Dette eventyret er mye villere enn VM

1 hour ago 3

Dette blir nesten for dumt.

Bodø/Glimt gjør narr av europeisk fotball, av klubber som har så mye penger at de ikke vet hva dem skal brukes til.

Dette er mye villere enn at Norge skal til VM for første gang på 28 år. Landslaget har mange superstjerner, Glimt har ingen, men med ni av ti norske utespillere knuser de likevel eliten i Europa, gang på gang på gang på gang.

I løpet av 35 uvirkelige dager har et norsk lag utenfor sesong vunnet fire strake kamper: Hjemme over Manchester City, borte over Atlético Madrid og både hjemme og borte over Inter, laget som leder den italienske ligaen med ti poeng og har vært i to av de tre siste Champions League-finalen.

Med all respekt for Rosenborgs 90-tall, det Glimt har gjort den siste drøye måneden, er den største prestasjonen et norsk lag har stått for. Champions League har nok heller aldri opplevd en større sensasjon enn at Inter slås ut av laget fra en liten «fiskerlandsby» langt nord.

Glimt så kanskje ikke så gode ut før pause på mektige Giuseppe Meazza, men var likevel fantastiske. Spillerne surret med ballen, men hadde på en merkelig måte kontroll likevel. Selv om giganten Inter styrte alt, skapte italienerne ingenting.

Glimt er ikke det første laget som blir trykket bakover i Europa mot en motstander som er avhengig av å vinne i en utslagskamp. Slik er det, da må man stå i det, og gjennom flere års læring i Europa har Glimt blitt voksent lag som har fått en defensiv struktur som klarer å stå imot likevel.

På sin måte var dette defensive slitet like vakkert som en angrepsfest på Aspmyra.

Glimt hadde definitivt marginene på sin side, men Nikita Haikin trengte sjelden å hente frem noen store redninger. Like viktig er det imidlertid å ha en keeper som sprer trygghet når det koker, når motstanderen har sin styrke på dødballer. Det gjorde Haikin, og landslagssjef Ståle Solbakken ble ikke mindre interessert i statsborgerskap-papirmølla etter denne kvelden.

To andre han garantert fulgte ekstra med på var Odin Bjørtuft og Jostein Gundersen i midtforsvaret. De fikk kjørt seg da Inter pumpet inn innlegg etter innlegg, men duoen var akkurat tett nok oppi ryggen på spissyndlingen Pio Esposito til at headingene hans aldri ble farlige.

Etter Manuel Akanjis store feil og Jens Petter Hauges ledermål ble det heller aldri spennende, og Glimt fikk til og med vist frem sin deilige angrepsfotball da Håkon Evjen silkemykt tok med seg Hauges pasning og øket til 2–0-ledelse. Inter måtte ha fem mål, reduserte med halve omgangen igjen, men nok en gang viste Glimt at de greier å stå imot mot det som skal være en overmakt.

Det dette laget driver med er det sykeste norsk fotball har sett – det nærmeste må være Drillos aller første VM-kvalifisering, da Norge kom fra ingenting og var bedre enn England, Nederland, Polen og Tyrkia på begynnelsen av 90-tallet.

Bodø/Glimt kom heller ikke fra noe sted.

Glimt startet på bunn, var uten penger, men bygde seg opp gjennom møysommelig arbeid, drevet frem av en mann som måtte bli nesten 50 år før han fikk sin første store jobb i norsk fotball. Kjetil Knutsen suset rundt borti Bergen, i Fyllingen og Åsane og da han var innom Brann som spillerutvikler skjønte de åpenbart ikke hvilken kapasitet som satt rundt lunsjbordet.

Isteden endte han opp i obosligalaget Bodø/Glimt i 2017, først som assistent, fra året etter som sjef. Der har han fått jobbe i fred, med lojale spillere, veldig mange av dem lokale, men nå er de blitt internasjonale hele gjengen.

Nå skal Glimt bli testet mot Sporting eller Manchester City i 8-delsfinalen. Ingen kan regne dem bort, uansett hvem det blir, og det høres fortsatt litt merkelig ut, selv om det ikke er det lenger.

Sett med 2020-øyne er det Glimt driver med som i en norsk fantasiverden. Klubben har forandret alt for alle norske klubber.

Plutselig har alle fått en helt ny selvtillit. Plutselig renner det inn hundrevis av millioner i overgangssummer. Plutselig har lag fra store byer løftet seg, Brann er videre i Europa League og for noen måneder siden sørget Viking for at Bodø/Glimt ikke engang vant den norske serien.

Isteden vinner de over de aller største i Fotball-Europa.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article