Det pågår både en handelskrig og en teknologi-krig mellom verdens to største økonomier. Kineserne frykter at det blir langt verre under Donald Trump, men skimter et håp.
Glem at presidentvalget handlet om to kandidater.
– For mange kinesere er teknologi-guruen Elon Musk uansett den største vinneren, skriver South China Morning Post (SCMP).
Musk (53) er blitt Trumps nye bestevenn.
– Vi har en ny stjerne. En stjerne er født - Elon, sa Trump da han feiret seieren i presidentvalget.
Like snart la Musk ut et manipulert bilde, som viser at han smilende flytter inn i Det hvite hus, og onsdag ble det kjent at Musk får oppgaven med å effektivisere offentlig sektor.
Sannsynligvis blir han en person Trump lytter til.
Fra et kinesisk ståsted kan det være gode nyheter.
Kjenner statsministeren
Elon Musk er et kjent navn i Kina.
Det er ikke måte på hva han har fått til i et land der han ikke engang snakker språket.
Utrolig nok fikk Musk kjøre Tesla-biler inn i selve regjeringskvartalet i Beijing i 2019, og der slipper de færreste inn.
– Kanskje jeg er delvis kineser, skrev forretningsmannen på X i 2021.
Musk har bygget verdens største Tesla-fabrikk i Kina, også kalt Giga-Shanghai.
Og, ikke minst, han kjenner Kinas statsminister, Li Qiang.
Tesla-sjefen har vist seg som en lojal Kina-venn i flere betente saker.
Han har sagt at han forstår at Kina bør ha kontroll over Taiwan, og han har uttalt at det finnes to sider av Xinjiang-saken, der myndighetene får internasjonal kritikk for sin behandling av muslimske minoriteter.
Milliardæren har sagt at han «på en måte er pro-Kina».
Et suksess-eksempel
I april i år kalte statsminister Li Qiang Teslas kinesiske satsing for et eksempel på suksess i USA-Kina-forholdet.
De to ble kjent da Musk møtte på utfordringer i USA og søkte nye jaktmarker. I Kina kunne Tesla-sjefen få dyktig arbeidskraft, høy arbeidsmoral, og billige deler.
Li Qiang hadde den gang den mektige jobben som Kommunistpartiets leder i Shanghai.
Han så muligheter da den amerikanske forretningsmannen stod på døra, skriver The New York Times (NYT).
Li er kjent for å fremme økonomiske reformer, og har sansen for gode forretninger.
Han sikret lån til Musk med en så lav rente at en minister skal ha steilet. Og mens andre utenlandske selskap var tvunget til å samarbeide med lokale firma, ble Tesla unntaket.
Musk klarte også å få kinesiske myndigheter med på ny politikk han allerede hadde fått gjennomslag for i California.
Nå fikk produsenter som laget utslippsfrie kjøretøy poeng som de kunne selge til tradisjonelle bilprodusenter, skriver NYT.
Det var en lukrativ ordning for Musk.
Kastet av tronen
I 2020 kastet Musk jakken og danset, i fryd over at Tesla hadde produsert sine første biler utenfor USA.
Tre år seinere hadde fabrikken i Shanghai ferdigstilt 2 millioner biler.
I utgangspunktet kunne det se ut som om Tesla var vinneren av Kina-eventyret, men det var bare til å begynne med.
– Tesla ble den som fikk det til å regne, sier General Motors tidligere Asia-leder, Michael Dunne, til NYT.
Kinesiske myndigheter så den grønne bølgen som en stor mulighet, og satset. Konkurransen fra Tesla var av det gode. Den gav kinesiske bilprodusenter vind i seilene.
I januar i år hadde kineserne fått overtaket, og Tesla ble kastet av tronen.
Den kinesiske bilprodusenten Build Your Dreams (BYD) ble verdens største Elbil-produsent.
– Støtter ikke straffetoll
Musk reagerte først med å si at kinesiske bilprodusenter vil tilintetgjøre konkurrenter fra andre land, dersom det ikke finnes handelsbarrierer.
I mai varslet USA 100 prosent straffetoll på kinesiske elbiler.
Begrunnelsen er at statlig kinesisk støtte gir dem altfor gode konkurransevilkår. Det er politisk enighet i USA om at lokal industri og batteri-industri må beskyttes.
Da straffetollen ble annonsert hadde Elon Musk endret mening.
– Tesla konkurrerer ganske godt i det kinesiske markedet uten tollavgifter og uten spesiell støtte. Jeg er tilhenger av null toll, sa Musk, ifølge BBC.
Mens Musk argumenterer for et fritt marked med minimal innblanding fra myndigheter, har Trump varslet enda mer straffetoll på kinesiske varer.
Hardt mot hardt
Donald Trump ble begeistret for den kinesiske presidenten Xi Jinping da han rullet ut den røde løperen for ham i 2017, og har kalt ham sin venn.
Han er likevel ikke fornøyd med at USA importerer mer til Kina enn omvendt, og sverger til straffetoll for å tvinge kineserne i kne.
Flere skarpe Kina-kritikere vil få nøkkelroller når Trump tar fatt på sin neste periode som president.
Og det er her kineserne setter sin lit til Musk.
De håper at han kan påvirke Trump til å bli mykere mot Kina.
Dersom det ikke skjer vil kineserne ganske sikkert svare hardt mot hardt.
Mellom barken og veden
Da vil også Teslas største aksjonær få kjenne det på kroppen, for nå trenger han nok Kina mer enn omvendt.
– Kina fremmer sin egen elbil-industri, og Tesla kan møte på utfordringer med å utvide, dersom forholdet mellom Kina og USA forverres, sier Patrick Schröder fra tenketanken Chatham House, i en kronikk i Foreign Policy.
Forvarslene er her allerede.
Musks biler får ikke lenger kjøre inn i Kinas regjeringskvarter. Beijing mistenker at Tesla innhenter data, og kan være kilde til lekkasjer som truer nasjonal sikkerhet, skriver WSJ.
Ansatte i viktige statseide bedrifter og i militæret har også fått forbud mot å kjøre Tesla.
Om Tesla skal få fordeler eller ei i Kina er det tross alt myndighetene der som bestemmer.
Teknologi-guruen jublet da Trump vant presidentvalget, men nå voktes han av spente kinesere som forventer at han innfrir som brobygger.
Elon Musk har utvilsomt havnet mellom barken og veden.
Publisert 14.11.2024, kl. 14.44