Dette er Norges konsuler: – Den eneste jobbsøknaden jeg har skrevet i mitt liv

Før var tittelen forbeholdt fiffen - nå er det langt mer mangfold i rekkene. Hva innebærer det egentlig å være honorær konsul? Og har det blitt mindre stas?

Bunnpris-eier Christian Lykke er konsul for Danmark. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Ikke mange lister inkluderer både næringslivstopper, investorer, bedriftseiere, lyrikere, fotografer, akademikere og arvinger.

Men det gjør listen over norske honorære konsuler.

Se hele listen lenger ned i saken.

I romjulen stiller E24 de virkelig vanskelige spørsmålene: Hvem er konsulene? Hva gjør de, egentlig? Og hvordan skaffer du deg en slik ærverdig tittel?

Tidligere Bergen-ordfører Trude Drevland har vært konsul for Georgia. Styreleder Ole Jacob Sunde i Stiftelsen Tinius er konsul for Luxemburg. Ingen av dem ønsker å svare på konsul-spørsmål.

Både Ole Jacob Sunde og Trude Drevland er på listen over norske honorære konsuler. Foto: NTB

Men Bunnpris-eier Christian Lykke sitter også på svar. Han er Danmarks konsul i Trondheim.

– Tittelen har jeg arvet, som det meste i livet mitt, sier Lykke lattermildt.

Han forklarer at det var hans far, Trond Lykke, som hadde tittelen før ham. Men så må han korrigere litt – han måtte faktisk skrive søknad.

– Den eneste jobbsøknaden jeg har skrevet i mitt liv, siden jeg jo har arvet jobben også!

Lykke forteller at han nok fikk arve konsul-stillingen, ettersom hovedkontoret til Bunnpris er et praktisk sted å ha konsulat. Kontoret ligger midt i smørøyet av byen.

– Det er ikke noe stort arbeid med det. Vi ordner pass for dansker som bor i Trondheim, ellers er det ikke mye. Kanskje vi prøver å åpne noen dører hvis noen vil snakke med næringslivsfolk eller politikere, men det er unntaksvis, sier Lykke.

Av frynsegoder er det mindre pomp og prakt enn E24 hadde sett for seg, ifølge Lykke. Festlighetene strekker seg til årlig julebord med Den danske forening i Trondheim.

– Så får vi halvparten av passinntektene. Det er ikke noe å bli rik av, men det er skattefritt! Det gir jo litt glede å få skattefrie penger, sier Lykke, som med en formue på 417 millioner kroner i fjor tross alt ikke er helt fremmed for skattebetaling.

Men aller mest stas? At man får flagge med splittflagg – ja, slike de kongelige bruker.

– Jeg synes det danske flagget er utrolig fint! Vi har det hengende på taket av bygården, med flombelysning. Det synes jeg er litt gjevt, kanskje på grensen til barnslig, men det må være lov. Det får bygget til å se enda kulere ut, sier kjøpmannen.

Foto: Privat

– Sosial prestisjegreie

Konsuler har altså ansvar for, og en minimal inntekt fra, å utstede pass.

Ivar Neumann, direktør for Fridtjof Nansens Institutt, fyller inn hva eksakt tittelen betyr:

– En konsul er en representant for en stat i en annen stat. Det var ikke slik til å begynne med. Før var det lokale ledere for utlendinger i Norge. I Bergen for eksempel, som var Norges viktigste handelsby, så var det fremmede handelsfolk som samlet seg og hadde en leder som representerte dem i møte med lokale myndigheter, sier Neumann.

Iver Neumann, direktør i Fridtjof Nansens Institutt deltar i en paneldebatt i Arendal om Ukraina-krisen og veien videre Foto: Heiko Junge / NTB

– I Norge hadde vi så mye handel fra forskjellige byer at det ble behov for å ha konsuler fra både England, Tyskland, Nederland, Sverige, Danmark også videre. Men etter hvert har det blitt en sosial prestisjegreie å være konsul.

