Dette kan bli EUs neste grep

Mens børsene faller, reiser Støre til Brussel. EUs svar på USAs toll blir neste trekk i handelskrigen, og Norge er avhengig av å havne på innsiden, påpeker ekspertene.

EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen forsikrer at Norge skal fortsette å være i det indre markedet. Foto: NICOLAS TUCAT / AFP / NTB

USAs president Donald Trumps ferske tollsatser har sendt verdens børser i utforbakke.

Europa-børsene får juling, mens Hongkong-børsen hadde sin verste dag siden 1997 mandag. I USA stiger den såkalte fryktindeksen VixVixEn indeks som måler forventet volatilitet i aksjemarkedet, ofte brukt som en indikator på frykt eller usikkerhet blant investorer. 7 prosent.

Nå venter mange spent på å få vite hva EU skal foreta seg. Og hvordan det rammer Norge.

– EU kommer til å svare på en eller annen måte, men vi vet ikke hvordan enda. EU har ulike instrumenter de kan bruke, sier leder Pernille Rieker ved ARENA Senter for europaforskning.

Hun trekker særlig frem det som blir kalt EUs Anti-Coercion InstrumentEUs Anti-Coercion InstrumentEt verktøy EU vurderer å bruke for å motvirke økonomisk press fra andre land, som kan inkludere straffetoll eller importrestriksjoner.. Grepet er av flere omtalt som en «bazooka» mot amerikanske teknologigiganter.

– [Det] kan innebære mottiltak i form av straffetoll, importrestriksjoner eller andre økonomiske straffetiltak, sier Rieker.

Mandag har statsminister Jonas Gahr Støre tatt med seg lederne i NHO og LO, samt flere næringslivstopper, til Brussel for å snakke Norges sak.

– Norge og EU har tette bånd, men ettersom vi ikke er en del av tollunionen er det ingen garanti for at vi blir beskyttet mot EUs mottiltak, sier hun.

Intervjuet ble gjort før EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen mandag ettermiddag kom med oppløftende ord om nettopp dette.

– Den norske regjeringen vil nå forsøke å få EU til å ta hensyn til Norge i dette tilfelle. Samtidig er det er en fare for at Norge blir sett på som et land som driver «cherry pickingcherry picking Å velge ut de beste delene av noe, ofte brukt i en negativ kontekst for å beskrive når et land prøver å dra nytte av fordelene i en avtale uten å ta del i forpliktelsene.». Det kan bli en utfordring for oss, særlig når ting er så alvorlig som nå, sier Rieker.

Opplyste parter

Også økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved Universitetet i Oslo frykter at Norge kan bli skadelidende i en eskalerende handelskrig mellom EU og USA.

– Jeg tenker det er grunn å minne om at den type diskusjoner som man skal ha i Brussel, det er diskusjoner med opplyste parter som har en fornuftig inngang til de ulike problemstillingene, og som erkjenner økonomiske fakta. Det er ganske annerledes enn vi ser fra USA.

Økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe ved UiO. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Hun peker på at EUs mulige mottiltak mot amerikanske tollbarrierer kan ramme bredt.

– Noe av det vi er bekymret for er at det blir handelshindringer som da treffer alle EU handler med, ikke bare USA. Og at Norge derfor da kan bli truffet av disse, sier Ulltveit-Moe.

Forhandlingsstrategi

Professoren forklarer at EU vurderer flere typer tiltak som respons på amerikanske tollbarrierer.

– EU kan jo gjøre forskjellige ting. De kan iverksette beskyttelsestiltak som i realiteten er handelshindere på varer, sier hun.

– Så har det vært diskutert at de kan gjøre tiltak som knytter seg mot eksport av tjenester fra USA. I realiteten vil rette seg mot eksempelvis tech-selskaper, nettverkselskaper, sosiale medier.

Ulltveit-Moe mener EUs trusler om mottiltak først og fremst er en forhandlingsstrategi.

– Når de allikevel da tenker på å gjøre det, er dette en form for forhandlingstaktikk. De ønsker å få USA til bordet. De prøver å si USA at «hvis dere gjør dette, så slår vi tilbake». Dette vil USA også tape på, forklarer hun.

– Det er vanskelig å vite hvor en slik spiral ender, som man da i realiteten er med på å sette i gang.

Selvskudd

– Hva kan Norge gjøre i denne situasjonen?

– Når det gjelder EU er det å håpe på at EU både kan – og vil – iverksette sine tiltak på en måte som gjør at de respekterer essensen i EØS-avtalenEØS-avtalenEn avtale som gir Norge, Island og Liechtenstein tilgang til EUs indre marked, med fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer., altså fri flyt av varer og tjenester, herunder til og fra Norge, sier Ulltveit-Moe.

Professoren påpeker at tiltak som rammer norsk eksport også kan skade EUs egen industri.

– Vi er en viktig handelspartner på flere områder hvor de ønsker våre produkter. Vi eksporterer i stor grad helt andre ting enn EU, som olje, gass og fisk.

– Ta for eksempel deler til europeisk bilproduksjon. Hvis man implementerer tiltak som gjør at komponenter og deler de kjøper fra Norge blir dyrere, så vil det ramme tysk bilproduksjon. Det er å skyte seg selv i foten å implementere det. Det ser EUs politikere også, sier hun.