– Det er helt fantastisk

12 hours ago 9

Selv vil han ikke bruke ordet «krise» om den internasjonale økonomiske situasjonen.

– Tollkrisen kan bli mye verre, sier oljefondssjefen.

– Den har potensial til et worst case-scenario med et fall i fondets verdier på 40 prosent.

Nicolai Tangen (58) mener ordet «krise» blir misbrukt.

– Det er en kjepphest jeg har. Du har kommuner som setter krisestab når det kommer 40 centimeter med snø. Jeg mener det er en kommunes jobb å ta bort snøen når den kommer. Det er en del av jobben din. Du setter ikke krisestab.

I dette intervjuet utdyper Tangen hvor lite dramatisk siste måneds økonomiske turbulens har vært, sett i et historisk perspektiv.

Han forteller også hvorfor han bruker ishockeypucker og timeglass på jobben. Og hvorfor Oljefondet trenger en villmann på toppen.

I Arendal sist sommer var himmelen relativt skyfri.

Krigen i Ukraina kastet skygger og ga økonomisk uro, men Oljefondet steg og steg og nådde nesten 20.000 milliarder kroner da kongen holdt sin nyttårstale snaut fem måneder senere.

På nyåret nådde fondet sin topp, med en verdi over 20.200 milliarder kroner.

Dette er Oljefondet

I 1969 ble et av verdens største oljefelt til havs funnet i Norge. Økonomien vokste dramatisk. Det ble tidlig bestemt at inntektene fra olje og gass måtte brukes i et forsiktig tempo for å ikke skape økonomisk ubalanse.

I 1990 vedtok Stortinget loven om Statens pensjonsfond. Loven resulterte i Statens pensjonsfond utland, og i 1996 ble de første kronene satt inn i fondet, som kun skulle investeres i utlandet.

Formålet med Oljefondet er å sikre at den norske stat bruker pengene sine ansvarlig, tenker langsiktig og slik sikrer fremtiden i norsk økonomi – den dagen oljen tar slutt.

Norges inntekter fra oljevirksomheten blir overført til Oljefondet. Likevel utgjør overførslene godt under halvparten av hele fondets verdi. Størsteparten er tjent på investeringer i aksjer, renter, eiendom og infrastruktur for fornybar energi.

Oljefondet er nå et av verdens største fond, og eier nesten 1,5 prosent av alle børsnoterte selskaper internasjonalt. Det betyr at fondet har eierandeler i omtrent 9000 selskaper over hele verden, som hvert år gir retten til litt av det selskapene tjener. I tillegg eier fondet hundrevis av bygg i de største verdensbyene, som gir leieinntekter.

Fondet får også stabile renteinntekter fra lån til land og selskaper. Ved å spre investeringene litt overalt reduseres risikoen for at fondet skal tape penger.

Stortinget kan hvert år bruke litt av fondet for å finansiere statsbudsjettet. I dag utgjør dette omtrent en femtedel av hele budsjettet.

Overskudd fra statsbudsjettet blir overført til fondet, mens underskudd blir dekket ved å bruke av fondet. Myndighetene kan med andre ord bruke mer i dårlige tider og mindre i gode tider.

For at fondet skal komme flest mulig til gode også i fremtiden, har politikerne blitt enige om den såkalte handlingsregelen, som sikrer at det ikke brukes mer enn det som er forventet at avkastningen av skal være. Dette betyr at staten som et gjennomsnitt kan bruke en sum som tilsvarer realavkastningen av fondet, som anslås til omtrent tre prosent årlig. Samtidig brukes bare avkastningen av fondet, og ikke fondskapitalen i seg selv.

Oljefondets oppgave er å sørge for at Norges felles formue varer lengst mulig. Investeringene har et langsiktig perspektiv, fondet tåler derfor at verdien svinger mye på kort sikt. Målsettingen er å oppnå høyest mulig avkastning ved å ta moderat risiko, for å sikre at formuen vokser og varer.

Kilde: Norges Bank Investment Management

Under Arendalsuka i august visste ikke oljefondssjef Nicolai Tangen hva som skulle ramme verdensøkonomien våren 2025. Men han advarte:

«I løpet av de neste ti årene er vi nesten garantert å gå på en smell.»

– Det gikk fort?

På Oljefondets kontor i Oslo ser Nicolai Tangen litt dumt på oss.

– Vi har ikke gått på dét ennå. Dette er ikke en smell, det er en kinaputt, sier han om tollkrigen Donald Trump har utløst, og som den siste måneden har rystet verden.

– Foreløpig er det bare en liten krusning. Børsene har falt, men har tatt seg inn igjen. Utslagene er ikke dramatiske.

– Hva er «en smell» i din verden?

