Dette kan avlyse septemberkuttet: – Ville ikke blitt overrasket

Prisveksten og Norges Banks temperaturmåling blir avgjørende.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Årets andre rentekutt kan komme 18. september.

Men før Norges Banks beslutning førstkoende uke er det to potensielle skjær i sjøen som kan utsette kuttet mange venter.

– Det er ikke bombesikkert, sier Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken.

Onsdag kommer det oppdaterte tall for prisveksten, som er noe av det viktigste sentralbanken ser på.

Det følges opp med Regionalt nettverkRegionalt nettverkNorges Bank utarbeider Regionalt nettverk-rapporten fire ganger i året, i forkant av hvert hovedmøte der sentralbanken også kommer med prognoser for økonomien og renter. Rapporten tar sikte på å måle den utviklingen i norsk økonomi og utsiktene, basert på intervjuer med ledere i bedrifter og organisasjoner. på torsdag. Norges Bank-rapporten er en temperaturmåling på utviklingen i norsk økonomi og utsiktene fremover.

Dersom disse to nøkkelelementene kommer inn sterkere enn ventet, kan det gjøre at Norges Bank i alle fall midlertidig trekker i rentebremsen.

– Jeg ville ikke bli overrasket, eller kritisert det, om de ikke kutter. Men jeg blir heller ikke overrasket om de kutter, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

– Jeg er veldig usikker på om det blir kutt i september. Min vurdering av den underliggende økonomien er at det ikke er noen grunn til å kutte renten, sier Tore Grobæk Vamraak, sjeføkonom i Sparebanken Norge.

Har du nylig kjøpt bolig og synes renten er for høy? Da vil vi gjerne snakke med deg. Kontakt vår journalist Julie-Kristin Scharff her.

Høyere enn målet

Prisveksten ligger godt over målet til Norges Bank. Det målet er en kjerneinflasjonkjerneinflasjonKjerneinflasjonen ser bort fra energipriser, som kan svinge mye, og avgiftsendringer. Det er dette tallet Norges Bank er mest opptatt av når de vurderer prisveksten. over tid på 2 prosent – i kombinasjon med lav arbeidsledighet.

I juli lå kjerninflasjonen på 3,1 prosent. For august varierer økonomenes spådommer fra at den holder seg der, til at den roer seg til 2,8 prosent.

Kuttet i barnehageprisene slår inn i tallene fra 1. august, og kan påvirke prisveksten. Men Norges Bank rakk ikke å ta høyde for det i sine prognoser fra juni, da de spådde 3,1 prosent kjerneinflasjon i august.

Vamraak påpeker at momentumet det siste halvåret viser «en ganske kraftig underliggende prisvekst».

– Jeg tror Norges Bank ønsker å se at den strukturelt er på vei ned, før de vil kutte renten, sier sjeføkonomen.

– Norsk økonomi går helt greit

Regionalt nettverk er en annen indikator Norges Bank legger stor vekt på, forklarer Vamraak. En sentral grunn er at undersøkelsen er fremoverskudende, i motsetning til nøkkeltall som ser bakover.

Undersøkelsen kommer nå etter et halvår der BNPBNPBrutto nasjonalprodukt (BNP) brukes til å måle den økonomiske veksten i et land. BNP er summen av alle varer og tjenester som produseres i et land, minus de varene og tjenestene som blir brukt.-veksten i Norge har tatt seg opp og vært sterkere enn ventet.

I forrige undersøkelse ventet bedriftene at produksjonsveksten ville holde seg på 0,4 prosent både i andre og tredje kvartal i år. Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets tror ikke det bremser, og venter samme nivå for tredje og fjerde kvartal i den kommende undersøkelsen.

– Norsk økonomi går helt greit. Hvis du kom utenfra og så ned på Norge, ville du tenkt at renten ikke skulle kuttes, oppsummerer Andreassen.

I tillegg til prisvekst og økonomisk vekst, peker sjeføkonomen på at arbeidsledigheten som ventet fortsatt er lav – selv om den har tikket litt opp. Boligmarkedet «går greit», folk har ikke fått dårligere kjøpekraft og forbrukstallene «er helt ok». Lønnsveksten holder seg på høye nivåer som tilsier at kostnadsveksten for bedriftene fortsatt vil gi prispress.

Hov i Handelsbanken påpeker at man ikke bare må se på veksten, men også hva Regionalt nettverk sier om kapasitetsutnyttingenkapasitetsutnyttingenBeskriver hvorvidt bedrifter har mulighet til å øke produksjonen/salget uten å sette inn flere ressurser, som for eksempel å ansette nye folk eller få inn nye maskiner. hos bedriftene. Om den er avtagende kan presset i økonomien også være lavere, og åpne mer for kutt. Om kapasitetsutnyttingen derimot øker, kan det bidra til å holde rentene mer oppe.

Signalisert kutt før nyttår

Akkurat nå, før nøkkeltallene, peker likevel ting mest i retning av at nordmenn får årets andre rentekutt 18. september.

Både Andreassen og Hov holder en knapp på september. Det samme gjorde sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie da E24 snakket med henne i helgen. Det er godt i tråd med prisingen i markedet, der investorene ser omtrent 85 prosent sjanse for et kutt.

Renten ligger i dag på 4,25 prosent, etter at Norges Bank i juni kuttet for første gang på flere år.

På møtene i både juni og august sa sentralbanksjef Ida Wolden Bache at de ser for seg å sette renten videre ned i løpet av året, men uten å peke på et nøyaktig tidpunkt.

Signalene fra Norges Bank er en viktig grunn til at flere økonomer tror på kutt nå.

– Jeg holder en knapp på at de kutter, fordi de har spilt opp til det. Men får vi en eller to tideler høyere kjerneinflasjon, og ser 0,5–0,6 prosent produksjonvekst for fjerde kvartal i Regionalt nettverk, vil jeg begynner å lure. Da er det god grunn til å si at det ikke haster, sier Andreassen.

Hov i Handelsbanken tror på septemberkuttet, men mener det blir vanskeligere å se for seg enda et kutt i desember dersom den underliggende prisveksten holder seg høy og kapasitetsutnyttingen samtidig er viser seg å være sterkere enn sentralbanken anslår.

– Da er det berettiget tvil om kuttet. Vi tror to kutt er litt for mye, sier Hov.

Etter september er det neste rentemøtet i november. Men det er mest vanlig at renten endres på såkalte hovedmøterhovedmøterNorges Bank har åtte rentemøter i året. Fire av dem er såkalte hovedmøter (mars, juni, september og desember). Da kommer sentralbanken i tillegg med nye analyser og prognoser for renten og økonomien. De fire andre er såkalte mellommøter, hvor det er mindre vanlig med renteendringer., og det neste av dem er i desember.

Også Vamraak i Sparebanken Norge er åpen for at det kun blir et kutt i år.

– Hvis det er høyere inflasjon enn ventet og går bedre enn ventet i Regionalt nettverk, så er det klarere at det ikke blir to kutt i år. Og da kan de heller avvente.