Det har blitt fruktelig dyrt

2 hours ago 4

Ananas, kiwi og druer er på rekordnivåer, opp nesten 52 prosent på 5 år.
Svak krone, høyere transportkostnader, klima, dyrere strøm og gode lønns- og jordbruksoppgjør trekkes frem som faktorer som påvirker prisene.
Fra juni til jul steg prisene på mat og alkoholfri drikke med hele 4,4 prosent.
Næringsminister Cecilie Myrseth krever en forklaring på prishoppet og har innkalt dagligvarekjedene til nye møter 25. august.

Prisene på såkalt «annen frisk frukt», hvor disse inngår, er opp knappe 52 prosent på fem år.

– Prisene på annen frisk frukt er på det høyeste nivået vi noen gang har målt i KPI. Dette er ofte sesongvarer, og frukt blir brukt i ulike kampanjer hos dagligvarekjedene. At de er opp 19,5 prosent på ett år er ikke så interessant fordi det er vanlig at vi ser store prisvariasjoner for denne gruppen. Det som er interessant er at prisene nå er på et rekordhøyt nivå, sier Trym Kristian Økland, rådgiver i SSB, til VG.

Men det er ikke bare kategorien «annen frisk frukt» som har blitt dyrere.

VG betalte tirsdag syv kroner for en liten pære, 10,90 for en kiwi, 69 for en stor honningmelon og 44,90 for et halvt kilo Bendit druer. Ananasen nikket 40 kroner.

De siste 12 månedene har prisene på melon hoppet 25,6 prosent, pærer 16,4, epler 3,4 og bananer 7,8 prosent.

Prisøkningen de siste fem årene er hhv. 68,1 prosent på melon, pærer 43,4, epler 21,8 og bananer 29,7 mens sitrusfrukt er opp 15,2 prosent de siste 12 månedene og 10,5 prosent på fem år, ifølge ferske tall fra SSB.

Steinfrukt som mango, plommer og fersken er opp 22,6 prosent det siste året og 47,2 de siste fem.

– Prisveksten på mat og alkoholfrie drikkevarer de siste 12 månedene er 5,9 prosent. Den har kommet betydelig ned, men prisene går jo fortsatt opp. Det er veksten som har avtatt, sier Økland i SSB.

Fra mai 2022 til mai 2023 steg prisene på matvarer alene med 13,2 prosent. Men også sist måned jumpet prisene på mat og aloholfri drikke. De var opp hele 4,4 prosent fra juni til juli i år. Bare to ganger tidligere har man målt så høy vekst i juli.

Klima og krone

Matforsker Ivar Pettersen i Alo Analyse peker på at mange av fruktene kommer fra sørligere strøk.

Ivar Pettersen

– Det kan være avlingsforhold. Dette er til dels sørlige og varmekjære produkter. Vi har sett mye uro på kaffe og kakao som dyrkes under tropiske forhold og i tørkeregioner som også kan være preget av styrtregn, sier Pettersen til VG.

Samtidig, sier han, har ikke frukt økt like mye i pris i Danmark det siste året selv justert for valuta.

Økonom og matvare-ekspert Odd Gisholt peker også på at svært mye av frukten er importert.

– All import er kjøpt med norske kroner og krona har vært svak. Og så har du selvfølgelig det fenomenet at importert frukt til Norge stort sett er styrt av Bama som er eid av Norgesgruppen og Rema 1000, sier han til VG.

En Sifo-undersøkelse viste nylig at dyrere mat har endret folks kosthold.

Kjøper du mindre frukt og grønt enn tidligere på grunn av prisen?aJabNeicVet ikke helt

– Ikke vi som setter prisene

Slik forklarer Bama de høye prisene:

– Det er ikke vi som setter prisene ut i butikken. Men frukt og grønt er en etterspørselsdrevet, prisdynamisk og lite forutsigbar varegruppe. Produktene våre er utsatt for vær og vind, svingninger i produksjonskostnader og plantesykdommer. Det handler om tilbud og etterspørsel: Er tilgangen lav og etterspørselen høy, påvirker det prisene. For ferske varer med kort holdbarhet skjer disse svingningene hyppigere enn i mange andre produktgrupper, opplyser kommunikasjonssjef Andreas Handeland.

Andreas Handeland

Han forteller at folk vil ha mer smakfulle druer, men at disse koster mer å produsere. Det samme gjør de søtere melonene. I tillegg har økte produksjonskostnader over hele fruktfjøla, høy inflasjon og lav kronekurs slått inn på prisene.

Når det gjelder appelsiner, rammes de særlig av klimaendringene.

– Tilgangen på appelsiner fra Spania, Sør-Afrika og Brasil har gått ned. Det skyldes ekstrem tørke, mye regn og til og med frost enkelte steder. Men også plantesykdommer har ført til økt press på prisene, skriver Handeland i en e-post.

