Dette døde vi av i fjor

Det døde 44.155 nordmenn i 2024, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Hvert år dokumenteres dette i Dødsårsaksregistere, som kategoriserer dødsfallene.

De sju siste åra har kreft vært den hyppigste dødsårsaken, og slik er det fortsatt. 11.470 døde som følge av kreft.

– Andelen av befolkningen som dør av kreft fortsetter å synke, og har aldri vært lavere i nyere tid, sier overlege Marianne Sørlie Strøm i FHI.

Lungekreft er den krefttypen flest dør av, og står for en femtedel av dødsfallene.

Hjertenedgang

Etter en forbigående liten økning i 2021 og 2022, har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer gått ned igjen.

– Den positive utviklingen skyldes både at færre rammes av hjerte- og karsykdommer grunnet bedre forebygging, og stadig bedre akuttbehandling som gjør at flere som får slik sykdom overlever, sier Strøm.

FHI lager oversikten for å få innsikt i dødsfallmønstre, og mener den er viktig for å forstå helseutviklingen i befolkningen. Tallene for 2024 er foreløpige, og kan derfor øke noe.

Flere selvmord

I kategorien «ytre årsak» er hovedvekten ulykker, selvmord og drap, der ulykker er den største gruppa. Det er relativt få dødsfall her, sammenliknet med sykdommer.

Derfor kan det ofte være større prosentvise svingninger fra år til år, som følge av naturlig variasjon.

Selvmord og drap forekommer oftest i de yngste aldersgruppene, mens ulykkesdødsfall er hyppigere hos de eldre.

2899 døde av ytre årsak i 2023, noe som var det høyeste antallet siden etterkrigstida. Seks av ti var menn. Det foreløpige tallet for fjoråret viser en nedgang på 100.

Tidligere var året flest selvmord 1988, med 709 tilfeller. Deretter gikk det gradvis nedover, før kurven begynte å stige igjen. I 2023 var det 693 personer som tok sitt eget liv, noe som var tidenes nest høyeste.

I fjor ble det begått 727 selvmord i Norge, men dødsraten var likevel lavere enn i 1988, siden befolkningen har økt kraftig.

– Det betyr at trenden med svakt økende selvmordstall vi har sett de siste årene fortsetter, sier overlege Marianne Strøm.

Blir flere nordmenn

Den norske folkeveksten i fjor var på 44.137, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Ved årsskifte bodde det 5.550.203 personer i Norge.

Det ble født rundt 10.000 flere enn det som døde, og nettoinnvandringen var på drøyt 34.000 mennesker.

Ifølge befolkningsframskrivningen til SSB, vil Norge se slik ut i framtida:

• 2040: 6 millioner innbyggere.
• 2100: 6,2 millioner.

De forventer flere fødsler enn dødsfall fram til 2045, hvor situasjonen snur, og befolkningsveksten blir drevet av innvandring alene.