Dette gjør at elevene blir glade i læreren

Da forskeren intervjuet en grupppe elever, sier en av de dette:  

– Hvis læreren ikke liker meg, kommer jeg ikke på skolen mer!

Elevene i gruppa er helt enige. Hvis elevene opplever at læreren ikke liker dem, så er det ikke noe poeng i å gå på skolen.

Vis at du er glad i elevene dine

En lærer kan påvirke læringsmiljøet i klassen på to måter: Ved å skape et godt klassemiljø, og gjennom prinsippet om anerkjennelse.

Det mener universitetslektor Øystein Nybøe ved Universitet i Stavanger. 

I arbeidet med sin doktorgrad undersøkte Nybøe hvordan lærere og elever samhandlet i to femteklasser i løpet av to måneder.

– Mye av lærerens arbeid handler nettopp om å etablere og utvikle gode relasjoner med elevene sine. Men hvordan dette gjøres i praksis sier forskning og teori mindre om, forteller Nybøe.

Øystein Nybøe har undersøkt hva som skal til for å skape trygghet og god læring. (Foto: Line Hausken, UiS)

Universitetslektoren har et viktig råd til lærere på barnetrinnet:

– Dersom en lærer virkelig viser omsorg og viser at han eller hun er glad i elevene sine, så vil elevene bli glade i læreren. Det vil føre til trygge elever som lærer mer.

Anerkjennelse

Ifølge den tyske forskeren Alex Honneth kan anerkjennelse i skolen forstås gjennom tre prinsipper.

1) Når eleven opplever at læreren liker ham/henne som den han/hun er, kan eleven bli glad i og trygg i seg selv og dermed tørre å tre inn i klassens fellesskap.

2) Ved å vektlegge at alle elever er likeverdige, kan læreren bidra til elevenes deltakelse i fellesskapet.

3) Gjennom solidarisk støtte og verdsetting av alle elevers ulike bidrag kan elevene oppleve at de betyr noe for fellesskapet.

I sitt arbeid med doktorgraden analyserer UiS-forskeren samhandlingene mellom læreren og elevene. 

Filmet lærere i to femteklasser

Samhandlingene er det som foregår her og nå, ansikt til ansikt gjennom ord og handlinger. 

Over tid blir det klart at måten læreren og elevene samhandler på, er det som bygger relasjonen deres.

Gjennom åtte uker observerte og filmet universitetslektor Øystein Nybøe to lærere og deres undervisning og samhandling med elever i to femteklasser. I tillegg intervjuet Nybøe både elever og lærere underveis og i etterkant.

Han brukte så teorien om anerkjennelse for å forstå hva lærere og elever synes er viktig i skolen og i klasserommet i dag.

Samhandling mellom lærer og elever er en viktig faktor for et godt læringsmiljø. (Foto: Øystein Nybøe)

Omsorg og trygghet

Nybøe har funnet ut at både lærere og elever setter pris på visse egenskaper ved måten de samarbeider på, fordi det hjelper dem å lære og ha det bra på skolen.

Disse egenskapene blir synlige gjennom ulike aktiviteter som læreren gjør sammen med elevene. De to første egenskapene er omsorg og trygghet.

– Elevene sier at de vet at læreren bryr seg om dem, og derfor opplever de seg trygge i klassen, forklarer Nybøe.

Det to neste egenskapene er tillit og respekt.

– Elevene sier at siden læreren lytter til dem og tar dem på alvor, så opplever de at læreren respekterer dem, og da stoler på læreren sin, påpeker Nybøe.

De to siste er støtte og solidaritet.

– Elevene sier at når noe er vanskelig eller de er i konflikt, så hjelper læreren dem ved å lytte og samarbeide med dem for å løse problemene, og da opplever de at læreren støtter dem på en god måte, forklarer universitetslektoren.

Klem i skolegården

En av de første dagene Nybøe skulle observere samspill mellom lærer og elever på skolen, opplevde han noe som overrasket ham.

Elevene var på vei ut for å ha en time med fysisk aktivitet. Da læreren kom ut, ropte en elev: Gruppeklem! Så sprang alle elevene i full fart mot læreren sin og kastet seg rundt ham i en stor og tett gruppeklem mens de lo og tøysa. 

Elevene var på vei ut for å ha en time med fysisk aktivitet. I det læreren kom ut, ropte en av dem: «Gruppeklem!» Alle løp i full fart mot læreren. De klynget seg rundt ham mens de lo og tøysa.

Læreren sto helt i ro. Sånn stod de en liten stund helt til læreren sa: «OK». Elevene trakk seg rolig tilbake før gymtimen startet like etterpå.

Nybøe lurte på hvorfor elevene ga gruppeklem til læreren sin.

Glade i læreren sin

To uker senere, da Nybøe intervjuet elevene, svarte de ivrig at de ga læreren en gruppeklem fordi de er glade i ham og ville vise det.

Nybøe intervjuet også læreren. Læreren svarte at han vet at elevene er glade i han, og at han også er glad i elevene. Gruppeklem er bare en av flere aktiviteter som de gjør sammen for at både han og klassen skal oppleve at de er et godt fellesskap.

– Denne formen for interaksjon er en slags kjærlighet. Kjærlighet er viktig i teorien om anerkjennelse, forklarer Nybøe. 

Når barnet opplever seg likt og akseptert sånn som det er, da setter det barnet i stand til å tre ut i verden og si: «Hei, her er jeg!» Det setter også barnet i stand til å tre inn i nye relasjoner og fellesskap med andre og si: «Hei, der er du også!», forklarer forskeren.

Resultatene kan hjelpe skolen

Nybøe mener kunnskap om anerkjennelse kan hjelpe skolen til å lykkes med sine oppdrag. 

Nybøe har resultater fra studien sin som han mener kan bidra til å lage gode læringsmiljøer.

– Når elevene opplever at faget de holder på med er vanskelig, så kan læreren gripe inn og hjelpe eleven ved å gjøre oppgaven mer spennende, eller gjøre oppgaven om til en lek, slik at læringen blir gøy. Dette gir bedre læring, men kanskje enda viktigere er det at eleven opplever at læreren virkelig er støttende, forklarer Nybøe.

Dersom noen elever krangler seg imellom, kan læreren tre inn og hjelpe til med å fikse problemet der og da.

Resultatet av at læreren hjelper elevene aktivt på denne måten, er at elevene respekterer læreren fordi han ser dem, lytter til dem og tar dem på alvor. Han anerkjenner dem.

Gjensidig anerkjennelse

Nybøe mener at dersom læreren klarer å skape gjensidig anerkjennelse mellom elever og lærere, så har læreren gjort mye riktig.

Når elevene opplever seg anerkjent av læreren, så vil også læreren oppleve at elevene anerkjenner læreren. Det er en dobbel positiv virkning, utdyper han.

– Jeg mener dette er viktig kunnskap som kan ha betydning for om en skole vil lykkes med sitt oppdrag om å la alle barn få utvikle seg selv og sine evner – og bygge tilhørighet til et fellesskap.

Referanser:

Øystein Nybøe: Analysing teacher-student interactions in primary education - A case study. Doktorgrad (under arbeid), Universitetet i Stavanger, 2025. Nettside ved UiS om forskeren. 

Honneth, A. (1995). The struggle for recognition: The moral grammar of social conflicts. Polity Press.