Dette stabiliserer Golfstrømmen

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Faren for en oppbremsing av havstrømmer i Nord-Atlanteren er mindre enn antatt. Ny forskning tyder på at isfrie deler av Polhavet kan spille en sentral rolle.

Når store områder i Polhavet blir isfrie, kommer vannoverflaten i kontakt med den kalde luften over. Kontakten fører til at mer vann avkjøles og blandes nedover, slik at det dannes mer dypvann i de nye, isfrie områdene. Illustrasjonsbildet viser kjølvannet av forskningsskipet Kronprins Haakon under et tokt nord for Svalbard i 2022. (Foto: Stijn De Schepper)

Dypvann er vann på store dyp, vanligvis i havet eller store innsjøer. Klimaendringer reduserer dannelsen av dypvann i Norskehavet og Labradorhavet. 

Det har fått mange til å frykte at Golfstrømmen og andre havstrømmer vil svekkes.

Marius Årthun forsker på Golfstrømmen og de andre havstrømmene som sammen utgjør omveltningssirkulasjonen i Atlanterhavet. (Foto: Ellen Grong)

Men etter hvert som sjøis forsvinner i Arktis, dannes mer dypvann i nye, åpne havområder. En ny studie viser at dette kan kompensere for redusert dypvannsdannelse lenger sør.

– Arktis er blitt litt glemt. Men Polhavet er ikke lenger en stille, øde ørken, sier Marius Årthun.

Forskeren fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret har ledet den nye studien.

Funnene deres bidrar til å forklare hvorfor systemet av havstrømmer som Golfstrømmen er en del av, så langt har holdt seg stabilt.

Havet trenger sirkulasjon 

Omveltningssirkulasjonen i Nord-Atlanteren er en sløyfe som frakter varmt og salt vann nordover i overflaten og tilbake sørover i dypet. 

Golfstrømmen er den viktigste overflatestrømmen i sløyfen.

Systemet forutsetter at vann avkjøles og synker i nord. 

I et varmere klima venter man at mindre vann vil avkjøles nok til å synke i Norskehavet og Nord-Atlanteren. Dermed kan sirkulasjonen svekkes og i verste fall kollapse.

Dypvannsdannelse i Arktis kompenserer for reduksjon lenger sør

Den nye studien antyder at Polhavet vil ta over oppgaven med å danne dypvann. Årsaken er at sjøisen forsvinner. I nye, åpne områder utsettes overflatevannet for kald polarluft, kjøles ned og blandes nedover i dypet.

Slik kan dannelse av dypvann i Polhavet kompensere for at det dannes mindre dypvann lengre sør. Fordi omveltningen i Polhavet har vært sterkere enn før, har tilførselen av dypvann til Atlanterhavet vært stabil.

– Teorier om en slik forskyvning har eksistert, men man har ventet at det først skulle skje i en mye varmere fremtid. At det allerede har foregått i flere tiår, ante vi ikke, sier Marius Årthun.

Konklusjonen hans bygger på data fra 1993 til 2020.

Issmelting har en grense

Systemet er mer motstandsdyktig enn fryktet. Men hva når mer og mer av isen i Polhavet forsvinner? Vil dannelsen av dypvann følge etter?

– Atlanterhavsvannet spiser seg inn i Arktis, men kan ikke gjøre det til evig tid, sier Marius Årthun. 

– Hvor lenge kan Arktis holde hjulet i gang? Kommer man til et punkt der også det tannhjulet er utslitt?

Foreløpig har han ikke noe svar på sine egne spørsmål, men sammen med kollegene sine vil han fortsette å forske på stabiliteten til havstrømmene i Nord-Atlanteren.

– Mange fokuserer på svekkelse og kollaps. Å studere en prosess som bidrar til å holde igjen, er spennende, sier han.

Referanser:

Marius Årthun mfl.: Atlantification drives recent strengthening of the Arctic overturning circulation. Science Advances, 2025. DOI: 10.1126/sciadv.adu1794