Dine notater fra turen i naturen er gull verdt for forskerne

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Blåstrupen er en ikonisk fugl som mange kjenner igjen. Derfor er det enklere å samle informasjon om den fra folk på tur. (Foto: Yngve Vogt)

Å kartlegge arter er tidkrevende og dyrt. Dersom alle naturentusiaster bidrar, kan forskerne få enorme mengder informasjon.

En av dem som verdsetter disse dataene, er forsker Kristin Brunk ved Universitetet i Oslo. Hun forsøker å kartlegge utbredelsen av blåstrupe.

Blåstrupe trives godt i fjellet og i kjøligere områder. Derfor tror forskerne at klimaendringer vil føre til endringer i artens utbredelse. 

For å vise dette trenger de observasjoner av blåstruper over tid, helst flere tiår – men hvordan få tak i slike data?

En blåstrupe. (Foto: Kristin Brunk)

– I dette prosjektet har vi brukt såkalte «citizen science data», forklarer Brunk. Det betyr at vi bruker data som er samlet fra folk som er ute på tur som har sendt inn sine observasjoner.

En utfordring med denne typen data er at de bare kan bekrefte hvor blåstrupen ble sett, ikke hvor den ikke har blitt sett eller at den finnes et sted, men bare ikke har blitt observert. 

Derfor bruker forskerne observasjoner fra tolv andre fuglearter som en form for datakorrigering. Blir andre arter sett, men ikke blåstrupe, vet forskerne at det har vært fugleentusiaster på et sted hvor de ville fått observasjoner dersom blåstrupen hadde vært der.

At naturentusiaster og fuglekikkere skriver ned hva de ser, er ikke et nytt fenomen. Tidligere var det vanlig å ha med feltdagbok på tur. I dag lagrer de fleste denne typen informasjon digitalt. Det gjør det enklere å sende den inn til artsregistrering.

– Blåstrupe er en ikonisk fugl som mange kjenner igjen. Derfor er det flere data for denne arten enn arter som er mindre gjenkjennbare, sier Brunk.

Hun understreker likevel at arten ble valgt fordi den er en alpin art som påvirkes av klimaendringer.

Kristin Brunk på feltarbeid. Her har hun funnet og merket en blåstrupe. (Foto: Privat)

Nesten en million observasjoner

I sin forskning har Brunk sett på nærmere en million observasjoner mellom 1980 til 2023, fra Norge, Sverige og Finland. Hun ville se på blåstrupens utbredelse i hekkesesongen, som er i juni og juli. 

Bruk forteller videre at arbeidet er inspirert av en masteroppgave av Jon Hagelin fra 2015. 

– Da hadde vi et godt utgangspunkt å bygge videre på for å utvikle metoden. I fremtiden er det flere alpine arter som kan være interessante å se nærmere på, sier Brunk.

Hun forteller videre at det er flere rødlistede arter som kan være av interesse å følge. Metodene de har brukt, trenger ikke å begrense seg til fugler, ifølge Brunk.

– Dette er en god teknikk for å se på trender over tid for ulike arter, sier Brunk, men foreløpig er modellen litt begrenset som utbredelseskart fordi vi bare ser på hekkesesongen om sommeren. 

Blåstrupene migrerer, så modellen sier bare noe om hvor fuglene oppholder seg i hekkesesongen og hvordan dette endrer seg.

Blåstrupen hekker høyere opp og lenger nord

Så langt bekrefter dataene forskernes antagelser: Blåstrupene blir observert høyere opp i terrenget og noe lenger nord. Brunk mener det kan skyldes at disse områdene er mer stabile over tid. 

Dataene kan ikke vise hvorvidt fuglene flytter seg dit eller om fuglene i sørlige områder får færre unger. Derfor håper hun å bruke flere typer data: 

– Jeg håper vi får til å sette disse dataene i sammenheng med egne feltobservasjoner. Da kan vi kanskje si noe om hvordan endringen i hekkeplasser påvirker forplantning og overlevelse, og hvilke mekanismer som påvirker endringen, sier hun.

På sikt ønsker hun også å bruke denne modellen på flere arter. Men også å legge til andre faktorer som påvirker artens utbredelse slik som tørke.