Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_7348681c9adbb9346cce10777e0287a7, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Det usynlige arret - NorwayToday

Det usynlige arret

1 month ago 12

Hun bærer et arr som ingen kan se.

Det hun ble utsatt for som barn, preger henne fremdeles.

Om litt begynner reisen for å ta tilbake det som ble tatt.

– Jeg vil være glad i kroppen min igjen. Jeg vil føle meg som en kvinne.

En anonym kvinne står foran innsjekken på Oslo lufthavn. Hun har på seg en sort kåpe og har med seg en sort liten trillekoffert.

Barberbladet

Vi kaller henne Sahra, men det er egentlig ikke hennes ekte navn.

Hun tar oss tilbake til første gangen det skjer.

Sahra er 8 år gammel.

Hun bor hos bestemoren sin i Somalia.

Mens folk gjennomfører den daglige morgenbønnen, blir Sahra tatt med til nabohuset.

en jente går mot en dør der man ser silhuetten av fem kvinner

Hun blir tatt med inn på et rom for å leke.

I rommet venter flere kvinner.

To tar tak i armene. De to andre i beina hennes.

Den femte har et barberblad i hånda.

en hånd som holder et barberblad mens en annen hånd holder en sommerfugl

Sahra blir liggende på en søppelsekk rett på jordgulvet.

Sollyset faller inn gjennom et lite vindu.

Det finnes ingen smertestillende. Ingen bedøvelse.

Hun forteller at hun roper på faren sin.

Sahra skjønner at ingen kommer for å hjelpe.

Håpet

19 år senere sitter Sahra på et venterom i Paris.

Det er tidlig ettermiddag når navnet hennes ropes opp.

En mann i hvit frakk står i døråpningen.

Han tar Sahra i hånden og introduserer seg selv.

En person som sitter i en stol (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Pierre Foldès er en av få kirurger i verden som tilbyr rekonstruksjon av klitoris etter kjønnslemlestelse.

Kontoret hans er lite og lunt.

Hyllene er fylt opp med bøker og dokumenter.

Operasjonen Foldès tilbyr, finnes ikke i Norge.

For å få hjelp har Sahra vært nødt til å reise hit.

Rekonstruksjonen koster over 50.000 kroner, i tillegg til reise og opphold.

En lege sitter ved en pult og snakker med en anonym kvinne.

Foldès snakker rolig.

– Vi skal «hente» fram klitorisen din igjen, forteller han.

Sahra blir spurt om hvor stor hun ønsker den.

Og hvordan hun ser for seg at underlivet hennes skal se ut.

For Sahra representerer Foldès et håp hun lenge ikke visste fantes.

– Han kan hjelpe meg. Og det er første gang jeg hører det.

Sahra sitter stille.

Tårer renner nedover kinnene.

En kvinne ikledd svart sitter med hendene i fanget

Det andre overgrepet

Den andre gangen det skjer er Sahra 10 år gammel.

Hun husker at hun er på vei hjem fra skolen.

Sahra blir lurt inn i et rom. Igjen ligger hun på et jordgulv.

Fire kvinner står over henne. Sahra husker dem som store.

en liten kropp som holdes fast av hendene til fire personer

Hun trygler dem om å slippe taket.

I det mørke rommet sys skjeden hennes igjen.

Beina bindes sammen for å bevare stingene.

en tegning av en person som ligger på en madrass i et mørkt rom, det kommer lys gjennom et vindu og en fugl er i ferd med å fly inn i rommet

I tiden etterpå kan Sahra bare sitte eller ligge.

Hun får kun et glass vann om dagen.

Mat er det også lite av. De er redde for at hun skal bevege seg for mye.

I hjørnet av rommet har de gravd et hull som hun må bruke som do.

Sahra må dra seg fra madrassen over til hullet.

hender som drar seg fremover mot et hull

Stoffet som er brukt til å binde sammen beina er så stramt – det gnager seg inn i huden hennes.

Hun minnes tre lange måneder.

Det kroppen husker

I årene etter lærte Sahra seg å være stille.

Men kroppen har aldri glemt det som skjedde.

Hun bor i Norge nå, men har fortsatt mareritt.

Mareritt om rommene. Om hendene som holdt henne fast.

