Det astronomiske teleskopet skal løse et stort problem for de strømløse naboene

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Store teleskoper og innbyggerne i Atacama-ørkenen har én ting felles: De trenger en stabil og pålitelig strømkilde. (Foto: AtLAST)

Det planlagte teleskopet i Chile kan bane vei for at observatorier forsyner tynt befolkede områder med energi.

Noen av forskningsverdenens mest teknologisk avanserte instrumenter – teleskopene - drives av gammeldagse dieselaggregater. De slipper ut store mengder klimagasser.

Nå har forskere ved Universitetet i Oslo (UiO) vist hvordan slik infrastruktur kan bidra med fornybar energi. 

Ikke bare til eget bruk, men også til lokalsamfunnene rundt observatoriet.

– Når vi som forskere kommer fra Europa og vil bruke et landområde som tilhører et annet folk, må vi kunne gi noe tilbake, sier Guillermo Valenzuela-Venegas.

Guillermo Valenzuela-Venegas hjelper lokalbefolkningen rundt det planlagte observatoriet med strømmen. (Foto: Privat)

Han er forsker ved UiOs Institutt for teknologisystemer. Der deltar han i planleggingen av det nye observatoriet Atacama Large Aperture Submillimeter Telescope project (AtLAST) i Chile. 

Prosjektet har blant annet som mål å minimere utslippene av karbon og senke energikostnadene. Samtidig skal det bidra til et godt forhold til lokalbefolkningen.

– Fjerntliggende astronomiske teleskoper som ikke har tilgang til nasjonale strømnett, blir vanligvis designet for å basere seg på fossile brennstoff uten å ta hensyn til behovene til lokalsamfunnene rundt seg, sier Valenzuela-Venegas.

Strømbrudd og høye priser

Nå kan det vise seg at det planlagte AtLAST-teleskopet kan løse et langvarig strømproblem for befolkningen i nærområdet. 

Den lille byen San Pedro de Atacama har rundt 11.000 innbyggere. Den ligger 100 kilometer unna det nasjonale strømnettet. Derfor får den strøm fra et lokalt selskap. Det bruker naturgass og dieselolje til å produsere elektrisitet. 

– Folkene som bor der oppe, har det samme problemet som forskerne som driver teleskopene. De trenger strøm. Men siden byen ligger så isolert til, er de ikke tilknyttet strømnettet. De er få. Dermed blir det for dyrt å bygge ut infrastruktur. Det er også flere små landsbyer rundt San Pedro som ikke har tilgang til elektrisitet, forteller Valenzuela-Venegas.

Solenergi kan redusere utslippene av klimagasser fra teleskopene med mellom 18.000 og 24.000 tonn CO₂ årlig. I et energisamfunn kan den også forsyne lokalbefolkningen med fornybar energi. (Foto: AtLAST)

Diesel må fraktes opp med bil. Det gjør at strømprisene blir høye. Samtidig er San Pedro de Atacama et populært turistmål. Mangelen på en stabil strømkilde fører til stadige strømbrudd.

– Våre funn viser at både innbyggerne, kommuneledelsen, det lokale strømselskapet og de vitenskapelige observatoriene ønsker å kutte utslipp, sikre en stabil strømforsyning og samtidig oppnå lavere strømpriser, sier forskeren.

Inviterte innbyggerne

Han anbefaler en løsning der observatoriet inngår i et energisamarbeid. For AtLAST-prosjektet vil et solcelleanlegg kunne redusere kostnadene med mellom 30 og 40 prosent. Samtidig vil lokalbefolkningen kunne få billigere strøm som også er fornybar. 

Ved å innføre samme type energisystemer for de andre teleskopene i området, kan karbonutslippene reduseres med mellom 18.000 og 24.000 tonn CO₂ årlig. 

Samtidig er Valenzuela-Venegas opptatt av ikke å tre slike løsninger ned over hodet på lokalbefolkningen. 

Forskerne fra Oslo inviterte derfor innbyggerne i San Pedro til å si meningen sin i en forberedende spørreundersøkelse. De ble også invitert til å delta på workshops for å diskutere ulike løsninger.

Men å komme i kontakt med innbyggere og beslutningstakere i den lille ørkenbyen skulle vise seg å være vanskeligere enn han hadde trodd.

– Vi startet med å sende ut spørreundersøkelsen. Vi ville vite hva de ulike partene hadde behov for. Fra forskningsmiljøene fikk vi raskt svar. Fra de andre fikk vi ingenting. Ikke et eneste svar, forteller han.

Vanskelig å få kontakt

Dermed måtte forskerne lete etter andre kanaler. Sosiale nettverk som Facebook og Whatsapp ble flittig brukt for å komme i kontakt med folk. 

Valenzuela-Venegas reiste også selv til San Pedro for å prøve å komme i kontakt med innbyggerne. 

– Det var en ganske uvant situasjon. Jeg måtte bare prøve å snakke med tilfeldige folk jeg traff. «Hei, kan jeg snakke litt med deg?» Men til slutt fikk vi inn rundt 50 svar fra innbyggere og folk som jobbet i San Pedro.

Da forskerne inviterte til workshop, opplevde de på nytt at det var vanskelig å engasjere lokalbefolkningen. Valenzuela-Venegas mener likevel at løsningen med lokale energisamfunn er veien å gå for slike prosjekter.

– Jeg har tro på prosjekter som virker fra bunnen og oppover. Der kan innbyggerne være med og bestemme hvilke løsninger som er best for dem og for fremtiden, sier han.

Hensyn til urbefolkningen

Han trekker også fram hensynet til urbefolkningen i området. 

– Vi fikk ikke til å inkludere dem som beslutningstakere i dette prosjektet, men de bør være med. Det er bedre enn at et privat selskap tar beslutninger over hodet på dem.

Valenzuela-Venegas tror prosjektet fra Atacamas-ørkenen også kan overføres til norske forhold.

– Et viktig spørsmål er hvordan vi kan få lokalbefolkningen til å delta i beslutningsprosessene. Folk i slike samfunn er vant til å ta beslutningene selv. De kan også ha egne utfordringer som må tas med i beregningen. Så du må dra dit, snakke med folk. Det er en god måte å jobbe på.

Veileder i planlegging

Professor Sabrina Sartori leder seksjon for energisystemer på UiO. 

– Arbeidet til Guillermo har vært avgjørende for å skissere et sosialt akseptert energisystem for AtLAST. Det har ikke bare lav miljøpåvirkning og kostnad. Det tar også hensyn til de sosiale og energimessige behovene til samfunnene som ligger rundt. Vi håper arbeidet kan være en veileder i planleggingen av andre infrastrukturprosjekter i avsidesliggende områder, sier Sartori.

Referanse:

Guillermo Valenzuela-Venegas mfl.: A renewable and socially accepted energy system for astronomical telescopes. Nature Sustainability, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.1038/s41893-024-01442-3