Dette skjer denne uken: – Kan ikke utelukke at neste rentebevegelse blir oppover

Flere sentralbanker er i hevingsmodus. DNB Carnegie utelukker ikke at rentebunnen her hjemme allerede er nådd.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på Norges Banks rentemøte i januar. Foto: Heiko Junge / NTB

Prisveksten i Norge har vist seg å være gjenstridig.

Da Norges Bank holdt renten uendret i januar, pekte sentralbanksjef Ida Wolden Bache på at kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenprisveksten (KPI) justert for avgiftsendringer og energivarer har ligget nær 3 prosent siden høsten 2024.

Det er dette målet sentralbanken er mest opptatt av når renten skal settes.

– Risikoen er på oppsiden

Tirsdag kommer det ferske tall fra SSB som viser hvordan prisveksten i Norge utviklet seg i januar. Økonomene venter at både den generelle inflasjonen og kjerneinflasjonen vil komme inn på 3 prosent, ifølge en Bloomberg-undersøkelse.

– Vi tror kjerneinflasjonen vil holde seg uendret på 3,1 prosent, og da vil den fortsatt være høyere enn Norges Banks forventning, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

Det siste anslaget fra sentralbanken var på 2,9 prosent. Får Haugland og DNBs økonomer rett, kan det påvirke Norges Banks renteplaner for 2026.

– Blir den liggende høyt, er det mer grunn til å være forsiktig med rentekutt fremover, så lenge økonomien holder seg godt oppe.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie. Foto: Adrian Nielsen

DNB Carnegie tror Norges Bank vil nøye seg med ett rentekutt i år, og at det kommer i juni. Sentralbanken har selv antydet ett til to kutt.

– Prognoser er usikre. Men vi kan faktisk heller ikke utelukke hverken at det blir flere kutt, eller at neste rentebevegelse blir oppover, sier Haugland.

Hun viser til en fersk analyse fra eget meglerhus, der seniorøkonom Kyrre Aamdal har omtalt risikoen for nettopp en heving.

– Norges Banks hovedscenario er et rentekutt, men risikoen er på oppsiden, skriver Aamdal.

Haugland viser til at flere sentralbanker nå er i hevingsmodus, og mener det er en mulighet for at rentebunnen i Norge allerede er nådd.

– Usikkerheten peker begge veier, sier hun.

Lyse utsikter i USA

Kommende uke byr også på den viktige arbeidsmarkedsrapporten Nonfarm Payrolls fra USA.

Den gir et bilde av hvordan det går med blant annet jobbvekst og arbeidsledighet i verdens største økonomi. På grunn av en delvis nedstenging av det amerikanske statsapparatet, er det noe forsinket.

– Vi tror arbeidsledigheten skal videre ned og vil komme inn på 4,3 prosent i januar, sier Haugland.

Det skyldes signaler fra andre typer undersøkelser, som viser optimisme inn i det nye året.

Haugland sier frykten for at arbeidsmarkedet i USA skal svekke seg, er blitt mindre.

– Hvis det fortsetter sånn vi venter, vil frykten avta ytterligere. Det vil gi næring til den leieren i Federal ReserveFederal Reservesentralbanken i USA som mener at det ikke er noe behov for videre rentekutt i USA.

DNB tror likevel det kommer et rentekutt fra den amerikanske sentralbanken i juni.

– Og så tror vi at de er ferdige.

Bakgrunnen for at det går godt i amerikansk økonomi, er blant annet skattelette fra president Donald Trump og at negative effekter fra tollsatser nå ser ut til å dempes, ifølge Haugland.

– Nå blir det forsterket kjøpekraft, og det er et veldig investeringsdriv. Så har man heller ikke dette draget fra nedstengingen som var på slutten av året, sier hun.

Bloomberg-økonomene venter at rapporten vil vise en jobbvekst på 69.000. DNB Carnegie er noe mer positive, og tror på 100.000 flere stillinger i det amerikanske arbeidsmarkedet i januar.

Laksefest

Uken byr også på kvartalstall for flere av Børsens største selskaper.

Investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss, trekker blant annet frem sjømatselskapene som interessante. Tirsdag legger Salmar frem tall, og på onsdag er det Mowi sin tur.

– Vi har sett at lakseprisene har vært svake, og det har vært ventet at i år så skal inntjeningen virkelig ta av, og de skal tjene masse penger. Også har vi sett at spotprisene har falt, ikke fordi etterspørselen har sviktet, men fordi tilbudet har vært så bra.

Robert Næss, investeringsdirektør i Nordea. Foto: Eivind Senneset

Han forklarer at året startet med mildere temperatur i sjøen, som gjorde at produksjonen ble høyere, og at prisene dermed falt.

Selskapene må nå levere gode utsikter, ifølge Næss.

– Analytikerne tror de tjener ordentlig mye mer i 2026 enn i 2025. Og da trenger selskapene å berolige med at det faktisk skjer, sier han.

– Er det litt fallhøyde for disse aksjene?

– Det er nedside, absolutt. Det er høye forventninger til inntjening, så de må komme et eller annet som viser at prisene kommer opp igjen, og at det bare er midlertidig det vi har sett, sier han.

– Alltid spennende

Næss blinker seg også ut Norwegian som legger frem tall på fredag. Han mener at kun små endringer kan bety mye for aksjen.

– Det er alltid spennende, fordi det er så operasjonelt giret.

– De tok ned kapasiteten for å få opp høyere priser. Så det er greit å vite hvor mye de egentlig greide å få ut økonomisk av det. Også vil de gå litt mer i detalj om hvordan booking-situasjonen ser ut fremover, sier Næss.

Flyselskapet Norse legger også frem kvartalstall fredag morgen.