– Det er en dropp i verdiene på rundt 40 prosent.

Oljefondet nådde 20.000 milliarder kroner etter nyttår. 40 prosents fall betyr at fondet plutselig skulle droppe til 12.000 milliarder kroner.

Tangen viser oss en oversikt over utviklingen for de største amerikanske virksomhetene, aksjeindeksen S & P:

Børskrakket 1929–1932: Minus 86,1 prosent.
Oljekrisen 1973–1974: Minus 48 prosent.
Dotcom-krisen 2000–2002: Minus 49,1 prosent.
Finanskrisen i USA 2007–2009: Minus 56,4 prosent.

– Dette er skikkelige smeller, sier han.

Også pandemien fra 2019 til 2020 slo kraftig inn, med et fall på 34 prosent.

– Men er ikke til å komme fra at det knapt har hendt i vår moderne tid at det er så stor uro knyttet til rammevilkårene for næringslivet globalt sett?

– Det er riktig. Derfor er det forbausende at markedene ikke har gått mer ned. Akkurat nå er verden delt i to. Det skjer ikke noe handel mellom de to største kreftene i verden, Kina og USA.

Tangen sier dette ikke kan fortsette.

– Veksten i økonomien forsvinner og går negativ. Det vil drive opp prisene. Kombinasjonen av negativ økonomisk vekst og økte priser er svært negativ for et finansmarked.

– Men markedene har ikke reagert med kraftig fall?

– Nei, nedgangen er overraskende liten.

Tangen tolker det slik:

– At markedet går ut fra at disse problemene blir løst ganske raskt.

I januar, før tollkrigen, signaliserte han at Oljefondet kan tjene på Trump som president.

Tangen sa at amerikanske bedrifter var svært positive, og meldte til NRK: «Go, go, gorilla!»

– Du har ører inn i de innerste kretsene i ledende finansmiljøer i verden, også de amerikanske. Hva sier de nå?

– De sier ikke så mye offisielt, fordi de er redde for å fornærme folk på toppen, svarer Tangen uten å navngi Trump.

– Har Trumps tollgrep svekket det globale markedet slik at det amerikanske selskaper vil tape på det?

– I januar var det en veldig optimisme blant amerikanske selskaper og skikkelig pessimisme blant de europeiske. Det har snudd. Ingen trodde at tollbarrierene skulle bli så store: De amerikanske selskapene er blitt mer forsiktige, fordi de må ha forutsigbarhet hvis de skal investere.

– Så din analyse er at Trump etter tolløkningene nå er dårlig for vår nasjonale sparegris, som du styrer?

– Vi snakker aldri om politikere, men tollmuren er negativ. Det er det enstemmig akademisk enighet om, støttet av det internasjonale pengefondet, IMF.

– Den uforutsigbarheten vi ser nå, har ingen av dere erfaring med?

– Nei, det har vi ikke. Det virker veldig vilkårlig. Vi hadde med Kenneth Rogoff i vår podkast nylig. Han er verdens største spesialist på inflasjon og tollmurer.

Rogoff mener at det som nå skjer, er «tombola».

– De setter i gang et hjul hvor tollsatsene er i spill: Hvor store skal de være i dag, tro? Det er den vilkårligheten markedet ikke liker, poengterer Tangen.

– Hvilke grep mener du Oljefondet bør ta i møte med uforutsigbarheten i markedet?

Nestleder Trond Grande i Oljefondet har sittet og lyttet. Nå tar han ordet før sjefen.

– Fordelen vår er at vi er bredt investert, også er vi langsiktige. Så er det forankret i Stortinget at vi skal ha 70 prosent av midlene i aksjer. Uro som vi nå ser, må vi tåle.

– Det er slik at de med mest penger tjener på nedgangstider, fordi de har penger igjen å investere når det snur og oppgangen kommer. Oljefondet er i en slik posisjon og har tjent stort etter nedgangstider?

– Ja, under én forutsetning: At du ikke endrer strategien. At du tåler den risikoen det innebærer også når det regner, svarer Grande.

– Tangen, du nevnte 40 prosent fall «i worst case». Kan du synliggjøre for folk hva det kan føre til?

– Handel og fred går hånd i hånd. Kutt i handel gir mindre fred, svarer oljefondssjefen.

Grande skyter inn:

– Det skjer i en tid hvor det er antatt at globalisering er den nye verdensordenen. Hvis den rokkes ved, kan det bli alvorlig.

– Vi er jo der hvor det ligger an til at de to store, Kina og USA, ikke vil handle sammen?

– Ja, det er et risikomoment – som kan eskalere og gi en slik stor smell vi snakker om, svarer Tangen.

– 40 prosent er mye?

– Ja, men det går fort når det først går fort.

–⁠ Hva hvis Kina angriper Taiwan?

– Da får du i hvert fall en smell. Et slikt angrep er brukt i et av våre worst case-scenarioer på 40 prosent fall. Et annet scenario er atomkrig i Europa, sier Tangen.

Han viser til hva forgjengeren, Yngve Slyngstad, sa da han gikk av som oljefondssjef i 2020.

– Han sa opp den dagen verdien av oljefondet var på 10.000 milliarder kroner. Han sa: «Nå har vi nådd toppen». Da tenkte jeg: Hva i all verden er det som gjør at jeg vil ha den jobben? Jeg ville få kjeft og skylden for at vi var over toppen og på vei nedover.

Ved utgangen av 2024 var verdien av Oljefondet 19.742 milliarder kroner. Nå er den nede i 18.183 milliarder kroner.

Et fall på 1.559 milliarder kroner.

Det er omtrent det samme som inntektssiden for den norske statsbudsjettet i år.

– Dere har opplevd at vårt felles oljefond er strippet med inntektene i et helt statsbudsjett?

– Det er veldig mange penger, men det skyldes i hovedsak ikke at vi har tapt på våre plasseringer. Rundt 70 prosent skyldes at kronen har svekket seg så mye – derfor har fondet falt målt i norske kroner.

Tangen viser til at Oljefondets nedgang så langt i år kommer etter en voldsom oppgang i fjor.

– Da økte fondets verdi med 3985 milliarder kroner, den største verdiøkningen i fondets historie målt i kroner.

– Er det noen form for toll som er viktig og kan forsvares?

For første gang under møtet med VG blir det stille. Tangen tenker.

– Toll er generelt negativt. Men det finnes nasjonale hensyn knyttet til sikkerhet for egen befolkning, som matforsyning.

Han har tidvis vært svært engasjert under intervjuet.

Men da vi spør om fremtiden til kunstig intelligens, tar Tangen virkelig av.

– Vet du hva dette er, spør han og skriver ned fem ord:

«Once in a lifetime opportunity.»

– Det har aldri tidligere vært en situasjon hvor et fond som vårt kan øke produktiviteten med 20 prosent på ett år.

– 20 prosent?

– Ja, i fjor fikk vi opp produktiviteten med 15 prosent. I år tipper jeg vi klarer over 20 prosent som følge av økt bruk av AI, forteller Tangen.

– Jeg har aldri før sett en slik mulighet. Vi har aldri tidligere sett at en ny teknologi kan gi slike muligheter. Det er så vilt det vi nå gjør på enkelte felter i fondet.

– Kan du eksemplifisere, så folk kan skjønne?

– Vi har et monitoreringssystem hvor vi ser på risiko i alle de 9000 selskapene vi har investert i, hvor vi sjekker om noen av selskapene gjør noe galt.

Tangen opplyser at Oljefondet henter mest mulig informasjon fra hjemmesider, sosiale medier, aviser, analyser og andre kilder.

– Hvis det er hendelser som er alvorlige, må vi risikovurdere for å vurdere om vi skal selge oss ut. Før tok det hele dagen blant annet å oversette informasjon fra japansk og kinesisk. Nå tar det ti minutter – via AI.

Han gir et eksempel til.

– Vi stemmer over lønnspakker i alle disse 9000 selskapene. Det er omfattende, ofte med dokumenter på over 50 sider. Det fikser AI på no time!

– Det argumenteres mot AI at det gjør at mange blir overflødige og mister jobben?

– De må finne på noe annet, da. I fondet har vi nå et uttrykk: AI vil ikke ta over jobben din, men noen som bruker AI, kan ta den.

– Hvor mange stillinger blir borte hos dere som følge av dette?

– Vi kommer ikke til å si opp noen, men vi kommer til å gjøre mye mer enn vi har gjort før. Og mer interessante ting. Det er helt fantastisk.

– Jeg har akkurat hatt møte med KI-teamet vårt, fortsetter han:

– Problemet er at folk er for trege til å ta i bruk AI. Det er veldig vanskelig å få folk til å skifte måten å jobbe på. Mitt svar er å teppebombe dem med AI.

– Hvordan få organisasjonen til å bli mer AI-drevet?

– For det første: Du må ha en gal person på toppen. En som går rundt i organisasjonen som en villmann og spør: Hvorfor bruker du ikke AI her – og her? I hver pause må vi snakke om AI, og i alle ledermøter. Bang on. Nå setter jeg det selvsagt på spissen, men dette mener jeg er så viktig, understreker han:

– De du ansetter, må være totalt AI-dedikerte. Vi skal snu opp ned på organisasjonen, så det blir de unge som driver dette her.

– Er det like tilfredsstillende å slå børsene når aksjekursene faller, som å være bedre enn dem når kursene stiger?

– Nei, det er bedre når det faller. Mye bedre.

– Fordi?

– La oss si at jeg skal forvalte dine penger – la oss si én million kroner – gjennom Tangen Finansbutikk. Markedet går opp 15 prosent, og du burde ha tjent 150.000 kroner. Men jeg må si til deg: Beklager, du tjente bare 120.000 kroner på mine plasseringer for deg, sier Tangen.

– Du sparker ikke meg da, fordi jeg tross alt har skaffet deg 120.000.

Han fortsetter:

– Men tenk deg at markedet har gått ned 120.000 kroner, og jeg har gjort det enda dårligere og påført deg et tap på 150.000. Da blir du sur, da. Du mister ikke kunder ved å tjene mindre på vei opp, men du mister kunder på å tape mer på vei ned.

Tangen sier at sånn er det i Oljefondet også.

– Det er viktig å gjøre det bedre enn markedet når det går ned. Så får vi heller gi fra oss pittelitt når det går opp.

Nylig stilte Nicolai Tangen opp i en dokumentarserie på NRK.

Her viser han frem det indre jobblivet i Oljefondet.

– I serien lurer du på om Elon Musks satsing på å bygge et samfunn på Mars er litt «ko-ko». Har du fått noen reaksjon fra ham på den analysen?

– Nei, men å si at han skal sende 10.000 raketter til Mars – da tenker enhver normal person at det er temmelig sprøtt. Men så må jeg tenke at han jo er mye lurere enn meg, så kanskje det er jeg som tar feil, svarer Tangen.

– Når du har fått til alt det han har fått til med Tesla, når du har forandret verden med dine biler og SpaceX, når du har overtatt verdens rakettmarked, pluss det du har gjort på sosiale medier og kunstig intelligens – for ikke å snakke om snakke om satellitter; Musk er den eneste med et verdensomspennende satellittsystem ...

– Du var så nære å bli veldig nær verdens rikeste mann og den amerikanske presidentens nære rådgiver?

– Nær er feil ord, vi har aldri vært nære.

– Men da dere sa ifra om at lønnspakken hans var for god, og dere tok opp hans holdninger til fagforeninger, ble forholdet straks mye kjøligere?

– Ja, forholdet blir ikke noe bedre når du stemmer mot Musks lønnspakke.

I NRKs dokumentarserie fremstår Nicolai Tangen som en tøffing, som stadig må temmes av sentrale rådgivere. Og de tør, og han gir seg – tidvis.

Tangen sier han har jobbet mye for å få dem til å tørre.

– Jeg har fått høre at det er noen som sier at det ikke er bra at det er noen som sier mot deg på den måten, sier han og rister oppgitt på hodet:

– Jo, det er det, det er fantastisk. Vi skal ha det høyt under taket. Det har tatt fire år å komme dit, sier han.

Utenfor kontoret til Tangen ligger det noe så merkelig som en haug med svarte ishockey-pucker. Det er ikke uten en grunn.

– Jeg opplever at vi har vært for dårlig til å gi tilbakemeldinger til hverandre. Jeg er så fed up av det. Jeg har derfor kjøpt pucker, sier han.

En svart ishockeypuck sklir over bordet.

– Vet du hva – straight puck: «Jeg vil bare fortelle deg én ting. Jeg synes det du gjorde der, var skikkelig dårlig.»

Tangen fortsetter ivrig som en guttunge:

– Det er blitt så bra. Allerede etter en måned får jeg mailer som innledes slik: «Nicolai, bare en straight puck her ...» Og så skriver de ting de aldri har turt å skrive før. Det er dødsbra.

Han sier påfunnet er for å bryte en litt lukket og forsiktig kultur.

– Vi har historisk sett ikke vært sånn «rett på» i Oljefondet, sier han. At Marthe eller Line nå tør å si at «det der er bare tull, det kan du ikke gjøre ...»

Marthe Skaar er kommunikasjonsdirektør og Line Aaltvedt kommunikasjonssjef i Oljefondet.

– Sånn var det ikke da jeg begynte for fire år siden, men nå sier de sånn. Det er ekstremt positivt.

Tangen sier at tollkrisen ikke har gjort at han jobber mer.

– Jeg er uansett oppe rundt fem–seks og jobber til jeg legger meg. Det føles ikke som jobb – jeg gjør det som i mine øyne er det mest spennende et menneske kan jobbe med. Jeg elsker dette!

– Rekker du å trene?

– Ja, det gjør jeg. Jeg går treningssenter, løper og trener styrke. Jeg har personlig trener tre ganger i uken, selv om jeg ikke ser sånn ut. Jeg liker å lage mat og lager mye hjemme.