Dette forhistoriske tusenbeinet var lenger enn et menneske. Nå har forskere funnet hodet

Tegningen viser hvordan hodet og kroppen til Arthropleura så ut. (Illustrasjon: Mickaël Lhéritier, m. fl., Science Advances, 2024)

Godt bevarte fossiler forteller mer om dyret. 

Tenkt deg et lite tusenbein på bakken. Istedenfor å være et lite kryp, var dette eldgamle tusenbeinet enormt. 

Arthropleura var lenger enn et menneske. Det ble rundt 2,6 meter langt. 

Slike monstre krøp rundt i skogen for 346 til 290 millioner år siden. 

Dyret hadde et hardt ytre skall som var delt inn flere deler og mange bein. 

Forskere har funnet fossiler av den fryktinngytende skapningen. Men noe manglet: hodet.

Nå vet forskere mer om hvordan hodet så ut. Det kan fortelle mer om hva dyret spiste og hvem som er i slekt med det. 

Levde på samme tid som andre store kryp

Arthropleura er det største leddyret ekspertene vet om. 

Insekter, edderkopper, kreps og krabber hører til leddyrene. 

Istedenfor å ha skjelett inni kroppen, som oss mennesker, har de på en måte skjelettet sitt utenpå, som et skall.  

Arthropleura levde i karbontiden. Skogene bredte seg ut og bestod av mye bregner, sneller og kråkefotplanter som kunne være store trær. 

på samme tid utviklet insekter seg mye på land. Kjempekakerlakker og øyenstikkere med et vingespenn på opptil 70 centimeter fantes på samme tid. 

Det var mer oksygen i luften på den tiden. Det er en teori at det er årsaken til at insekter og leddyr kunne bli så store. 

Litt slik så det kanskje ut i sumpskogene i karbontiden. (Foto: JJ Harrison/ Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0)

Mest i slekt med tusenbein  

Arthropleura ble oppdaget allerede i 1854. Men fossiler av dyret har manglet hode. 

– Det var mer enn 100 år siden vi begynte å prøve å finne et hode. Og nå har vi endelig et, sier Mickaël Lhéritier, paleontolog i Frankrike, til ScienceNews. 

Han og kolleger har undersøkt godt bevarte fossiler fra Frankrike etter to unge dyr.

Studien viser at giga-dyret hadde øyne på stilk, lett buede antenner og deler av munnpartiet var mer likt det man finner hos skolopendere hellere enn tusenbein. 

Arthropleura hørte til blant leddyrene som kalles mangefotinger. 

Men var det et slags tusenbein eller skolopender? De ligner på hverandre. Tusenbein spiser planterester. Skolopendere er rovdyr. 

Arthropleura hadde trekk fra begge. Men den nye studien viser at dyret hører til i slektstreet til tusenbein.  

Et av fossilene som ble brukt i studien. (Bilde: Lhéritier et al., Sci. Adv. 10, eadp6362 (2024)

Ingen jeger

Måten hodet var bygget opp, gjør at forskerne tror det gigantiske tusenbeinet spiste planterester og annet rask. Det var ingen jeger.

– Jeg liker å forestille meg det som kua i karbon, som spiser mesteparten av dagen –men selvfølgelig en ku med et eksoskjelett og mange flere ben, sier Lhéritier til Reuters. 

Dyret hadde antenner som var tusenbeinlignende. Munnen hadde trekk fra både skolopendere og tusenbein. 

Beina var plassert mer som hos tusenbein, og forskerne tror det var et ganske langsomt dyr. 

Kjempetusenbeinet hadde også øyne på stilk, som en krabbe. Dette kan tyde på at dyret delvis levde i vann. 

Samtidig er det funnet spor etter dyret tidligere som tyder på at det levde på land, skriver forsker James C. Lamsdell i en kommentarartikkel om studien. 

Kanskje unge dyr startet livet ved vann, foreslår han.