Ikke engang Beyoncé, Taylor Swift eller Julia Roberts kunne redde Harris og demokratene fra valgnederlag. Valgresultatet viser at avstand fra folk flest ikke gir en adgangsbillett inn i det hvite hus.
Mandag 11. november kl. 11:14Valgresultatet i USA synes muligens som en kuriositet for de fleste. Nok en gang går Trump seirende ut av valgkampen, og eksperter fra både journalistikk og politikk klør seg i hodet og spør om hvordan dette kunne skje – igjen.
Et av svarene er at republikanerne i større grad har lykkes med å beskrive en virkelighet som folk flest kjenner seg igjen i.
I VG kunne vi lese utspill fra en av Høyres mulige stortingskandidater som slår fast at unge menn som støtter Trump «trenger et ballespark».
Det er imidlertid sjelden god stil å peke på velgerne som problemet. Meningsstrømminger kommer som regel av en grunn.
Halvparten av unge menn i Norge peker ikke på Trump fordi de har et dårlig menneskesyn, har rasistiske holdninger eller er mannssjåvinister. De gjør det fordi de er frustrerte.
For første gang på flere tiår står dagens unge ovenfor dårligere økonomiske utsikter enn generasjonene før dem.
I likhet med mitt eget parti fanger også republikanerne opp velgere som ellers ville valgt sofaen fremfor å stemme i det hele tatt. Det er snakk om helt vanlige mennesker som har mistet tillit til systemet.
Det perspektivet synes fraværende i mediedekningen her på hjemmebane, og innad i Høyre.
Kamala Harris har satset kortene på et positivt budskap om fremtidshåp. Problemet er bare at amerikanerne flest ikke opplever en situasjon med stort fremtidshåp.
Økonomien blir strammere, sosiale utfordringer forbundet med økende innvandring øker og kriminaliteten vokser. Sådan vil også bekymringene for egne fremtidsutsikter vokse.
Da holder det ikke å spille på identitetspolitikk og oppslutning fra verdens mest privilegerte mennesker med bostedsadresse i Hollywood.
Kandidatene som søker politisk makt kan komme langt med å bare presentere en virkelighetsforståelse som de fleste amerikanere kjenner seg igjen i.
Folk flest etterlyser politikere som kan anerkjenne, og aller helst presentere løsninger, på utfordringene de står ovenfor.
I politikken snakker man ofte om at man vinner valg ved å kapre lillavelgerne. Valget i USA og målingene her på hjemmebane utfordrer derimot dette virkelighetsbildet.
Folk flest er lei av identitetspolitikk, politisk korrekthet og «aktiv» næringspolitikk hvor skattebetalerne skal stå for regningen for politikernes luftslott.
I dette valget har det vært to saker som preget valget til amerikanerne flest når de skal legge inn stemmeseddelen: økonomi og innvandring. Det er også innenfor disse saksområdene Trump har størst troverdighet innad i befolkningen.
At demokratene svarer med skattelettelse for gründere og liberalisering i abortlovgivningen blir derfor underordnet for moderate velgerne som rammes av dyrtid.
Mange velgere, både USA og her i Norge, opplever ikke at de blir godt nok hørt fra sine folkevalgte. Det reflekteres også i en økende oppslutning mot høyresiden, som lykkes bedre med å anerkjenne problemstillinger folk får kjenne på kroppen.
Da hjelper det ikke å peke på velgerne som problemet. Selv om de fleste som har på «norske briller», undertegnede inkludert, vil utelukke å støtte Trump må vi kunne lese bildet ut over oss selv.
Konklusjonen er om ikke annet at ikke engang kandidatene til verdens mektigste embete lenger kan ignorere problemene til folk flest.
Det demonstrer også dette valgresultatet.