Dette kan valget bety for din lommebok

Fem partier kan måtte bli enige om neste års statsbudsjett. Flere av dem ønsker å påvirke lommeboken gjennom økte skatter og avgifter, mer til tannhelse, barnetrygd og klimatiltak.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre kan måtte forhandle med hele fire partier for å få gjennom neste års budsjett. Her under partiets valgvake i Folkets Hus. Foto: Ingeborg Miriam Aagesen

Saken oppdateres.

Ap er størst på rødgrønn side, og har sittet alene med regjeringsmakten siden Senterpartiet forlot regjeringen i slutten av januar.

De siste årene har Ap og Sp forhandlet om statsbudsjettene med SV som partner. Etter årets valg må det flere partier til for å sikre budsjettflertall i Stortinget.

Det har vært spekulert i hva Ap vil måtte gi i høstens forhandlinger med Sp, SV, MDG og Rødt.

Flere av disse partiene ønsker økte skatter og mer til blant annet velferd og klima. Det er også usikkert hva som vil skje med oljepengebruken når mange partier skal forenes.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, påpeker at tyngdepunktet i denne koalisjonen flyttes mer til venstre i det som kan bli krevende forhandlinger.

– Forhandlinger som helt sikkert vil smøres med oljepenger. Men det ville nok blitt brukt raust med oljepenger også under et alternativt blått flertall, med FrP i spissen, sa Hov til E24 mandag kveld.

Et eventuelt skatteforlik er sjeføkonomen også på om kan komme på plass på sikt.

Rødt

La oss begynne med en av nykommerne: Rødt har ikke vært med i budsjettforhandlinger tidligere.

Dette er noen av partiets prioriteringer:

• Økte skatter: Rødt mener at Ap må skrote sitt løfte om å holde skattene uendret. Rødt vil ha lavere skatt for de som tjener minst og økt skatt på høye inntekter, og blant annet øke selskapsskatten og formuesskatten. I Rødts alternative statsbudsjett for 2025 ønsket partiet å øke skattene med 27 milliarder kroner.
• Tannhelse: Ett av Rødts mål er å innfase gratis tannhelse. I første fase ønsker de 40 prosent refusjon over en egenandel på 2.500 kroner, noe som ville ha kostet 3,6 milliarder kroner i året, ifølge partiets alternative budsjett for 2025.
• Gratis skolemat: Rødt ønsker gratis skolemat i grunnskolen, til en kostnad på rundt 1,3 milliarder kroner i året.

Miljøpartiet De Grønne

Heller ikke MDG har vært budsjettpartner tidligere. Partiet er som navnet indikerer spesielt opptatt av miljø, natur og klima.

• Skatt: MDG ønsker høyere skatter. I sitt alternative budsjett for 2025 foreslo partiet 25 milliarder i økte skatter, riktig nok kombinert med kraftig økt barnetrygd.
• Barnetrygd: MDG vil øke barnetrygden med over ti milliarder kroner.
• Økt flyseteavgift: MDG ville i sitt alternative 2025-budsjett innføre en flyseteavgift på 13 milliarder kroner.
• Økte drivstoffavgifter: MDG ville bruke nær tre milliarder på å reversere kutt i veibruksavgiften på bensin og diesel fra 2022-2024, ifølge sitt alternative budsjett.
• Klimabelønning: MDG vil dele 11,5 milliarder kroner fra klimaavgiftene på flyturer og drivstoff ut igjen til folk.
• Kollektivt: MDG vil satse stort på kollektivtilbudet, med nær fem milliarder kroner i 2025. Partiet ønsker også et nasjonalt reisekort til 499 kroner for voksne og 249 kroner for barn, noe som koster rundt tre milliarder i året.
• Frukt: MDG ønsker å fjerne momsen på frukt og grønt, til en kostnad av fire milliarder kroner.
• Kjøtt: MDG ønsker økt moms på kjøtt, som partiet anslår vil dra inn tre milliarder kroner til staten.

Sosialistisk Venstreparti

SV er en gammel traver i budsjettforhandlinger, og har hatt en hånd på rattet siden 2021. I fjor fikk partiet flyttet nær åtte milliarder kroner i forhandlingene med Sp og Ap, og sikret blant annet mer til skolefritidsordninger og tannhelse.

