Det kommer flere kraftsluk etter Melkøya

Equinors kraftbehov på Melkøya har skapt full krangel på Stortinget. – Frykter at Melkøya bare er starten, sier Marius Arion Nilsen (Frp).

Det har vært mye diskusjon om kraftbehovet på Melkøya i Hammerfest. Det er stor etterspørsel etter kraft også i resten av landet. Dette er et kraftverk på Rjukan. Foto: Norsk Hydro

Denne uken vedtok et knapt flertall på Stortinget å la Equinor gå videre med det kraftkrevende prosjektet på Melkøya i Hammerfest.

En rekke partier har ønsket å reversere prosjektet til 15 milliarder kroner. De frykter kraftmangelkraftmangelEquinors utfasing av gasskraftverket på Melkøya vil kreve om lag fire terawattimer i året fra kraftnettet. Det tilsvarer to til tre prosent av Norges strømforbruk. og dyr strøm i Nord-Norge.

Stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen (Frp). Foto: Jonas Been Henriksen /NTB

Men det kan komme mange flere kraftsluk hvis Norge skal nå klima- og industrimålene sine.

– Jeg frykter at Melkøya bare er starten, sier Marius Arion Nilsen (Frp).

Næringslivet melder om stort strømbehovstort strømbehovIfølge Statnett er det reservert forbruk på over åtte gigawatt (GW) i kraftnettet, mens Norges samlede maksforbruk er på om lag 25 GW. I tillegg står bedrifter i kø med forespørsler om nesten 10 GW forbruk. til datasentre, oljebransje, transport og tradisjonell industri.

Norge bruker for tiden opp mot 140 terawattimer (TWh) strøm i året, og har om lag 18–20 TWh i overskudd. Ønskene er mye større.

– Alle kan ikke få strøm. Det er ikke nok tilgjengelig, sier Nilsen.

Men dagens regler sier at nettselskapene skal tilby strøm til alle modne prosjekter som ønsker det.

– Dette kommer til å bli en gigantisk utfordring. Det vil bli problemer og konflikter over hele landet, sier Nilsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre besøker Equinors gassanlegg på Melkøya i 2023. Foto: Mattis Sandblad / VG

– Vil være konflikt

Det planlegges mange kraftsluk fremover, og noen har allerede fått kraft.

Dette er bare noen av dem:

Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet. Foto: Energidepartementet

• Oljefeltet Yggdrasil kan bruke inntil 1,3 TWh i strøm per år
• Feltene Draugen og Njord skal bruke inntil 0,7 TWh
• Oseberg skal bruke opp mot 0,9 TWh
• Googles datasenter i Skien skal ha inntil 2,1 TWh i første omgang
• Green Mountain og TikTok trenger om lag én TWh i Hamar og Løten
• Boliden i Odda øker sitt behov med 0,7 TWh

Dermed ligger strømforbruket an til å øke også i andre landsdeler enn i nord.

– Melkøya-saken er unik, men jeg er helt sikker på at det vil være konflikt om kraft og industri fremover, sier statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet til E24.

– Det har det alltid vært i Norge. Aps linje er at noe konflikt må vi tåle hvis vi skal nå målene våre.

– Prisen kan bli ekstremt høy

Sæther mener det trengs mer kraft, og er oppløftet over at flere vind- og vannkraftprosjekter nå søker konsesjon hos NVE.

– Det vi ikke har råd til er å hele tiden snu i siste sving fordi noe blir upopulært. Da vi tok over i regjering hadde Erna Solberg sørget for full stans i vindkraften, og det var lang nettkø. Vi har tatt grep for å få fart på saksbehandlingen, sier hun.

Sæther mener politikerne må jobbe for å øke aksepten for kraftutbygginger.

– Prisen for å si nei kan bli ekstremt høy.

Hvorfor trengs det mer kraft? Se faktaboksen nedenfor.

– Sånn kan det ikke fortsette

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener mange politikere ser ut til å ha glemt at industri- og klimasatsinger krever mer kraft.

– Det legges konkrete planer for utfasing av fossil energi, og kraftetterspørselen fra en rekke satsinger øker, men det er ingen helhetlig plan for økt kraft- og nettilgang. Sånn kan det ikke fortsette dersom vi har tenkt å nå målene vi har satt oss, sier han.

Han peker på at flere grønne satsinger har strandet.

– Flere store og viktige klima- og industriprosjekter er allerede utsatt eller avlyst, på grunn av mangel på forutsigbar krafttilgang og andre nødvendige rammebetingelser, sier Almlid.

– Mangel på kraft og nett er i ferd med å kortslutte klima- og industriomstillingen av Norge. Ansvaret ligger hos politikere som ser ut til å tro at de kan velge bort sammenhengen mellom omstilling og tilgang til fornybar kraft.

Administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO. Foto: Endre Alsaker-Nøstdahl / VG

– Det er stor motvilje

Mange partier er skeptiske til kraftutbygging, særlig vindkraft på land. Blant dem er Frp.

– Det er mye motstand, sier Nilsen.

Han foretrekker å redusere utslippskravene til oljebransjen og CO₂-avgiften og dempe Norges klimamål, men der står Frp ganske alene.

Flertallet på Stortinget ønsker så langt store klimakutt. Det kan kreve mye kraft.

– Skal man følge regjeringens planer så må det bygges ut masse vindkraft over det ganske land. Det er stor motvilje mot det, sier Nilsen.

– Vil du heller si nei til den strømmen næringslivet sier de trenger?

– Nei, jeg vil ikke det heller. Men jeg vil ha en edruelig og mer realistisk tilnærming til dette.

– Dagens mål er ikke gjennomførbare.

Energiminister Terje Aasland på Lutelandet vindkraftverk i 2023. Foto: Jorid J. Nordmelan, Energidepartementet

– Trenger mer kraft

Statssekretær Elisabeth Sæther går ikke med på at klima- og energipolitikken er urealistisk, selv om foreslåtte klimatiltak ifølge NVE forutsetter langt mer kraft enn Norge produserer i dag.

– Det er ikke noe alternativ å hvile på laurbærene. Jeg er glad for at det begynner å løsne med søknadene til NVE. Jeg mener det litt bortkastet å diskutere om man er litt over eller under klimamålet i 2030. Uansett hvordan vi vrir og vender på det, så trenger vi mer kraft her i landet, sier hun.

– Det sentrale blir å sikre at kraft og nett får økt lokal aksept og prioriteres når vi velger hvem som skal få tilgang på arealer fremover.

– Blir ikke enkelt

Sæther peker på at kraft alltid har vært kontroversielt i Norge, fra vannkraft på 70- og 80-tallet til kraftlinjene i Hardanger og vindkraft på land.

– Men vi kan ikke gjenta 2019 og bare stenge konsesjonsbehandlingen.

Hun peker på at kommunene har fått mer makt over vindkraften, og sier at regjeringen ønsker økt utbygging, men på lag med folk.

– Men det blir ikke enkelt. Vi må ikke lure oss selv til å tro at dette budskapet vil bli en valgvinner. Vi trenger mer kraft, men vi må bare innse at det vil bli konfliktfylt, sier Sæther.