Derfor kan Trump ha blitt undervurdert i valgmålingene

Før valget så det på meningsmålingene ut som om det i praksis var uavgjort.

Donald Trump hadde et marginalt grep på flest vippestater, men i den viktigste av dem alle, Pennsylvania, var det helt dødt løp.

Slik så det ut før valget:

Svaret vi våknet opp til onsdag morgen var at Trump hadde slått demokratenes Kamala Harris i alle vippestatene – eller lå an til å gjøre det.

Dødt løp i Pennsylvania er i skrivende stund omgjort om til en ledelse på 2,5 prosent i Trumps favør.

Men i de fire vippestatene som per nå har telt opp mer enn 95 prosent av stemmene, så er ikke Trumps ledelse mer enn tre prosent på det meste.

Og det er ikke så verst.

Siden 1998 har nemlig amerikanske valg avveket fra målingene med et snitt på seks prosent. Unntaket var mellomvalget i 2022, som var nede i et avvik på 4,8 prosent, det beste på 25 år, skriver The New York Times.

I tillegg opererer de fleste meningsmålingene med feilmarginEn beregning av hvor mye resultatene fra en undersøkelse, som en meningsmåling, kan avvike fra det virkelige resultatet. på tre prosent.

Avvikene mellom målinger og resultater i vippestatene ser ut til å lande godt under 4,8 prosent, men på grunn av USAs system med valgmannskollegietAlle delstatene har et visst antall valgmenn. Det er antall valgmenn totalt som avgjør hvem som blir president. Alle valgmenn i en delstat går til kandidaten som vinner delstaten, uansett hvor knapp seieren er., vil Trumps valgseier se ut som et valgskred.

– Hvis målingene undervurderer målingene med denne marginen (4,8 prosent), så vil han vinne alle vippestatene og ende opp med 312 valgmenn, skrev The New York Times på mandag før valget.

– Undervurdert økonomien

Jon Aabye, tallknuser i norske Poll of Polls, synes likevel det blir riktig å si at målingene bommet.

– Det er ikke bare vippestatene som har gått til Trump. Han har også kuttet ned forspranget til Harris i sikre demokratiske stater betydelig. Det er bom over hele fjøla.

Når det gjelder vippestatene mener han også at meningsmålingene har bommet.

<-Jon Aabye

Tallknuser for Poll of Polls

– Men ikke voldsomt. Det kunne absolutt gå den veien her. De har nok undervurdert betydningen av økonomi og innvandringspolitikken. Abort har ligget lenger ned på listen for velgerne, sier Aabye, som selv satt sammen tall fra ulike målinger og spådde hårfin Harris-seier.

En måling fra Iowa få dager før valget fikk oppmerksomhet over hele verden, da den viste at Harris lå tre prosent foran Trump i den tradisjonelt trygge republikanske staten.

Lederen av meningsmålingsinstituttet ble beskrevet som et «orakel» og målingen som bærer av en «gullstandard».

Men valgresultatet i Iowa ser nå ut til å dokumentere en målingsbom på 16 prosent:

– Klarer ikke nå de minst engasjerte

Selv om målingene i hovedsak kan se ut til å holde seg innenfor en påregnet feilmarginEn beregning av hvor mye resultatene fra en undersøkelse, som en meningsmåling, kan avvike fra det virkelige resultatet., er det likevel slik at valgresultatet jevnt over viser at feilmarginene har gått i Trumps favør.

Den profilerte målingsanalytikeren til The New York Times forklarte før valget at det var grunn til å tro at målingsinstituttene ikke ville klare å nå nok mindre engasjerte og lavere utdannede velgere.

– Og det er all grunn til å tro at Trump fortsatt gjør det svært bra i denne gruppen, skrev han.

<-Nate Cohn

Politisk analytiker for The New York Times

Forklaringen er at dette er en gruppe som har lavere sannsynlighet til å delta i en meningsmåling.

– Før Trump-eraen var ikke dette et alvorlig problem, ettersom demokrater og republikanere gjorde det omtrent like bra blant velgere med og uten høyere utdanning, skrev Cohn.

Det er dette Trump har forandret. Og Cohn advarte derfor tydelig om at målingene også denne gangen kunne undervurdere ekspresidenten.

– Denne teorien tilsier at de som utfører målingene rett og slett ikke klarer å nå de minst politiske engasjerte velgerne, og disse velgerne støtter Trump i overveldende tall, skrev han.