Sahra elsker klær og mote. Hun liker å kle seg opp og være med venner.

Ingen kan se hva kroppen hennes bærer.

Å ha på seg truser og bukser gjør vondt.

Sår og infeksjoner kommer igjen og igjen.

Å være intim med noen er smertefullt og til tider blodig.

Hun har flere ganger ønsket hjelp.

Men Sahra har blitt møtt av et helsevesen som hun føler ikke forstår.

Sahras valg

Paris er stille denne morgenen. Sahra har ikke sovet.

Om kort tid skal hun få hjelpen hun har lett etter i årevis.

en person som sitter på en benk (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

På klinikken får hun sitt eget rom.

Sterilt, stort og lyst.

– Jeg er så spent og redd.

Hun tar på seg de blå operasjonsklærne som er lagt frem på sengen.

Beina hennes dingler der hun sitter på kanten.

Hun har tatt med seg favoritt snacksen, tørket mango.

Norsk vann er også med.

Sahra holder fast i det som er kjent.

Hun liker ikke å være lenge borte fra Norge.

En lege med munnbind banker på døren.

– Er du klar?

Sahra følger nervøst etter.

Forbi hvite vegger og lukkede dører.

En person i blå sykehusklær går gjennom en hvit gang

De stopper foran en glassdør.

Hun snur seg og gir et siste lite smil før hun forsvinner.

Denne gangen er det hun som bestemmer.

Ingen holder henne fast.

en person som ligger i et operasjonsrom omringet av leger og sykepleiere

Kirurgen som lyttet

Foldès startet med humanitært arbeid i Afrika på 80-tallet.

Her behandlet han kvinner som var utsatt for vold i konfliktsituasjoner.

Men det var også her Foldès for første gang ble konfrontert med de fysiske og psykiske skadene etter kjønnslemlestelse.

En mann med grått hår og briller ser alvorlig i kamera. Han har på seg en hvit legefrakk.

– Da jeg kom tilbake til Frankrike, skjønte jeg at klitoris nærmest ikke eksisterte i anatomibøker.

I 2004 utviklet han en metode for å rekonstruere den.

Nerver som ligger skjult under arrvev blir hentet fram igjen.

Men kirurgi er ikke alltid svaret.

Noen ganger er kjønnslemlestelsen så omfattende at en rekonstruksjon ikke er mulig.

Ved klinikken er det viktigste å møte kvinnene.

– Vi prøver først og fremst å lytte. Det er viktig for oss å ikke kaste kirurgi på dem.

For noen kan heller møter med sexologer og psykologer forbedre livet.

Foldès har reist verden rundt og lært andre kirurger sine teknikker.

I dag anslår han at han har operert over 18.000 kvinner.

en mann som holder et medisinsk redskap. Han har briller og grått hår. Han har på seg en hvit legefrakk. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

Vendepunktet

En av dem er Neneh.

Hun sitter i en svart sofa i huset sitt i Asker.

Ikledd en blå tradisjonell drakt fra Gambia, viser hun seg stolt frem.

En kvinne med blå hodepynt og blå kjole smiler mot kamera.

Men det store smilet skifter fort til alvor.

Hun husker ikke så mye. Neneh var tre år gammel da det skjedde.

– Alle vet at man må gå gjennom det. Men ingen snakker om det.

I mange år levde hun uten å forstå hva som ble gjort med kroppen hennes.

Neneh hadde ikke så mange plager heller.

I 2008 så hun på Dagsrevyen.

Et gambisk par var arrestert for å ha tatt med seg flere av barna sine til hjemlandet for å bli kjønnslemlestet.

Neneh ble sittende.

– Jeg ble helt sjokkert. Jeg forstod ikke hva de mente.

Mobilen hennes vibrerte.

– Alle ringte hverandre. Hvorfor er det ulovlig? Er det ikke sunna?

Kvinne i en blå kjole og hatt sitter i en svart sofa og prater. Hun gestikulerer med hendene.

På den tiden planla hun å gjøre det samme mot sin egen datter.

Ikke fordi hun ville henne vondt, men fordi hun trodde det var nødvendig.

– Vi blir fortalt at dette er noe du må gå gjennom for å bli ren.

Neneh gikk på badet. For første gang tok hun fram et speil.

Det hun så endret noe i henne.

