Det holder neppe med sjarmen

Foto: Fredrik Varfjell / POOL / NTB

Det ligger an til boksekamp mellom to økonomiske giganter. Vi kan havne i midten.

Dette er en kommentar

I VG blir statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg presentert som Team Norway som skal «sjarmere amerikanerne», med avisens ord.

Men litt som tidligere president Barack Obama ikke kunne erstatte internasjonal politikks harde realiteter med storslagne taler, finnes det ingen dose sjarm i verden som kan løse Norge utfordring – selv ikke om Støre og Stoltenberg skrur opp til maksimal styrke.

Norge risikerer å bli vrakgods i kampen mellom to av verdens økonomiske giganter: EU og USA.

Årsaken til det er ikke rett frem. Halvard Haukeland Fredriksen, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen og medlem av EØS-utvalget, beskrev det godt i en kronikk i Klassekampen nylig:

Gjennom EØS-avtalen er vi med i EUs indre marked der de fire friheter styrer, det vil si fri flyt av kapital, varer, tjenester og mennesker. Men vi er ikke med i EUs tollunion. Norge forhandler handelsavtaler gjennom en annen og litt mindre mektig allianse: EFTAEFTAEFTA er en frihandelsavtale mellom de fire landene. De forhandler også handelsavtaler sammen. , populært kalt NILS etter de fire medlemslandene Norge, Island, Liechtenstein og Sveits.

Håpet om at Norge på en eller annen måte skulle unnslippe Trumps toll allerede i første runde, er knust. Selv om vi ikke er et «shithole-country».

USAs president har gjort det klart at tolløkningen på metaller er uten unntak. Det rammer også norske virksomheter som selger til USA.

Men det virkelig store problemet er hvis EU svarer, og det har unionen varslet at de vil. EU kommer ikke til å legge seg på rygg som en annen «cheese eating surrender monkey» (et amerikansk spøkefullt økenavn på franskmenn), men vil slå tilbake og øke egen toll.

Hvorfor påvirker det oss? En slik toll vil jo rettes inn mot amerikanske varer, ikke norske.

Men når en enorm økonomi som den amerikanske innfører høyere toll på stål og aluminium, kan det gjøre at utenlandske produsenter får solgt mindre av det i USA. Hva skal de gjøre med varene da?

Jo, faren er stor for at de «dumpes» på det europeiske markedet, presser ned prisene og dermed rammer europeiske produsenter.

Derfor, som Haukeland Fredriksen skriver, åpner regelverket i Verdens handelsorganisasjon (WTO) for at EU kan «treffe generelle beskyttelsestiltak». WTO er den internasjonale organisasjonen som i teorien skal jobbe for felles regler for handel, men organisasjonen har ikke fungert på flere år, blant annet er tvisteløsningsmekanismen («domstolen») satt helt ut av spill.

I WTO er enkeltland medlemmer – men også EU.

Slik mottiltak kan ramme norsk næringsliv med full tyngde. WTO-regelverket tilsier også at slike beskyttelsestiltak i utgangspunktet må være like for alle tredjeland. Det inkluderer også Norge.

Under forrige runde med Trump-toller, slapp vi unna. Sveits, som ikke er i EØS, gjorde det ikke. Men EU nektet samtidig å si at Norges unntak skyldtes EØS-avtalen. Det vil de nok nøle med også nå. Det skaper massiv usikkerhet.

Det hjelper selvfølgelig at både Støre og Stoltenberg har svært, svært gode kontakter i andre land. Samtidig står de overfor et problem som ligger innebygget i selve EØS-avtalen: Vi er med i det indre marked, men ikke i EUs handelspolitikk og tollunion.

I musikalen Annie heter det at «det som teller mest, er ditt smil».

Det vil ikke skade om Støre og Stoltenberg blottlegger tanngarden på møter i Washington DC og Brussel, men det vil på ingen måte være nok.

Underegnede var næringsminister fra 2018–20. Jeg gikk ut av politikken da jeg startet i E24.