- Trump og Putin møtes i Alaska fredag for å forhandle om fred i Ukraina.
- Men Ukrainas president er ikke invitert. Det fører til store protester i Alaska, som en gang var en russisk koloni.
- Putin håper møtet bryter Russlands isolasjon, mens flere i Alaska frykter katastrofale kompromisser på Ukrainas bekostning.
To av verdens mektigste menn møtes fredag i Alaska for å diskutere fred i et krigsherjet land som ikke har fått plass ved forhandlingsbordet.
Det får mange i den amerikanske delstaten til å rase.
– Vi ønsker ikke fascister velkommen, sier Margi Dashevsky (38), som har ukrainske aner.
VG møter tobarnsmoren på en demonstrasjon mot toppmøtet i Alaskas største by, Anchorage.
Flere hundre mennesker holder opp plakater og ukrainske flagg langs en av hovedveiene. Mange av bilene som kjører forbi tuter ut sin støtte.
Foto: Thomas Nilsson / VG
En fredsavtale uten Ukraina vil være katastrofalt, mener Margis ektemann Alex Lee (37).
– Trump kommer til å kompromisse med Putin og gi vekk deler av Ukraina. Alle vil ha fred, men ikke på Putins betingelser, sier han.
Bli oppdatert: Dette må du vite om toppmøtet
Alaska-boer Ellen Smiley (39) ser ingen grunn til at Trump og Putin skal møtes uten Ukrainas president Zelenskyj.
– Og vi vil ikke ha en krigsforbryter her, sier hun, og sikter til Putin.
– Hva er alternativet til samtaler med Putin? spør VG.
– Vel, Trump er ikke den som skal avslutte krigen. Han vil at Ukraina skal gi land til Russland. Men hvis det ender med at Putin og Zelenskyj møtes, er det bra, svarer hun.
Valget av Alaska som møtested er både praktisk – og fascinerende.
I Alaska er Russland nærmeste nabo; det er bare 4,8 kilometer over Beringstredet på det smaleste.
Så kort er avstanden mellom USA og Russland at det hender noen går litt for langt over isen når vannet har frosset om vinteren, og havner i russisk trøbbel.
Faktisk var Alaska en russisk koloni før. Men så havnet russerne i gjeld etter en krig på Krim-halvøya og måtte selge Alaska til USA i 1876.
Militærbasen Elmendorf i Anchorage, der Donald Trump og Vladimir Putin skal møtes, styrte alle luftforsvarsoperasjoner i USA under den kalde krigen. Fortsatt avlytter amerikanske militærfly russerne, og eskorterer ut russiske fly som kommer for nærme.
Og nå skal altså Putin få komme inn i varmen.
Russlands president har ikke blitt invitert av noen amerikansk president siden 2007. Han har ikke vært i Vesten etter fullskalainvasjonen av Ukraina.
Putin er nemlig etterlyst i 123 land, etter at den internasjonale straffedomstolen utstedte en arrestordre mot ham for krigsforbrytelser i Ukraina. Men ikke i USA.
På Putins hjemmebane fremstilles møtet allerede som en stor suksess – nå har Russland brutt ut av Vestens isolasjon, skriver russiske medier. Håpet om mer investeringer og færre sanksjoner stiger.
Samtidig, i Nato-land og i Ukraina, er frykten stor for at Trump og Putin skal bli enige om noe som kan endre kartet i all overskuelig fremtid.
Marerittscenarioet: – Fare for at Putin kjøper seg mer tid
– Jeg håper møtet blir produktivt. Krigen må slutte, de slakter folk på begge sider. Det kan ikke fortsette, sier Rod Perry (82).
Den pensjonerte hundekjøreren viser frem hundesleden sin og hunden Strider (3) på 55 kilo i sentrum av Anchorage.
Rod har stemt på Trump i alle valg, og har stor tro på presidentens makt og overtalelsesevne.
– Trump er en mesterforhandler. Jeg tror han kan tvinge frem endring, sier han til VG.
