Dette kan gi oss mer ustabilt vær

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Meteorologisk institutt - les mer.

Oppvarmingen i Arktis kan gi ustabilt vær lenger sør, i tett befolkede områder i Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika.

Fire grader og regn på Svalbard i februar 2025. (Foto: Ine-Therese Pedersen/MET)

Klimaendringene i Arktis skjer tre ganger raskere enn det globale gjennomsnittet.

– Vi ser at Arktis og områder lenger sør er koblet sammen gjennom komplekse atmosfæriske prosesser. Den mest åpenbare koblingen er smelting av isbreer, iskapper og det globale havnivået, sier Rasmus Benestad. 

Han er klimaforsker ved Meteorologisk institutt og en av lederne av ekspertgruppen som står bak en ny rapport.

Tining av permafrost i Arktis påvirker også resten av kloden. Det kan gi mer av drivhusgassen metan i atmosfæren. Drivhuseffekten kan forsterkes og gi ytterligere global oppvarming.

Det er Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), en arbeidsgruppe under Arktisk råd, som har publisert rapporten. 

Kald luft trekker sørover

– Endringer i jetstrømmen og den stratosfæriske polarvirvelen påvirkes av endringene i Arktis, sier Benestad. 

Polarvirvelen er en stor luftsirkulasjon som ligger rundt polområdene. Virvelen holder vanligvis den kalde luften i polarområdene isolert fra varmere luft lenger sør.

Noen ganger kan polarvirvelen bli svekket. Da kommer kalde luftmasser fra polområdene ned til lavere breddegrader, som Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika.

– Når dette skjer, kan temperaturene falle dramatisk og forårsake kaldt vær i regioner som vanligvis opplever mildere klima, sier han.

Kontroversielt forskningsfelt

Forskningen viser at det ikke finnes én enkelt forklaring på koblingen mellom klimaendringene i Arktis og de komplekse atmosfæriske prosessene. 

Klimaendringene i Arktis, som mindre sjøis, økt temperatur og variasjon i atmosfæren, spiller en rolle. 

– Det er et aktivt og til dels kontroversielt forskningsfelt. Nyere studier vektlegger at også varmeoverføring mellom pol og ekvator spiller en viktig rolle, sier Benestad. 

– Arktis er i ferd med å svekke sin rolle som kuldelager, sier klimaforsker Rasmus Benestad. (Foto: Anniken Sanna/MET)

Mer regn og mindre snø

Rapporten viser at temperaturen i Arktis har økt med tre grader siden 1971. Mengden nedbør har økt mellom to og ti prosent. 

Mer nedbør faller nå som regn, ikke snø. Is og snø i alle former, både havis, isbreer, landis og permafrost er i kraftig tilbakegang.

– Arktis er i ferd med å svekke sin rolle som kuldelager for klimasystemet, sier Benestad.

Samtidig øker havforsuringen i Arktis som følge av CO₂-opptak. 

Varmere havområder, ferskere vann og tilførsel av karbon fra land utgjør en alvorlig trussel mot livet i havet. Det påvirker også matvaresikkerheten for urfolk og kystsamfunn i regionen.

Nøkkelpunkter fra rapporten:

• Arktis varmes raskt opp: Temperaturen har økt med tre grader siden 1971 – tre ganger raskere enn globalt snitt. 
• Endringer i nedbør: Mer regn enn snø gir endringer i vannbalanse og økosystemer. 
• Kryosfæren, den frosne delen av jordoverflaten, krymper: Tap av havis, snødekke, isbreer og permafrost akselererer, noe som bidrar til økt globalt havnivå. 
• Ekstremvær øker: Flere og sterkere hendelser med varme, smelting og skog- og lyngbranner. 
• Havforsuring i vekst: Truer marine næringskjeder og kystsamfunn. 
• Kobling til vær i midtbreddene: Kaldluftsutbrudd i Skandinavia, Øst-Asia og Nord-Amerika kan knyttes til endringer i polarvirvelen og den polare jetstrømmen. 
• Fremtidig utvikling: Nye klimamodeller varsler raskere oppvarming og mulig isfritt sommer-Arktis allerede rundt 2040.

Referanse:

AMAP, 2025. Arctic Climate Change Update 2024: Key Trends and Impacts. Summary for Policy-makers. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP), Tromsø.