Dette koster ski-VM i Trondheim – flere reagerer på milliard­beløpet

– Tallet er jo enormt høyt, sier Kjetil Reinskou (H) til NRK.

Finansbyråden har regnet på utgiftene Trondheim kommune har til det nært forestående verdensmesterskapet i nordiske grener, og kommet frem til et beløp på i overkant av 1,2 milliarder kroner.

– Over 1,1 milliarder er investeringer som er gjort i et hverdagsanlegg i Granåsen, som kommer barn og unge og friluftsliv til gode. Men det er et veldig høyt tall, sier han.

– Hvorfor har det blitt så dyrt?

– Det aller meste av dette visste man da man søkte om VM. Kommuneøkonomien var bedre den gangen man søkte. Her er det avtaler som ble inngått i 2019. Generelt gikk norsk økonomi bedre, man fikk større skatteinntekter, sier Reinskou.

– Desperat behov for anlegg

– Vi blir jo litt frustrerte når du ser på de enorme kostnadene, sier Per Osland til NRK.

Han er daglig leder i Trondhjems svømme- og livredningsklub (TSLK).

Onsdag kveld deltok han på en debatt om VM og kostnadene på Litteraturhuset i Trondheim.

Osland sier han synes det er vanskelig å være negativ til Ski-VM. Samtidig synes han det er viktig at man tør å se på kostnadene ved mesterskapet, og sier idretten han representerer er en av flere som stadig blir forbigått når det gjelder anleggsutbygging.

For summen som kommunen bruker på Granåsen og VM, ville det kunne blitt en del nye svømmeanlegg, sier han.

– Svømmesituasjonen i Trondheim er veldig kritisk i forhold til resten av landet. Det handler ikke bare om idrett, men det handler om svømmeopplæring for barn, det handler om mange ulike brukergrupper.

– Vi trenger anlegg. Som de fleste indre idretter i Norge, så er det desperat behov for anlegg. Trondheim er spesielt dårlig på svømmeanlegg, sier Osland.

Trondheim har over 100.000 innbyggere per idrettsbasseng, mens Bergen har 28.000, ifølge tall Svømmeforbundet har gitt til Adresseavisen/Aftenposten.

VM-sjef Åge Skinstad ønsker ikke å sette oppgraderingen av Granåsen og gjennomføringen av mesterskapet opp mot behovet for nye svømmeanlegg i Trondheim.

– Jeg har veldig respekt for alle idretter og behovet for oppgraderinger av alle idrettsanlegg. Jeg er ingen politiker verken i Trondheim kommune eller andre plasser, men er veldig opptatt av at vi skal klare å få oppgradert idrettsanlegg så godt som mulig, sier Skinstad til NRK.

– Ikke hatt god nok kontroll

Utgiftene som Trondheim kommune har til mesterskapet er fordelt over flere år, og inkluderer garantier kommunen har stilt for VM-selskapet, kostnader til såkalte provisorier for å få anlegget opp på VM-standard, og administrative kostnader (se hele listen i faktaboksen under).

Investeringene i idrettsparken i Granåsen kostet totalt 1,1 milliard. Anlegget ville blitt oppgradert uavhengig av Ski-VM.

Kostnadene som er direkte knyttet til mesterskapet beløper seg til 108 millioner kroner. Spesielt disse kostnadene mener Reinskou har blitt for høye.

– Vi har ikke sammen med VM-selskapet hatt god nok kontroll på en del av utgiftene som kommer på provisorier, sier Reinskou.

Rita Ottervik, som var ordfører fra søknadsprosessen startet og i dag jobber som samfunns- og myndighetskontakt i VM-selskapet, sier kostnader til provisorier var kjent gjennom offentlige dokumenter da bystyret behandlet søknadene i sin tid.

Hun mener det er unaturlig, gitt rollen hun har i VM-selskapet, å kommentere på om Trondheim burde søkt om å arrangere VM når man vet hvor store kostnadene ble.