Dette er noen av SVs prioriteringer:

• Skatt: I SVs alternative statsbudsjett for 2025 foreslo partiet å øke skattene med 34 milliarder kroner (18 milliarder bokført), inkludert grep i inntekts- og formuesskatten. I tillegg ville SV øke skatter og avgifter på sokkelen med 24 milliarder.
• Økt barnetrygd: I sitt alternative budsjett for i år ville SV øke barnetrygden med 202 kroner, til en kostnad av 2,2 milliarder kroner.
• Grønn folkebonus: SV ønsker å øke CO2-avgiftene, og tilbakeføre inntektene fra disse til folk gjennom en grønn folkebonus.
• Fjerne dokumentavgiften: SV vil bruke om lag to milliarder på å fjerne dokumentavgiften for førstegangskjøpere.

Senterpartiet

Fra 2021 til 2025 satt Senterpartiet i regjering og var med på å lage budsjettene. Tidligere i år gikk partiet ut etter uenighet om EU-direktiver om energi, og sitter nå i opposisjon. Men Ap er avhengig av Sp for å få et budsjett gjennom i Stortinget i høst.

Dette er noe av det Sp ønsker:

• Skatt: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum sa nylig til NRK at han vil kutte inntektsskatten for dem som tjener mellom 300.000 og én million med ti milliarder kroner over fire år. Han vil også kutte formuesskatten for næringseiendom, maskiner og utstyr. Sp vil beholde selskapsskatten på 22 prosent.
• Avgifter: Vedum ønsker blant annet å kutte merverdiavgiften på mat og vann og avløp, kutte elavgiften (noe Ap siden har foreslått) og styrke reisefradraget. Sp er mot å innføre arveavgift.
• Økt reisefradrag: Sp vil redusere egenandelen til 12.000 kroner og øke satsen til 1,90 kroner per kilometer, ifølge NRK.

Arbeiderpartiet

Gjennom valgkampen har flere eksperter spådd at Arbeiderpartiet vil foretrekke å styre alene fremover, heller enn å sitte i en flertallsregjering med fem partier som skal forsøke å bli enige på kammerset.

Hva partiet er villig til å gi for å kunne styre videre de neste årene, det er usikkert. Men Ap har kommet med flere løfter og budsjettlekkasjer som sier noe om partiets retning etter valget.

Dette er noen av Aps egne løfter:

• Skatt: Ap «vil holde de samlede skattene og avgiftene på norske privatpersoner og bedrifter på samme nivå som i dag», ifølge partiprogrammet. Partiet vil også nedsette en skattekommisjon som kan danne grunnlag for et bredt forlik om skatt.
• Strøm 1: elavgiften skal kuttes fra 16,93 øre kilowattimen16,93 øre kilowattimenelavgiften har vært 9,79 øre i januar-mars og 16,93 øre resten av året, men fra oktober til og med desember i år er avgiften redusert til 12,53 øre kilowattimen. Neste år vil regjeringen senke den ytterligere til 4,18 øre kilowattimen til 4,18 øre kilowattimen fra neste år, til en kostnad av fire milliarder kroner, ifølge en budsjettlekkasje til VG.
• Strøm 2: fra oktober innføres Norgespris, som tilbyr en fast strømpris på 40 øre kilowattimen (eller litt over en krone eller mer når påslag, nettleie og avgifter er medregnet) til hytter og husholdninger.

Bilde fra Arbeiderpartiets valgvake på Folkets hus. Foto: Javad Parsa / NTB

Opptatt av økonomien

De viktigste sakene i valgkampen har endret seg en del de siste årene. Klima og innvandring har blitt mindre viktig enn i tidligere valg, mens økonomi har seilt opp som en sentral sak i årets valg.

Dette var de viktigste sakene for velgerne i år, ifølge en undersøkelse i Aftenposten:

• Sosiale forskjeller i samfunnet: 17 prosent
• Skatter og avgifter: 11 prosent
• Økonomi og næringsliv: 9 prosent
• Miljø og klima: 7 prosent