Kjønnslemlestelsen hun hadde tenkt for sin datter ble avlyst.

I 2013 satte hun kursen mot klinikken til Foldès i Paris.

– Jeg fikk makten min tilbake.

En kvinne i en tradisjonell Gambisk blå drakt og hodeplagg sitter i en svart skinnsofa.

Hemmeligheten

Reisen disse kvinnene har begitt seg ut på har en høy pris.

Ikke bare må de betale fra egen lomme.

De må gå imot noe de har lært siden barndommen.

Både Neneh og Sahra forteller om tilhørighet, familie og tradisjon.

Overgrepene har blitt begått i generasjoner i mange av miljøene.

For noen er det derfor vanskelig å forstå at det regnes som et overgrep – slik som for Neneh.

Andre sliter med å se sammenhengen mellom plagene de lever med og det som ble gjort med kroppen deres.

En ben som står på hver sin stein, personen har på seg sorte heler

Begge kvinnene beskriver en dyp personlig konflikt og frykt.

Frykten for å bli vendt ryggen til. Å bli utstøtt. Å bli stående alene.

For mange veier det tyngre enn behovet for hjelp, tror Neneh og Sahra.

Neneh ble trakassert etter at hun første gang valgte å stå fram offentlig og fortelle om rekonstruksjonen.

Hun mottok stygge meldinger og trusler.

Sahra forteller hun er redd for sin egen sikkerhet.

En person som ser på en fugl på himmelen

De «usynlige» kvinnene

De siste nasjonale tallene er fra 2013.

Da anslo man at rundt 17.300 kvinner og jenter i Norge hadde blitt utsatt for overgrepet.

I dag er tallet trolig mye høyere.

Hovedsakelig fordi flere kvinner har kommet fra land der kjønnslemlestelse er utbredt.

I Norge er det ulovlig – også dersom barna blir utsatt for det i andre land.

Foreldre eller foresatte som medvirker kan straffeforfølges.

Samtykke fra jenta eller kvinnen fritar heller ikke for straff.

Mangelen på et helhetlig tilbud

Gjennom mange år har forsker og sosialantropolog, Ragnhild Elise Johansen, møtt kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse.

For noen er det lite helseplager.

Andre forteller om smerter, infeksjoner og vansker knyttet til seksualitet og fødsel.

– De som er sydd igjen, får ofte problemer med menstruasjon og vannlating. Det er ikke plass nok.

Kvinner som er sydd igjen kan bli åpnet i Norge. Dette kalles deinfibulering.

Men hjelpen stopper ofte etter dette inngrepet, mener Johansen.

Hun tror at rekonstruksjon av klitoris kan være til stor hjelp for mange.

Likevel er det ikke alltid riktig eller nok.

Mange land som tilbyr rekonstruksjon og deinfibulering har ofte også et helt hjelpeapparat bak dem.

Et fagmiljø som forstår utfordringene – psykologer og sexologer som kan gi hjelp og støtte.

I Norge finnes ikke et slikt bredt tilbud, sier Johansen.

– Forskning viser at de fleste kvinner som får samtale med sexolog og psykolog, får det mye bedre seksuelt – også uten rekonstruksjon.

En kvinne med rød kjole med prikker på sitter ved en pult. Hun har halvlangt hår og ser alvorlig ut.

Ingen nasjonal oppfølging

Vi spurte Helsedirektoratet om hva tilbudet i dag består av.

Det finnes ingen oppdaterte tall på hvor mange kvinner i Norge som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse.

Heller ingen oversikt over hvor mange som benytter seg av behandlingstilbud.

En mann i blå skjorte med kort hår inne på et kontorbygg

– Hvordan vet dere om tilbudet er forsvarlig?

– Vi har ikke fått indikasjoner på at det ikke er forsvarlig. Det er et tilbud som står der, som har god kapasitet, sier Skram.

Direktoratet opplyser at de i vinter likevel fikk i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å se på helsetilbudet for kvinner som har blitt utsatt for kjønnslemlestelse.

– Vi vet at rekonstruksjon er et tilbud i Sverige og i Frankrike. Men fagekspertene vi lener oss på, sier at det er begrensa dokumentasjon for effekt.

Arbeidet skal være ferdig i løpet av 2027.