I Anchorage finnes det fortsatt spor etter tiden som russisk koloni.
Da vi svinger inn på parkeringsplassen til St. Innocent-kirken, er det som å være i et lite Russland.
Den brune trekirken har lyseblå kremtopp-kupler med gullfargede kors.
Erkebiskop Alexei har invitert til «bønn for fred», og har tatt på seg lilla kjortel og en krone med bilder av Jesus.
Kirkerommet lukter røkelse, og flere titalls helgenbilder ser ømt mot oss – symbolsk nok en prins fra Kiyv og en prinsesse fra Russland.
Foto: Thomas Nilsson / VG
Pater Andrew Kashevarof (71) venter stille, sliten i kropp og hode. Men toppmøtet som skal finne sted vekker et lys i blikket:
– Jeg synes det er spennende at Putin kommer hit. Han er her for å løse problemer. Jeg støtter Putin, vi er av samme blod.
Biskopen preker om «det hellige Russland» og menigheten svarer med et «halleluja».
Kvinnene har skaut og knelange skjørt. De fleste blir stående gjennom den én time lange messende og syngende seansen.
Til slutt kommer biskopen med en bønn til Putin og Trump:
– Vi ber om at krigføringen og lidelsene slutter. At fred kan komme, og begynne her i Alaska. Vi ber om at Gud mykner opp hjertene til disse lederne, sier biskopen.
– Vi ber om et mirakel skal skje.
Foto: Thomas Nilsson / VG
Den russisk-ortodokse kirken er blitt beskyldt for å ta side med Russland i krigen, men erkebiskop Alexei sier til journalistene som har møtt opp at hans kirkesamfunn med sine 50.000 mennesker aldri har holdt bønn for russisk seier.
– Vi har både russere og ukrainere i vår menighet. Vi har bedt for fred i over tre år.
Enhver dialog gir håp, mener han. Også mellom Putin og Trump.
– Men det er frykt for at denne dialogen kan føre til at Putin gjør krav på territorium i Ukraina. Hva tenker du om det? spør VG.
– Det er utenfor min kontroll. Jeg er ingen politiker. Jeg er en pastor som forsøker å lede folk til fred og dyd.
Han har bare én beskjed til Putin:
– Anger er bra. Det er bra å endre mening, det er bra å slutte å skade mennesker.
Putin og hans sjel etterlater han til noen andre, sier han med en nesten usynlig smil.
– Du ba en bønn om at lederne som møtes her skal mykne. Er ikke hjertene deres myke nok?
– Hvis hjertene deres var myke nok, ville det vært fred. Et mykt hjerte forstår andre, lidelse, som kan være fleksibelt. Vi har ikke sett mye av det, svarer biskopen.
Trump, som en gang sa at han skulle få slutt på Ukraina-krigen på 24 timer og som sikter mot Nobels fredspris, har de siste dagene forsøkt å dempe forventningene til høyrisiko toppmøtet.
Administrasjonen hans har kalt møtet for «en lytteøvelse» og et møte for å «få ballen til å rulle».
Trump har allerede varslet et mulig møte nummer to, kanskje også dét i Alaska, der Zelenskyj skal inviteres. Her vil det store gjennombruddet komme, skal vi tro Trump.
De siste ukene har Trump økt presset mot Putin.
Han har gått fra å si at han «kommer godt overens med Putin», til å si at han er «skuffet» over at han ikke stanser angrepene på Ukraina og truet med «veldig alvorlige konsekvenser» dersom han ikke går med på en avtale.
Trump er kjent som en stor tilhenger av personlighetsdrevet diplomati. Og han går helst rett til toppen.
Han liker særlig godt andre «strongmen», som Putin. Han er også kjent for å like transaksjoner – det meste kan kjøpes, og alt har en pris.
Hvilken pris må Ukraina og Europa betale hvis Trump og Putin kommer til enighet?
Det er spørsmålet mange nå stiller seg. Og de frykter svaret.