Neumann forteller videre at en honorær konsul nå ikke trenger å ha noen tilknytning til landet de er konsul for.

– Mongolia har for eksempel en honorær konsul i Oslo, som er utnevnt fordi han driver med kinareiser. Det er en norsk statsborger, som mongoler ser på som sin representant i Norge. Så om en mongol blir banket opp, eller havner i fengsel, så kan en konsul finne på å møte opp og hilse på, og bidra med penger til reisen hjem, sier han.

– Før var det folk med størst prestisje og handelsfolk som ble valgt til konsuler. Nå er det mye jurister, og en god blanding. Det er ekstremt mannsdominert, og det gir deg en fin tittel og invitasjoner til fine middager.

Blant de 193 personene på Utenriksdepartementets liste over nordmenn med honorær konsultittel, er 40 av dem kvinner.

– Vasser ikke i champagne

Nevnte Mongolia-konsul, Kjetil Krane, er også president i organisasjonen som samler de norske honorære konsulene: Corps Consulaire de Norvège.

Han kan være enig med Neumann i at honorær konsul er en flott tittel. Og grunnen til at han først tok vervet var hans medeierskap i turoperatøren KinaReiser. En fordel var at han selv kunne utstede visum til Mongolia under planlegging av turer med Den transsibirske jernbanen, istedenfor å skaffe dette via postgang til landets ulike ambassader rundt om i Europa.

Nå forteller han at det mest er engasjement for landet som driver ham, ettersom nordmenn i dag får reise visumfritt til Mongolia.

Og invitasjoner til flotte middager? Nei, det ser heller ikke Krane mye til.

– Vi vasser ikke i champagne og kanapeer, sier Krane, og påpeker at de honorære konsulene i Norge er alle slags folk.

Kjetil Krane (til høyre) sammen med hundene Pernille og Pelle. Foto: Privat

– Det er heller slik at det er vi som inviterer på middag hos oss. Det er veldig hyggelig, jeg har hatt gleden av å kjenne fire mongolske ambassadører, og 5–6 norske ambassadører i Kina – de har ansvar for Mongolia også, sier Krane.

«Dagliglivets diplomater»

Av kvaliteter som kreves for å bli konsul, trekker Krane frem helt andre ting enn interesse for flotte titler og dyr musserende vin. Han mener det man rent formelt trenger, er en interesse for landet man er konsul for – samt plettfri vandel.

Han minnes at Neumann en gang har omtalt de honorære konsulene som «dagliglivets diplomater». Det synes han er en presis beskrivelse.

– De honorære konsulene jeg kjenner er folk som tar jobben seriøst, og som har glede av å bidra.

Krane bekrefter at de honorære konsuler kan bistå hvis statsborgere for landet de er konsul for kommer på kant med loven i Norge – hvis de ønsker. Men det er også variert hva de ulike landene ønsker seg fra konsulen sin.

Mongolske myndigheter var for eksempel interessert i å nærmest kopiere lovverket rundt det norske oljefondet, for å forvalte sine egne naturressurser – i hovedsak mineraler, kobber og kull.

– Da er det mer planlegging, delegasjonsbesøk og rapporter som kreves.

– Er det blitt mindre stas å være honorær konsul?

– Det kan jeg ikke svare på, for jeg har ikke vært det i 100 år! Men jeg tror nok det var mer status i gamle dager. Da var det gjerne redere og grosserere, folk som allerede hadde status i lokalmiljøet, som tok oppgaven.

Corps Consulaire de Norvège feiret i fjor 50-årsjubileum. Ordfører Anne Lindboe (H) inviterte til mottakelse i Oslo Rådhus, og nærmere 50 ambassadører møtte også opp til festmiddag ved Oslo Militære Samfund. Krane påpeker at om dette arrangementet hadde blitt stelt i stand for noen tiår siden, hadde nok kleskoden vært kjole og hvitt.

– Vi nøyde oss med smoking og mørk dress, og som min kone foreslo, nasjonaldrakt. Enten norsk, eller fra senderlandet hvis man hadde det.