Derfor synger storkobbehanner mindre i paringstiden

1 week ago 14

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - les mer.

Havisen smelter og forandrer Arktis. Flere arter presses til det ytterste.

Sangaktiviteten til storkobbehanner i paringstiden har falt betydelig siden 1990-tallet i Kongsfjorden på Svalbard. (Foto: Christelle Guesnon / Norsk Polarinstitutt)

Minkende sjøis og tilbaketrekking av isbreer er blant de tydeligste tegnene på hvordan global oppvarming endrer Arktis.

Disse endringene skjer raskere i det nordlige Barentshavet enn noe annet sted i Arktis.

Dette gjør de norske høyarktiske områdene til et varslingssystem for klimaendringer i hele regionen.

Marinbiolog Kit M. Kovacs leder forskningsprosjektet som studerer marine pattedyr i Kongsfjorden på Svalbard.

Endringene danner bakteppet for forskningsprosjektet «Arktiske marine pattedyr i en tid med klimaendringer: en casestudie fra Kongsfjorden (ARK)».

Forskning på Svalbard

Under Svalbard Science Conference fortalte mangeårig forsker på Svalbard, marinbiolog Kit M. Kovacs fra Norsk Polarinstitutt, om arbeidet i ARK og foreløpige resultater. (Se foto under)

Svalbard Science Conference holdes annen hvert år og samler forskere fra mange land på det som er den eneste konferansen i sitt slag, helt viet til forskning på Svalbard.

Årets temaet peker på at Arktis er et felles ansvar: «Svalbard som arktisk hotspot for klimaendringer og internasjonalt samarbeid». (Foto: Nick Cobbing / Norsk Polarinstitutt)

Lange tidsserier

Forskerne i ARK benytter seg av gamle og nye tidsserier. Slik tester de hypoteser om hvordan marine pattedyr blir påvirket av global oppvarming.

I løpet av de fem første årene av ARK har forskerne studert mulige klimaeffekter i Kongsfjorden på Svalbard.

De har kombinert flere forskningsmetoder. En metode kalles «passiv akustisk overvåking», der undervannsmikrofoner registrere lyder i sjøen. De har også over 15 års observasjonsdata, analyser av fiskesamfunn og sporingsdata fra sel og hvalross.

Resultatene viser store endringer de siste tiårene.

– Sangaktiviteten til storkobbehanner i paringstiden har falt dramatisk siden 1990-tallet. Nå topper aktiviteten seg etter at sjøisen er borte – en tidsforskyvning som skaper en «mismatch» mellom yngleområder og dyrenes naturlige atferd, sier Kovacs.

I 2023 hadde et cruiseskip seks gummibåter med passasjerer ute på Kongsfjorden. Turistene skulle se på en isbjørn i området – til tross for at øyene er et naturreservat for fugl. Hendelsen førte til et forelegg på 100.000 kroner fra Sysselmesteren på Svalbard.

Forskjeller mellom vest- og østkyst

Undervannslydene avslører også tydelige forskjeller mellom Svalbards vest- og østkyst.

I Kongsfjorden domineres lydbildet av båtstøy store deler av året, mens østsiden av Svalbard preges i større grad av naturlige lyder fra hvalross, storkobbe, narhval og grønlandshval – og svært lite skipstrafikk.

I Kongsfjorden har tykkelsen av havisen og snøen på havisen blitt betydelig mindre. På bildet er havisforsker Sebastian Gerland på feltarbeid i Kongsfjorden.

– Akustiske undersøkelser viser at fiskesamfunnet i Kongsfjorden er i endring. Det er nå færre små fisk og flere mellomstore og store individer. Dette tyder på at den lille polartorsken, en typisk arktisk art, er i tilbakegang, mens vanlig torsk fra sør øker i antall, sier Kovacs.

Analyser viser at de to torskeartene både konkurrerer og har et predator–byttedyrforhold.

I tillegg er dietten til den lokale svalbardrøya sammenlignet med den innførte pukkellaksen, og resultatene viser betydelig overlapp – et tegn på konkurranse mellom artene.

Det blir færre av den vesle polartorsken (bildet), mens vanlig torsk fra sør øker i antall i Kongsfjorden.

Leveområder forsvinner

ARK-prosjektet har også kartlagt liggeplasser for steinkobbe, som nå er veletablerte inne i Kongsfjorden.

Forskerne har fanget og utstyrt ringsel, steinkobbe og storkobbe med biologgere for å undersøke hvordan de samspiller i fjorden.

Ringsel holder seg hovedsakelig nær brefrontene, mens storkobbe og steinkobbe lever i grunnere områder – men stor individuell variasjon reduserer direkte konkurranse.

