Både ruccoloa og prydplanter vokser godt med blåskjell i komposten

2 days ago 7

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NORSØK - Norsk senter for økologisk landbruk - les mer.

Rester av blåskjell er fulle av næringsstoffer. Det kan bli viktig for både sirkulærøkonomi og matberedskap.

Her knuses det blåskjell som skal komposteres. Fra venstre: Rådgiver Anniken Stensrud, forsker Joshua Cabell og seniorforsker Anne-Kristin Løes i NORSØK. (Foto: Vegard Botterli)

Forskere ved NORSØK og Norsk landbruksrådgivning har sett nærmere på om blåskjell er brukbart i landbruket og som beredskapsressurs.

Svaret er ja. I alle fall et stykke på vei.

I produksjonen av blåskjell er noen skjell for små. Andre er knuste eller har for mye tang som vokser på dem.

Dette råstoffet kan blandes med bark og flis og komposteres.

Resultatet er en kompost som er lett å spre og som kan tilføre jorda næring.

Denne gjødselen ga mer mat ut av jorda

Kompost av blåskjell ser ut til å fungere bra.

I et feltforsøk med kornsorten bygg økte avlingen med tilførsel av slik kompost.

Avlingen gikk fra 500 til 566 kilo korn per dekar når det ble brukt ett tonn kompost per dekar i tillegg til vanlig gjødsling.

I forsøk med ruccola i næringsfattig jord ga komposten en svært kraftig vekstøkning.

Blåskjell kan også brukes til prydplanter

Forskerne beskriver også positive erfaringer fra gjødsling av prydplanter i urbant miljø i Trondheim.

Det betyr ikke at blåskjellkompost kan erstatte all annen gjødsel. Men det viser at den kan bidra. Og i et beredskapsperspektiv er det interessant.

Norsk landbruk er sårbart for forstyrrelser i tilgangen på innsatsvarer, særlig mineralgjødsel.

Da blir spørsmålet viktig: Finnes det lokale ressurser vi kan bruke bedre? Restråstoff fra blåskjell er en slik ressurs.

Gjødselen ga kortvarig effekt

Forskerne beskriver gjødselvirkningen som god, men kortvarig.

Komposten ga fin effekt i sesongen den ble brukt, men for prydvekstene var det behov for ny tilførsel året etter.

Blåskjellkompost framstår derfor mer som et nyttig tilskudd enn som en fullverdig erstatning for andre gjødselkilder.

Den må innarbeides ordentlig i jorda

Den virker også ulikt i ulike situasjoner.

I salat dyrket i jorda som allerede var godt gjødslet jord ga komposten ingen avlingsøkning.

I kornåkeren så forskerne heller ingen effekt et år da komposten ble spredd under tørre forhold uten å bli ordentlig innarbeidet i jorda.

Effekten avhenger altså av både jord, vekst og dyrkingsforhold.

En annen utfordring er selve komposteringen

Når restråstoffet er et animalsk biprodukt, stilles det strenge krav til hygienisering. Komposten må holde høy nok temperatur lenge nok, slik at eventuelle smittefarlige bakterier blir eliminert.

Rapporten viser at dette har vært krevende.

I 2024 hadde sju av ti kompost-ranker en gjennomsnittstemperatur på minst 55 grader i fire uker, men kravet er strengere enn som så.

Minst 75 prosent av målepunktene må være minst 55 grader.

Det betyr ikke at komposten er dårlig. Bakterieanalysene var tilfredsstillende. Men det betyr at løsningen krever god drift og nøyaktig oppfølging.