Hos Meny koster en liter ferskpresset appelsinjuice nå 89 kroner og en halv liter 49,90. Det er opp 11 prosent sammenlignet med i sommer. Ifølge Meny var forrige prisøkning helt tilbake i september 2023.

– Som kjent har prisen på appelsiner økt betydelig, og dette er hovedårsaken til justeringen. I tillegg har vi hatt kostnadsøkninger knyttet blant annet til emballasje, transport og lønn, skriver Meny´s kommunikasjonssjef Nina Horn Hynne.

Kiwi viser til at frukten VG her skriver om i hovedsak er importert.

Kristine Arvin

– De siste årene har vi dessverre fått betydelige prisøkninger inn til oss som følge av dyrere transport, emballasje og råvarer, høyere lønnskostnader i hele verdikjeden og en svak norsk krone, skriver kommunikasjonsdirektør Kristine Arvin i en e-post og legger til:

– Vi har lavere marginer enn tidligere, så vi presser hardt for å holde prisene nede samtidig som vi hele tiden jobber for å effektivisere driften, slik at vi kan gi kundene våre så lave priser som mulig.

Mange faktorer

Kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen, som står bak Kiwi, Joker, Spar og Meny, understreker at det er kjedene som setter prisen ut i butikkene.

Kine Søyland

– Den er basert på kostnadsbildet, konkurransesituasjonen i markedet og eventuelle kampanjer. Men når vi får høyere varekostnader inn til oss, fører det til at varene blir dyrere, sier hun til VG.

Og det er ikke bare innkjøpsprisen på selve frukten som øker.

– Gode lønns- og jordbruksoppgjør, en svak krone, høyere strømpriser og kostnadsøkning i alle ledd gir økte matvarepriser, sier Søyland.

Hun avviser at Norgesgruppen skor seg på de høye prisene. Gruppens resultat endte i fjor på 4,9 milliarder kroner før skatt. Konsernet hadde en resultatmargin på 3,3 prosent i 2024, opp fra 3,1 året før.

– Utenfor vår kontroll

Harald Kristiansen i Coop mener dette ikke handler om at dagligvarebransjen øker sin fortjeneste.

Harald Kristiansen

– Prisøkningen på frukt og grønt skyldes flere forhold utenfor vår kontroll, blant annet svekket kronekurs, økte transportkostnader, toll på enkelte varer og ekstreme værforhold som påvirker råvaretilgangen globalt. Når tilgangen går ned, går våre innkjøpspriser opp, skriver han i en e-post.

– Det er også slik at prisingen av de ulike norske frukt og grønnsakene tar utgangspunkt i Jordbruksoppgjøret og prisen som settes av Grønt Produsentenes Samarbeidsråd (GPS), hvor GPS-prisen danner grunnlaget for vår pris ut til kundene.

Også Rema 1000 viser til klimaendringer, økte transportkostnader og svak norsk krone.

Line Aarnes

– For frukt og grønt spiller også opphav, tilgang og sesong en viktig rolle. Vår største kostnad er varekostnaden, så når våre innkjøpspriser stiger så stiger dessverre også prisene i hylla, skriver Line Aarnes, Kategori- og Innkjøpsdirektør, i en e-post via kommunikasjonsavdelingen.

Også poteter er blitt dyrere; nesten 51 prosent på fem år og 11 prosent det siste året. En av årsakene er ekstremværet Hans som i 2023 ødela avlinger i Norge og andre land.

– Dette førte til økt etterspørsel etter importpoteter i store deler av Europa, som igjen drev prisene opp. Det har også blitt innført nye tollregler med 100 prosent toll (192 prosent etter 15. mai), der prosenttoll erstattet den tidligere kronetollen. Dette har også påvirket prisene, da det er dyrere å importere i de periodene vi må supplere med import, sier Handeland i Bama og peker på at målprisen for norske poteter settes i jordbruksavtalen.

Også Oda, som leverer maten hjem, mener mange ting ligger bak.

– Krevende vær som har påvirket avlinger, økte lønninger innen blant annet jordbærplukking, økte transportkostnader fra Europa fordi mange ukrainske yrkessjåfører har returnert hjem, men også faktorer som økt toll og en svak krone, sier Robert Ekrem, kommersiell direktør i Oda, i en e-post.

Næringsminister Cecilie Myrseth mener prisøkningen på mat er «uakseptabel» og har innkalt dagligvarekjedene COOP, Norgesgruppen, Reitan Retail og Oda, samt leverandørene Nortura og Orkla, til nye møter den 25. august. De er oppfølging av samtalene som fant sted 23. mai, der både statsministeren og næringsministeren deltok.