Dette blir for barnslig

Det er til å forstå at Narve Gilje Nordås reagerer på vrakingen av kompisen, men det må være mulig å finne en mer voksen måte å uttrykke misnøyen på.

Narve Gilje Nordås dropper terreng-EM fordi kompisen Per Svela ble vraket. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Tirsdag 19. november kl. 15:25

Så er det på’an igjen. Enda en gang rammes norsk friidrett av konflikten mellom de ulike leirene.

Denne gangen blir den norske konkurransekraften direkte svekket av den stadig tilbakevendende spliden. 

At Narve Gilje Nordås velger å droppe europamesterskapet i terrengløp i protest mot forbundets uttak, sier mye om hvor stor misnøyen og mistroen er. At lederne ikke klarte å få tak i løperen, sier det enda litt tydeligere.

Per Svela og Narve Gilje Nordås Foto: Paul S. Amundsen / NTB

Nå har vi vært gjennom komplett kaos i Budapest i fjor, bråk foran OL i Paris og nå altså en regelrett boikott. Hvor skal dette ende?

Denne gangen er det vrakingen av Per Svela, treningskompisen til Narve Gilje Nordås under Gjert Ingebrigtsens vinger, som har satt sinnene i kok. 

Trolig har det vært en ekstra rød klut at det var Filip Ingebrigtsen som kapret plassen Svela gjerne skulle hatt.

Jakob Ingebrigtsen er selvskreven i EM. Han får ikke med Narve Gilje Nordås på det norske laget. Foto: Dylan Martinez / Reuters / NTB

«Det virker som de ikke vil ha meg med», lyder reaksjonen fra Svela. Det er ikke rart at han er skuffet. Sett fra hans og Narves ståsted er 28.16 på 10-kilometeren i Lille, et blytungt argument for at Svela skulle fått være med. Der passerte han fem kilometer på 13.49.

Filip Ingebrigtsen er tidligere europamester i terrengløp, og han vant NM i gateløp på 13.48 i september. Men gjør det at det er riktig å prioriterte ham foran Svela?

Her virker friidrettsekspertene delte i oppfatningen.

Skuffelsen har både Svela og Gilje Nordås selvsagt all mulig rett til å gi offentlig uttrykk for. Men noe blir bare barnslig å la uttaket få de konsekvensene som vi nå er vitne til. 

Uansett hvor irritert Gilje Nordås måtte være på kompisens vegne, er det et merkelig å droppe mesterskapet selv. Siden det også er en lagkonkurranse, sørger en intern konflikt nå for å redusere de norske sjansene. Det er å skyte langt over mål.

Assisterende toppidrettssjef i forbundet, Håvard Tjørhom forklarer vrakingen av Sleva med at andre prestasjoner har vært sterkere i høst. Han sier at Svela løp ikke ble veid tungt nok.

Det kan man være enig eller uenig i. For Friidrettsforbundet er det uansett alvorlig at de rett og slett ikke å skape ro i rekkene.

Det er sammensatte årsaker til at frontene er så steile - og forbundet kan ikke noe for den bakenforliggende konflikten i familien Ingebrigtsen.

Men det er noe med kommunikasjonen rundt uttak og kriterier som ikke sitter helt. Det bobler fort over av irritasjon, dersom kriterier for hvem som velges og hvem som vrakes blir for ulne. Det snakkes gjerne om en «totalvurdering», og det er vrient å komme helt utenom skjønn og subjektivitet.

I dette tilfellet gjør ulike underlag det ekstra vanskelig å sammenligne løpere.

Likevel sliter åpenbart ledelsen med å kommunisere ut hvorfor de lander som de gjør. Samtidig må faktisk Gilje Nordås og Svela på et punkt godta at det er noen som har siste ord.

Det er kanskje å tro på nissen, men det hadde vært en fin julegave til norsk friidrett om voksne mennesker lærte seg å snakke skikkelig sammen.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.