom Kelly Chen i DNB Carnegie. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Saken oppdateres ...

– Etter dagens inflasjonstall forventer vi ikke lenger noen rentekutt, og anslår nå at styringsrenten forblir uendret de neste årene, skriver seniorøkonom Kyrre Aamdal i et notat.

Fra før av ventet DNB Carnegie at Norges Bank ville komme med ett rentekutt i år, og at det skulle komme i juni.

Norges Banks foreløpig siste rentebanerentebaneprognose for fremtidig styringsrente antyder at det vil komme ett til to rentekutt i 2026.

– Vinduet forsvinner

Aamdal peker på at økende tjenestepriser og lønnsvekst tyder på at inflasjonen vil holde seg godt over målet i en lengre periode.

– Foran årets lønnsoppgjør peker flere faktorer mot økt risiko for ytterligere oppgang, skriver han.

Overfor E24 utdyper Aamdal at de allerede før dagens inflasjonstall har sett for seg at prisveksten vil bli liggende over målet på to prosent i flere år fremover, og at de derfor kun hadde et rentekutt inne i sine anslag.

Når prisveksten så overrasker både i desember og januar gjør det at meglerhuset avblåser det ene kuttet.

– Vi kunne jo skjøvet på dette rentekutt i tid, men da tror vi at vi er i en situasjon hvor andre land kan begynne å heve renten igjen. Da forsvinner vinduet for å kutte renten.

Aamdal forklarer at den økonomiske veksten og oppadgående investeringer, blant annet inne boligsektoren, peker mot at det ikke er behov for mye rentekutt.

– Økonomien ser ut til å tåle dagens rentenivå ganske bra, sier Aamdal.

– Mer oppsiderisiko

Lønnsveksten er en annen av årsakene til at DNB Carnegie endrer sin prognose. Den har vært høy i flere år, og nylige SSB-tall pekte mot at den lå på fem prosent i 2025.

Lønnsoppgjøret nærmer seg. Høyere prisvekst nå kan bidra til at anslaget for prisveksten som partene tar utgangspunkt jekkes opp, som kan trekke opp oppgjøret.

I tillegg påpeker Aamdal at lønnsomheten i industrien ser ut til å bli sterkere enn de hadde regnet med. I Norge er det konkurranseutsatt industri som forhandler først, og det legger grunnlaget for de videre lønnsoppgjørene.

– Plutselig er det mer oppsiderisiko.

– Helt klart noe vi diskuterer

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, sier til E24 at de foreløpig ikke har endret sin prognose.

– Men det er helt klart noe vi diskuterer. Foreløpig ser vi det litt an, sier han.

Hov pekte mandag på at prisveksten i Norge har bitt seg fast på et for høyt nivå.

– Samtidig gjøres jobben til Norges Bank litt lettere av at kronen har styrket seg i år, og at renteforventningene blant Norges viktigste handelspartnere har tatt seg litt ned. Men dette er flyktige størrelser, og ut fra det nåværende vekst- og inflasjonsbildet her hjemme, er det ikke umiddelbart lett å argumentere for lavere renter, nei, sa sjeføkonomen.

Utelukker ikke renteheving

Norges Banks neste rentemøte er 26. mars.

Det er et hovedmøte, som betyr at sentralbanken kommer med en ny pengepolitisk rapport og renteprognose.

Selv om det ikke er DNB Carnegies hovedscenario, utelukket ikke sjeføkonom Kjersti Haugland at neste rentebevegelse fra Norges Bank kan bli en heving overfor E24 søndag.

Hun viste til at flere sentralbanker nå er i «hevingsmodus», og mener det er en mulighet for at rentebunnen i Norge allerede er nådd for denne gang.

– Usikkerheten peker begge veier, sa Haugland.

Stigende prisvekst og sterkere krone

Prisveksten i Norge steg 3,6 prosent i januar, ifølge SSB, som kom med ferske tall tirsdag morgen. Også kjerneinflasjonen, som Norges Bank er mest opptatt av når renten settes, gjorde et hopp. Den kom inn på 3,4 prosent.

Økonomene hadde på forhånd ventet at begge målene skulle lande på 3 prosent, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

Oppgangen var bredt basert. Blant annet stigende priser på husleie, biler og strøm, løftet prisveksten i januar, ifølge SSB.

Kronen styrket seg etter inflasjonstallene. Det kan være en fordel for Norges Bank, ifølge Aamdal. Sterkere krone gjør isolert sett import billigere, noe som kan dempe prisveksten.

I tillegg kan det gjøre at eksportindustrier tjener mindre, ved at de får mindre igjen for varene de selger til utlandet. Mindre lønnsomhet der kan dempe presset i lønnsoppgjøret. Fagforeningene har vært opptatt av at lønnsandelen i industrien, altså hvor mye av overskuddet arbeiderne sitter igjen med, har falt til lavere nivåer enn det historiske snittet.

Rente og valutakurs kan henge sammen. Høyere rente kan styrke valutaer fordi man i utgangspunktet får mer igjen for pengene man plasserer i et land.
– Å holde rentedifferansen litt høyere er en fordel for å presse inflasjonen ned.