Analyser viser likevel en rask nedgang i ringselens leveområder de siste tre tiårene, en trend som ventes å fortsette.

Genetiske studier avslører dessuten at ringselbestandene i Arktis er mer sammensatte enn tidligere antatt, med unike økotyper i ulike områder.

Mindre is betyr også færre trygge områder for hvile og reproduksjon for ringsel. Bildet viser en ringselunge på et isflak i Kongsfjorden.

Presses til det ytterste

Funnene fra ARK-programmet viser et Arktis i dramatisk endring.

– Havisen smelter, økosystemene forandres, og flere arter presses til det ytterste, sier Kit M. Kovacs.

Referanser:

Samuel M. Llobet, Kit M. Kovacs mfl.: Bearded seal vocalisations across seasons and habitat types in Svalbard, Norway. Polar Biology, 2021. Doi.org/10.1007/s00300-021-02874-9

Olof Bengtsson, Kit M. Kovacs mfl.: Cetacean spatial trends 2005–2019 in Svalbard, Norway. Polar Research, 2022. Doi.org/10.33265/polar.v41.7773

Olof Bengtsson, Kit M. Kovacs mfl.: Marine diet of anadromous Arctic char (Salvelinus alpinus) and pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha) in Svalbard, Norway. Polar Biology, 2023. Doi.org/10.1007/s00300-023-03196-8

Samuel M. Llobet, Kit M. Kovacs mfl.: The Arctic and the future Arctic? Soundscapes and marine mammal communities on the east and west sides of Svalbard characterized through acoustic data. Frontiers in Marine Science, 2023. Doi.org/10.3389/fmars.2023.1208049

Natalia Gorska mfl.: Fish in Kongsfjorden under the influence of climate warming. Frontiers in Marine Science, 2023. Doi.org/10.3389/fmars.2023.1213081

Aqqalu Rosing-Asvid, Kit M. Kovacs mfl.: An evolutionarily distinct ringed seal in the Ilulissat Icefjord. Molecular Ecology, 2023. Doi.org/10.1111/mec.17163

Viivi Pöyhönen, Kit M. Kovacs mfl.: High Arctic “hotspots” for sperm whales (Physeter macrocephalus) off western and northern Svalbard, Norway, revealed by multi-year Passive Acoustic Monitoring (PAM). Scientific Reports, 2024. Doi.org/10.1038/s41598-024-56287-9

Lonnie Mikkelsen, Kit M. Kovacs mfl.: Force of habit – distinct interannual site fidelity by Svalbard walruses. Scientific Reports, 2024. Doi.org/10.1038/s41598-024-66370-w

Kit M. Kovacs mfl.: Climate warming impacts on ringed seal breeding habitat in Svalbard. Ecological Modelling, 2024. Doi.org/10.1016/j.ecolmodel.2024.110790

Robert C. Lacy, Kit M. Kovacs mfl.: Linking PVA models into metamodels to explore impacts of declining sea ice on ice-dependent species in the Arctic: the ringed seal, bearded seal, polar bear complex. Frontiers in Conservation Science, 2024. Doi.org/10.3389/fcosc2024.1439386

Chloé R. Nater, Kit M. Kovacs mfl.: Integrated harvest sustainability assessment for ringed seals in Svalbard. Ecosphere, 2024. Doi.org/10.1002/ecs2.70020

Olof Bengtsson, Kit M. Kovacs mfl.: Summer and polar night diets of polar cod and Atlantic cod in Kongsfjorden, Svalbard. Marine Ecology Progress Series, 2024. (Sammendrag) Doi.org/10.3354/meps14700

Morgan L. McCarthy, Kit M. Kovacs mfl.: Range-wide population structure, diversity and recent evolutionary history of the bearded seal. Molecular Ecology, 2025. Doi.org/10.1111/mec.17643

Alexander Postel, Kit M. Kovacs mfl.: Highly pathogenic avian influenza virus (H5N5) detected in an Atlantic walrus (Odobenus rosmarus rosmarus) in the Svalbard Archipelago, Norway, 2023. Emerging Microbes & Infections, 2025. Doi.org/10.1080/22221751.2025.2456146

Lonnie Mikkelsen, Kit M. Kovacs mfl.: Spatial overlap between harbour, ringed and bearded seals in Kongsfjorden. Marine Ecology Progress Series, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.3354/meps14955

Marc Rams i Rios, Kit M. Kovacs mfl.: Reassessing ringed seal abundance in Isfjorden using UAVs. Marine Mammal Science, 2025. Doi.org/10.1111/mms.70076

Naïs Caron Delbosc, Kit M. Kovacs mfl.: Development of a conservative automated tonal detector for bearded seals. Bioacoustics, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/09524622.2025.2568528