Vil ha debatt om standard

Reinskou ønsker nå en debatt om hva det skal koste for en kommune å arrangere mesterskap.

– For byen er dette en fest. Det er noe som gir input til hverdagen og som er med på å utvikle byen. Men kostnaden for kommunen blir for høy. Jeg ønsker en diskusjon med samarbeidspartnerne våre, som i dette tilfellet er skiidretten, om hva som er en god nok standard.

Pengene til å dekke opp engangskostnadene, tas fra kommunens bufferkonto, det såkalte disposisjonsfondet. Reinskou mener pengene kunne vært brukt på andre formål.

– Spesielt på investeringssiden henger vi etter blant annet på svømming og på ishockeyhall, sier han.

– Trondheim kommune har jo søkt om å få arrangere dette mesterskapet. Da er det vel rett og rimelig at kommunen også plukker opp regningen?

– Ja, det er det. Og vi skal plukke opp regningen. Vi er nødt til å gjøre det, sier Reinskou.

– Sitter igjen med regning og risiko

I 2029 skal Narvik arrangere VM i alpint.

Trondheims finansbyråd har noen tydelige råd til nordlandskommunen:

– Når man får et VM, er det seiersfest. Men tenk også på etterbruken og legg en tidlig plan for hvordan den skal være. Så er det å legge seg et realistisk godt budsjett og ikke minst gå i dialog med de aktørene som har gitt dere mesterskapet på hva som er godt nok.

Ski-VM-arrangøren har budsjettert med et overskudd på 20 millioner kroner. Men disse pengene vil Trondheim kommune se lite til. Planen er at et eventuelt overskudd skal gå tilbake til skiidretten.

– Vi har selvfølgelig en oppside på lokalt næringsliv og det som skjer i byen, men økonomisk sitter vi med regning og risiko, sier Reinskou.

Han er i utgangspunktet skeptisk til å påta seg flere mesterskap i Trondheim fremover.

– Jeg tror det er viktig for skiidretten, for Norge og for Trondheim at vi har store mesterskap fremover også. Men da må vi gjøre det på en mer økonomisk bærekraftig måte enn for VM i 2025, sier han.

– Burde ikke tatt oss råd

Torsdag ettermiddag legger Reinskou frem det totale kostnadsanslaget for finansutvalget i Trondheim kommune.

Det har vært etterspurt av gruppeleder for Rødt i bystyret, Roald Arentz.

Han reagerer når han får vite prislappen for VM.

– Jeg tenker jo at dette er en veldig dyr fest.

– Jeg kan ikke forestille meg at utgiftene skulle bli så store når kommunen søkte om det. Og hvis vi gjorde det, så synes jeg ikke vi burde gjort det. Rødt var jo imot det hele tida, sier Arentz.

Selv stemte han faktisk for å søke om å arrangere mesterskapet.

– Jeg er litt usikker på om vi visste på søknadstidspunktet hvor dyrt det kom til å bli. Hvis vi hadde visst relativt tidlig i prosessen at det kom til å koste over en milliard, så burde vi ha trykt på den røde knappen og sagt nei, sier Arentz.

– Jeg er litt lei meg for å si det her, for jeg er glad i sport. Jeg er til og med veldig glad i skihopping. Jeg er fortsatt irritert på at Manfred Deckert slo Roger Ruud i hoppuka i 1981.

Trondheim kommunes økonomi er hardt presset.

Da finansbyråden i fjor høst la frem budsjettet for 2025 varslet han at det ville bli et trangt budsjett «for å skape handlingsrom senere».

Overfor Adresseavisen kalte han det et «krisebudsjett».

I 2023 gikk kommunen 137 millioner kroner i underskudd. Også i 2024 har kommunen brukt mer penger enn den fikk inn, ifølge Reinskou. Kommunen kan klare å komme i balanse i år, men det er som følge av veldig tøffe omstillinger, sier finansbyråden.