En splittet nasjon velger sin neste president tirsdag. Valgkampen har vært urovekkende.
Det som tidligere var meningsbryting om politiske saker, har blitt erstattet av en polarisering der skillet mellom sant og usant er visket ut.
Derfor er det grunn til uro for USAs fremtid, uavhengig av hvem som vinner valget. En felles oppfatning av virkeligheten synes å mangle fullstendig, og i dag er det vanskelig å se hvordan USA skal bli noe som minner om en forent nasjon i uoverskuelig fremtid.
Valgkampen har vært preget av en rekke dramatiske hendelser. Attentatet mot Donald Trump på et valgmøte i Pennsylvania var et farlig angrep på demokratiet. Én person mistet livet. Amerikansk politikk har en voldelig historie, og dessverre preges den også i dag av volden.
Valgkampen ble også helt uten sidestykke idet president Joe Biden trakk seg som kandidat bare måneder før valget. Hans beslutning var rett, men den kom sent. Det demokratiske partiet samlet seg raskt om Kamala Harris, men en ideell situasjon var det ikke.
Valget amerikanere gjør i tirsdag, er avgjørende for hvilken retning USA tar fremover. Det aller viktigste nå er at resultatet av valget blir respektert. Det er ingen selvfølge.
Hvem leder meningsmålingene i vippestatene?
Arizona
11
Trump
+2
Georgia
16
Trump
+1
Michigan
15
Harris
<1
Nevada
6
Trump
<1
Nord-Carolina
16
Trump
+1
Pennsylvania
19
Likt*
Wisconsin
10
Harris
<1
6. januar 2021 stormet over 2000 Trump-tilhengere kongressen. Målet var å hindre at Joe Biden ble utnevnt som president. Opprørerne var oppildnet av den avtroppende president Trump, som uten grunn hevdet valgresultatet var juks.
Siden den gang har republikanernes presidentkandidat fortsatt å hevde at han egentlig vant valget i 2020. Med det undergraver han tilliten til det demokratiske systemet.
Alt tyder på at Trump kommer til å bestride valgresultatet hvis han taper valget, og påstandene om juks vil komme uavhengig av hvor ryddig valget har vært.
Snitt av meningsmålinger
Kun siden Biden trakk seg
USAs president omtales gjerne som lederen av den frie verden. Derfor er det absurd at den ene presidentkandidaten gjennom valgkampen har blottlagt til dels autoritære holdninger.
Det er amerikanerne som velger sin president, og det er først og fremst de som blir påvirket av den neste presidentens politikk. Men valget har konsekvenser langt utover USA.
Vinner demokratenes kandidat Kamala Harris, kan vi langt på vei vente en videreføring av president Bidens utenrikspolitikk.
Er derimot Donald Trump USAs neste president, er det vanskeligere å spå hva som kommer. Han ønsker å fremstå uforutsigbar i utenrikspolitikken. Det er det siste en urolig verden trenger.
Vi må regne med høyere tollsatser på alle importerte varer til USA, noe som kan føre til handelskrig. En åpen og sårbar økonomi som den norske har alt å tape på at et internasjonalt regelstyrt system blir satt under press.
Men det vi har størst grunn til å uroe oss for, er hva som vil skje med Ukraina. Trumps begeistring for Russlands president Vladimir Putin er dårlig nytt for det ukrainske folket. Skal Ukraina forbli et selvstendig land, som fritt velger sin egen fremtid, trenger landet en fast støtte fra USA.
Den kan henge i en svært tynn tråd om Trump vinner valget.
Det amerikanske demokratiet besto prøven i januar 2021. I verste fall blir det satt på prøve igjen nå.
Men vi håper og tror institusjonene er sterke nok til å forsvare demokratiet og maktfordelingen også etter dette presidentvalget.
Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. Lederartiklene legger ikke føringer for vår nyhetsdekning.