Derfor kutter ikke Norge renten

«Alle» kutter renten, men ikke Norge. Her er noen av de viktigste årsakene.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Torsdag holdt Norges Bank styringsrenten uendret for syvende gang på rad.

Samtidig gjennomfører Sverige det største rentekuttet på 14 år. I USA fortsatte rentekuttene torsdag kveld. Den europeiske sentralbanken har også begynt å kutte.

Sara Midtgaard, senior makro- og valutastrateg i Nordea Markets, sier til E24 at det egentlig går ganske greit med norsk økonomi.

– Norsk økonomi har tålt dette rentenivået. Ledigheten er fortsatt under det som er normalt. Hvis Norges Bank hadde sett at ledigheten steg mer, som i Sverige for eksempel, så hadde det vært mer behov for rentekutt, sier hun.

– Smitter over

Midtgaard peker på flere forhold som gjør det vanskelig for Norges Bank å sette ned styringsrenten:

• Prisveksten er fortsatt over måletmåletNorges Bank har, i likhet flere andre sentralbanker, et mål om å holde prisveksten på rundt 2 prosent over tid
• Kronekursen er svak
• Lønnsveksten er høy
• Rentene i utlandet øker

Prisveksten i Norge endte på 3 prosent i september. Til sammenligning har svenskene en prisvekst under 2 prosent.

«Prisveksten har avtatt mye, men svekkelsen av kronen de siste årene og høy vekst i bedriftenes kostnader vil trolig bremse den videre nedgangen», skrev Norges Bank etter rentebeslutningen.

Midtgaard forklarer at prisveksten kommer ned tregere i Norge, blant annet på grunn av den svake kronekursen.

– Det som er viktig å huske på er at svak krone ikke bare påvirker importert prisvekstimportert prisvekstprisveksten på varer som importeres fra utlandet, men også lønnsdannelsen i Norge siden vi har frontfagsmodellenfrontfagsmodellenFrontfagsmodellen er utgangspunktet for lønnsforhandlingene i Norge. Konkurranseutsatt industri forhandler lønn først, og resultatet setter en ramme for resten av lønnsoppgjøret. Det skal sikre at lønningene i Norge over tid ikke blir mye høyere enn lønningene i utlandet, slik at konkurranseevnen svekkes. , sier hun.

Når kronen er svak får bedrifter som eksporterer varer til utlandet bedre betalt.

– Slik frontfagsmodellen er bygget opp skal den tilrettelegge for høy lønnsvekst når lønnsomheten er god.

Sara Midtgaard, senior makro- og valutastrateg i Nordea Markets. Foto: Thomas Fure / NTB

Det er imidlertid slik at også bransjer der lønnsomheten er dårligere, får lønnsvekst på nivå med eksportbedriftene i frontfaget. For eksempel bygg og anlegg, der ledigheten er høyere enn i andre sektorer.

– Det smitter over på resten av norsk økonomi. Da vil man få en kostnadsøkning i alle type sektorer og bedrifter i Norge som i neste rekke «pushes» over på konsumentene, sier Midtgaard.

Det bidrar til å holde prisveksten oppe noe lenger i Norge enn hos våre handelspartnere, forklarer Nordea-strategen.

– En «no-brainer»

Norges Bank skrev torsdag at renteforventningene ute har økt. Det vil si at våre handelspartnere som for eksempel USA venter tregere rentekutt enn tidligere anslått.

– Når markedsrentene ute stiger, og de holder seg uendret i Norge vil rentedifferansen øke i favør utlandet. Det skal i utgangspunktet føre til svakere kronekurs. Det kan igjen føre til at prisveksten her hjemme tar seg opp igjen, sier Midtgaard.

Kronekursen har imidlertid ikke styrket seg slik som en del økonomer ventet, til tross for at Norge har holdt igjen på rentekuttene.

– I utgangspunktet burde kronekursen vært mye sterkere, gitt rentedifferansen mot utlandet. Og det har ikke skjedd. Kronekursen har jo forblitt svak, sier hun.

En del av forklaringen, mener Midtgaard, er at USA fortsatt har et høyere rentenivå enn i Norge. Torsdag ble den kuttet til et spenn mellom 4,5 og 4,75 prosent. I Norge er styringsrenten på 4,5 prosent.

– Jeg tror noe av grunnen til det er at kronekursen er svært volatilvolatilutsatt for sterke svingninger. Den hopper og spretter mye fra en dag til den neste. Så kronen vil nok anses som en litt uforutsigbar valuta for internasjonale investorer.

Hun illustrerer med følgende eksempel:

– Hvis investorer har et valg der de kan plassere pengene i USA, hvor renten fortsatt er høyere enn i Norge, med flere investeringsmuligheter, og stabil valuta, eller:

– Å plassere pengene i Norge med en lavere rente og færre investeringsmuligheter, så blir det en «no-brainer» å plassere pengene i USA, sier hun.