Det er her det gjelder!

Russland ruster opp, også tett opp mot norskegrensen. En spådom er at Vladimir Putin og hans folk kan være klar til en ny krig mot Europa i løpet av noen få år.

Russland må forstå at det vil ha en høy pris å angripe Norge. Derfor har vi rustet opp - og også styrket forsvaret av Finnmark kraftig. Og derfor er det så viktig at det bor folk der oppe, i nord. Tett opp mot grensen til Russland.

President Vladimir Putin møter militært personell Kreml i anledning Russlands nasjonaldag 12. juni. Foto: AP

Skal folk bli boende, må de ha jobb. Skole til barna, helsetilbud, kafé og kino. Og alt det andre de fleste av oss trenger for å trives.

Dette krever at det litt grå og kjedelige vi tar for gitt, fungerer. Som veier og internett. Og strøm.

En lenge varslet krise

Noen anslag viser at Norge kan gå mot et kraftunderskudd allerede tidlig på 2030-tallet. Situasjonen er ille mange steder.

Det er mangelen på nok nett som er mest akutt i Finnmark. Foto: gabriel aas skålevik / VG

Tilgangen på nok strøm er mest kritisk i Finnmark. Det er en lenge varslet krise. Nylig ga StatnettStatnettSelskapet som har ansvar for det norske strømnettet. beskjed om at det vil bli nei til omtrent alle søknader om å koble seg på strømnettet i Finnmark i tiden fremover. Annet enn til små mengder strøm, som knapt holder til annet enn å opprettholde det som allerede finnes av behov hos folk og bedrifter.

Uten nytt nett blir det nær umulig å videreutvikle eller starte opp selv mindre nye bedrifter. Etablering av større fabrikker eller annen industri er bare å glemme.

Ting tar tid

Da jeg var på Kirkeneskonferansen nylig, var det kraftkrisen folk snakket om. Alle er enige om at den må løses. Men at det er så mange hindringer i veien at den kan synes uløselig. I hvert fall på kort sikt.

Regjeringen har planer. Det har den hatt lenge. Men ting tar tid i Finnmark. Mye lengre tid enn noe annet sted i landet.

Melkøya krever mye kraft. Foto: Jørgen Braastad / VG

Elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya vil suge enormt mye kraft. Uavhengig av hva man måtte mene om selve prosjektet, så er det avgjørende at det er nok tilgjengelig kraft for resten av Finnmark når selve elektrifiseringen starter opp.

Ulike hensyn mot hverandre

Det er kraftlinjene som er det største problemet. Det foreligger flere planer om utbygging av vindkraft - som også er omstridt. Men det hjelper lite med ny kraft, så lenge det ikke er linjer til å frakte den.

Det er mange forhold som gjør det ekstra komplisert i Finnmark, både for næringsliv, for Forsvaret, og for folk flest. Det er større motsetninger mellom ulike interesser og grupper her enn mange andre steder.

Hensyn til miljø og naturmangfold kan stå mot hensynet til ny industri. Eller mot behovet for sjeldne jordarter og mineraler som vi trenger, av sikkerhetspolitiske årsaker. Ofte er det hensynet til reindriften som fører til avslag på søknader, eller utsettelser og krav om stadig nye utredninger.

Vonde konflikter

Reindriften er også en viktig årsak til at Forsvaret fortsatt ikke har fått rustet opp Hálkavárri skytefelt. Med opprustningen i nord, mot grensen til Russland, er forsvaret helt avhengig av å kunne øve her. Også sammen med NATO. Men de nødvendige tillatelsene er ennå ikke på plass. Det er alvorlig.

Forsvaret er rustet kraftig opp i Finnmark. Her er en soldat fra Jegerbataljonen GSV (Garnisonen i Sør-Varanger) på øvelse. Foto: Torbjørn Kjosvold Forsvaret / Forsvaret

Det ligger vonde konflikter mellom den samiske og den etnisk norske befolkningen, og mellom ulike samiske grupper. Reindriften veier tungt inn her.

Dette er vanskelige problemstillinger. Det er grunn til å spørre om sentrale politikere lider av berøringsangst, at de ikke våger å skjære gjennom, fordi motsetningene er så dype, og debatten er så hard.

Sikkerhetspolitikk

Om lag ti prosent av samene driver med reindrift. Det er ikke åpenbart at de har sammenfallende interesser med andre samer. Som sjøsamene. Eller alle de som jobber i industrien, i offentlig sektor eller andre deler av samfunnet.

Det kan være tvert om. For det store flertallet i Finnmark, både blant samer og andre innbyggere, er tjent med at lokalsamfunnet har nok kraft.

Reindriftssamene utgjør en liten andel av samene som bor i Norge. Foto: Jan Langhaug / NTB

Det haster. For nå handler alt dette også om sikkerhetspolitikk. Om Norges utsatte posisjon i en stadig mer urolig verden, der vi kanskje ikke har råd til å la alle hensyn vi har vektlagt i fredeligere tider, veie like tungt i dag.

Mindre handlingsrom

Lovverk er en del av dette. Det handler om hvilke behov som får vinne når ulike interesser står mot hverandre.

Her har Norge stilt seg annerledes enn våre naboland, Sverige og Finland. Norge har underskrevet FNs konvensjon om urfolks rettigheter. Derfor kan norske myndigheter i noen sammenhenger ha mindre handlingsrom enn nabolandene i spørsmål der samiske interesser står opp mot storsamfunnets interesser.

Ulike hensyn må veies mot hverandre, både når lover vedtas, og i tolkningen av dem. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Et spørsmål i denne sammenheng er om sikkerhetsloven kan brukes for å skjære gjennom i noen av de vanskelige sakene. Denne loven skal verne nasjonale sikkerhetsinteresser. Disse interessene er åpenbart satt helt på spissen, både når det gjelder kraftsituasjonen og Forsvarets mulighet til å bruke skytefeltet de trenger.

Vi trenger folk

Uavhengig av hva som er svarene, så må noen sørge for at Finnmark får den kraften som trengs. Til å utvikle næringsliv, og til å videreutvikle lokalsamfunn det er godt å leve i.

For vi trenger at det bor folk i Finnmark. Fordi det gjør Norge tryggere i møte med et aggressivt Russland. Og - fordi noe er galt hvis en hel landsdel, som burde være så viktig for resten av landet, ikke får dekket sine grunnleggende behov.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.