– Det er spektakulært, sier arkeolog

Hvorfor tok noen med seg avkappede hoder, armer og lemmer og begravde dem sentralt i sitt eget leveområde?

Dette er en av to massegraver som er analysert i prosjektet. Levningene er fra folk som kanskje ble tatt til fange etter en kamp. De har tydelige spor av brutal behandling. Gravene er i Alsace i dagens Frankrike. (Foto: Fanny Chenal, INRAP)

Gravene inneholder spor av ekstrem vold, sett med moderne øyne.

For en gang mellom 6.300 og 6.150 år siden i Rhindalen, i dagens Frankrike, ble disse gravene laget. 

Flere av kroppene var mishandlet og oppstykket. Noen mangler armer eller deler av skallen. 

Det er også amputerte, enslige armer som ligger slengt i gravene. 

– Det er brutalt, sier arkeolog Svein Vatsvåg Nielsen til forskning.no. Han er arkeolog spesialisert på steinalderen og jobber ved Stavanger maritime museum. 

Invadert av bander

Nielsen har ikke deltatt i den nye forskningen, men har lest artikkelen etter spørsmål fra forskning.no.

En ny studie prøver å avdekke hva som kan ha skjedd her. 

De som levde her, kan ha opplevd å bli invadert av bander som ikke hørte hjemme i området, ifølge forskerne. 

Åslandskapet i Alsace i dagens Frankrike. Det var her i traktene at disse menneskene levde for over 6.000 år siden. (Foto: Alexander Sorokopud/Shutterstock/NTB)

Etter en kamp kan de lokale ha tatt med seg fanger, avkappede armer og andre kroppsdeler tilbake til sin egen landsby. Det er mulig at fangene ble drept her, før levningene ble kastet i disse gropene. 

– De kan ha blitt utsatt for raid eller angrep, og så har de fått tak i disse folkene. Så har de blitt dehumanisert ved at det er tatt trofeer tilbake til boplassen sin, sier Svein Vatsvåg Nielsen om forskernes teori. 

Forskerne kaller det en av de aller første mulige feiringene av en krigsseier i Europa. 

De to gravene som er analysert i studien. (Foto: Fanny Chenal, INRAP)

Trofeer og lemmer

De opprinnelige arkeologiske funnene beskrives i denne forskningsartikkelen fra 2015. 

Det er altså snakk om massegraver, hvor det virker som om levningene har blitt lagt ned uten særlig omtanke for de avdøde. 

Og de døde bærer preg av voldsom behandling. Amputasjoner er gjort midt på knoklene, og flere skaller viser store slagskader. 

Dette er de bevarte levningene. Forskerne peker på at det finnes lignende beskrivelser fra urfolkssamfunn hvor også bløtere, mer forgjengelige deler av kropper har blitt tatt som trofé etter kamper, for eksempel ører, skalper eller kjønnsorgan. 

Ellers er hoder og hender de vanligste dokumenterte krigstrofeene fra mennesker i arkeologien, ifølge studien. 

Forskerne har utført såkalt isotopanalyse på levningene fra gravene og sammenlignet det med andre, samtidige folk som er gravlagt i regionen. 

Isotopanalyse går ut på å se hva slags kjemiske signaturer som finnes i knoklene til de døde. Dette kan i teorien si noe om hvor de kommer fra, hvis forskerne kjenner til lokale isotop-signaturer fra for eksempel planter og dyr som folk har spist mens de levde. 

Her er alle enkeltarmene som ble funnet i den ene gropen samlet. (Illustrasjon: Chenal et al/Antiquity 2015)

Annerledes enn andre i denne dalen

Det kan være store usikkerheter her, men forskerne viser at det er forskjell på ofrene som ligger i gravene og de som bodde i denne delen av Rhindalen. 

De kommer hovedsakelig ikke fra samme sted, selv om forskerne ikke klarer å peke presist på hvor de fremmede kommer fra. 

– Det er litt usikkert. Kommer de fra et annet sted i Alsace, eller kommer de lenger vest fra?

Men det er forskjell mellom individene. 

Bare å kunne vise denne forskjellen, er en viktig del av å forklare hva som kan ha skjedd her, mener arkeolog Nielsen. 

Han peker på at arbeidet virker både troverdig og solid. Han peker også på at denne studien bygger opp under det større bildet i området. 

Eksempler på overarmsknokler som er brukket tvert av, fra funnet. (Illustrasjon: Chenal et al/Antiquity 2015)

Bander fra vest? 

I Rhindalen-området er det funnet spor etter jordbruk rundt 5300 f.Kr, altså tusen år før disse gravene ble laget, forklarer Nielsen. 

– Så skjer det en veldig stor forandring rundt år 4300 f.Kr.

Nielsen peker på at teorien er at det kommer grupper fra vest. Disse gruppene kan kanskje ha angrepet de lokale som bodde her. 

Disse gruppene fra vest kalles Michelsbergkulturen, som blant annet kjennetegnes av en spesiell form for keramikk-tradisjon. 

Dette er et spesielt funnsted, mener Svein Vatsvåg Nielsen. 

– Her mener de at de dokumenterer at de har tatt fanger eller drept folk fra en annen stamme i krig og så tatt med kroppsdelene tilbake. Det tror jeg er ganske unikt. 

– Det er kjempeinteressant og spektakulært. 

Referanse:

Multi-isotope biographies and identities of victims of martial victory celebrations in Neolithic Europe. Sci Adv 2025. DOI: Fernández-Crespo et al., Sci. Adv. 11, eadv3162 

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev