Det er en klar sammenheng mellom foreldres inntekt og barnedødelighet

Stadig bedre barnehelse og færre ulykker har bidratt til kraftig nedgang i barnedødelighet. Men dersom nedgangen i barnedødelighet skal fortsette i Norge, er sosiale forskjeller en åpenbar utfordring, ifølge innsenderne. (Foto: Shutterstock / NTB)

KRONIKK: De siste tretti åra har mer enn 10 000 flere unge i Norge overlevd fordi dødeligheten har gått kraftig ned siden 1990. Men de sosiale forskjellene i barnedødelighet er store, og har økt, skriver kronikkforfatterne.

Like muligheter for alle er et sentralt mål for et velferdssamfunn. I Norge er helsetjenester gratis for alle under 16 år. Kvinner trenger ikke å betale for helsehjelp i svangerskap og fødsel. Likevel henger mulighetene for å leve og vokse opp, sammen med sosiale forhold.

Utdanning en viktig faktor

Ny forskning viser at foreldres utdanning og inntekt i husholdningen har stor betydning for barns liv: Mellom 2006-2022 var risikoen for å dø før fylte 18 år seksti prosent høyere dersom mor hadde lav utdanning sammenlignet med mødre med høy utdanning. Dette gapet har økt fra åra omkring tusenårsskiftet.

Andelen foreldre med høyskole eller universitetsnivå har blitt større siden 90-tallet. Andelen med grunnskoleutdanning eller lavere har krympet tilsvarende. Sammenhengen med barnedødelighet er like sterk når vi ser på fars som på mors utdanning. Som forventet henger utdanningsnivå hos mor og far sammen.

Det er altså en direkte sammenheng mellom foreldres utdanning og barns helse.

Mange foreldre med lav utdanning har alle forutsetninger for å ta godt vare på barnas helse, og vi tror ikke at utdanning alene har betydning. Men utdanning er målbart og brukes gjerne som et mål på sosioøkonomisk status og forskjeller i samfunnet.

Klar sammenheng mellom økonomiske ressurser og risiko for barnedød

Inntekt i husholdningen er et annet mål på sosioøkonomisk status. Vi finner en klar sammenheng mellom lav inntekt og økt risiko for barnedød. Risikoen er tydelig større når inntekt er på den nedre tredjedelen av inntektsskalaen.

Når vi undersøker utdanning hos mor og far sammen med inntekt, har alle disse tre faktorene hver for seg sammenheng med risikoen for å dø før 18 år.

Ett av tre norske barn har familiebakgrunn (foreldre/besteforeldre) fra andre land enn Norge. Isolert sett har barn med bakgrunn fra Afrika og Asia noe økt dødelighet. Men sammenhengen med landbakgrunn blir borte når vi samtidig kontrollerer for forskjeller i foreldres utdanning og inntekt. 

Vi kan også begrense oss til å studere bare barn med norsk familiebakgrunn: Forskjellene i dødelighet etter foreldres utdanning er like sterke som når vi studerer hele befolkningen.

Dødsfall som kan forebygges

Over halvparten av dødsfall før 18 års alder skjer det første leveåret.

Her finner vi også de største sosiale forskjellene i dødelighet. Risikoen for å dø mellom 1 og 12 måneder er mer enn dobbelt så høy dersom mor har lav utdanning. For barn og ungdom mellom 5 og 18 år er forskjellen på 17 prosent mellom høyeste og laveste utdanningskategori.

Når vi ser på ulike dødsårsaker, finner vi klare sosiale forskjeller. Forskjellene er størst for krybbedød, ulykker og infeksjoner. Dette er dødsfall det er mulig å forebygge.

I den eldste aldersgruppen er selvmord, kreft og ulykker de viktigste dødsårsakene. Dette bidrar til at de sosiale forskjellene er mindre i denne aldersgruppen. Vi finner ingen sosiale forskjeller for selvmord og kreft.

Helseinformasjon må nå fram og bli praktisert

Hvorfor ser vi slike sosiale forskjeller i Norge?

Helsekompetanse betyr å ta til seg helseinformasjon og til å gjøre gode helsevalg. Slik kompetanse er en forutsetning for å kunne oversette kunnskap til praksis. Et eksempel er forebygging av krybbedød, der tryggere sovestilling har ført til kraftig nedgang. Vaksinasjon i svangerskapet og etter fødsel er andre eksempler på gode helsevalg.

Målrettet forebygging er mulig. Men det er en forutsetning: helseinformasjon må nå fram og bli praktisert. Det gjelder også når tilgang på helsetjenester i utgangspunktet er lik for alle. 

Innsats der den trengs mest

Ulikheter i mødres helse, livsstil og bruk av helsetjenester i svangerskapet påvirker risiko for prematur fødsel og tidlig barnedød. God svangerskapsomsorg tilpasses den enkelte kvinnes behov og risiko for komplikasjoner.

I helsetjenesten bør vi jobbe mer målrettet for å redusere sosiale forskjeller. Sårbare familier kan ha større behov enn andre når barn blir syke. Derfor trenger vi som jobber med helsetjenester for barn og familier å ta hensyn til sosiale forskjeller. Vi må sette inn størst innsats der den trengs mest.

Andre tiltak ligger utenfor helsetjenestens rammer, slik som strukturelle tiltak for å forebygge ulykker og utenforskap.

Helsefarlig ulikhet

I 1990 døde over 700 barn og unge før de fylte 18 år i Norge. I 2022 var tallet 203.

Nedgangen i barnedødelighet er større enn for de fleste andre land. Det er ganske oppsiktsvekkende siden barnedødeligheten i Norge allerede i 1990 var på den laveste enden av den globale skalaen.

Men 20-25 flere barn kunne levd opp hvert år i Norge, dersom dødeligheten hadde vært like lav for alle samfunnslag som den er i familier med høy utdanning. Dersom nedgangen i barnedødelighet skal fortsette i Norge, er sosiale forskjeller en åpenbar utfordring.

Det er helsefarlig å holde seg med ulikheter.