Den underliggende prisveksten i Norge: – Har bitt seg fast

Nordmenns kjøpekraft har økt, men bidrar til å holde prispresset oppe.

Foto: Geir Olsen / NTB

– Kjerneinflasjonen har bitt seg fast på 3-tallet. Spørsmålet er om det er behov for rentekutt i norsk økonomi. Ut ifra vekst- og inflasjonsbildet alene, vil jeg si at svare på det er nei, sier sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken.

Han påpeker at det ikke bare er prisnivået som stikker kjepper i hjulene for videre rentekutt fra Norges Bank.

– Den økonomiske veksten er god, arbeidsledigheten er lav og stabil og lønnsveksten for 2026 også ligger an til å bli høyere enn hva som er forenelig med Norges Banks inflasjonsmålinflasjonsmålSentralbanken har et mål om at den årlige prisveksten skal være på 2 prosent. .

– Ikke noe bråhast

Tirsdag kommer årets første inflasjonstall fra SSB.

Økonomene venter at både den generelle inflasjonen og kjerneinflasjonenkjerneinflasjonenMål på prisveksten som ser bort fra avgiftsendringer og energivarer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt når de vurderer rentenivået. kommer inn på 3 prosent i januar, ifølge Bloomberg.

I de siste prognosene har Norges Bank indikert at det kan komme mellom ett og to rentekutt i 2026.

Rentemarkedet er på linje med sentralbanken, ifølge Hov.

– Markedet priser inn omtrent 50/50 for om det blir rentekutt i juni eller ikke. Det er først fra september et rentekutt er full priset inn, sier sjeføkonomen.

I likhet med et flertall av økonomene, venter Handelsbanken at morgendagens tall vil vise en kjerneinflasjon på 3 prosent.

– Det blir i så fall en videreføring av den prognosefeilen Norges Bank hadde i desemberdesemberNorges Banks ventet en kjerneinflasjon på 2,9 prosent, men denne kom inn på 3 prosent. . Det bidrar til å holde renteforventningene oppe, og tilsier at det ikke er noe bråhast med rentekutt.

– Har vist seg å ta tid

En viktig grunn til at prispresset i norsk økonomi holdes oppe, er høy lønnsvekst, forklarer Hov.

– Kjøpekraften stiger, men lønnsveksten bidrar også til å holde prisveksten oppe.

Norske lønnsmottagere hadde praktisk talt ikke reallønnsvekstreallønnsvekstat lønningene stiger mer enn prisene i årene 2015 til 2023, ifølge SSB. Utviklingen snudde i 2024 og fortsatte inn i 2025.

– Lønnsveksten var på rundt 5 prosent (nominelt, journ.anm.) i fjor, sier Hov.

Det er et godt stykke over den generelle prisveksten, som endte på 3 prosent.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken. Foto: Terje Bendiksby, NTB

Handelsbanken tror, i likhet med Norges Bank, at lønnsveksten skal ned til 4,2 prosent i år.

– Men det er fortsatt ett prosentpoeng mer enn hva den bør være for å kunne være forenelig med inflasjonsmålet på sikt, sier Hov, som viser til at trendproduktivitetentrendproduktivitetenet mål på den underliggende, langsiktige utviklingen i produktiviteten. Produktivitet betyr enkelt hvor mye du får gjort med ressursene du bruker. Hvis du for eksempel produserer flere enheter per time eller klarer samme mengde arbeid med mindre tid eller færre ressurser, har du høyere produktivitet. i Norge ligger rundt 1 prosent årlig vekst.

– Hva i norsk økonomi er det som tilsier at renten bør settes videre ned i 2026?

– Dersom kostnadsveksten faktisk begynner å komme seg mer ned, og dette bidrar til å dempe inflasjonen. Men dette har vist seg å ta tid så langt, sier Hov.

Han peker på at dersom Norges Bank likevel får rett i at inflasjonen skal noe ned fremover, vil det være riktige å tilpasse renten videre nedover.

– Samtidig gjøres jobben til Norges Bank litt lettere av at kronen har styrket seg i år, og at renteforventningene blant Norges viktigste handelspartnere har tatt seg litt ned. Men dette er flyktige størrelser, og ut fra det nåværende vekst- og inflasjonsbildet her hjemme, er det ikke umiddelbart lett å argumentere for lavere renter, nei.

Utelukker ikke renteheving

DNB Carnegie tror Norges Bank vil nøye seg med ett rentekutt i år, og at det kommer i juni.

– Det skal nok ikke like mye til for at rentekuttet utsettes til september, spesielt hvis nedgangen i inflasjonen fortsetter å la vente på seg, skriver seniorøkonom Jeanette Fjære-Lindkjenn i en morgenrapport mandag.

Selv om hovedscenarioet er et rentekutt til sommeren, utelukker meglerhuset hverken flere rentekutt eller en mulig renteøkning som neste trekk fra Norges Bank.

– Usikkerheten peker begge veier, sa sjeføkonom Kjersti Haugland til E24 søndag.

DNB Carnegie venter at morgendagens kjerneinflasjon vil komme inn på 3,1 prosent, som er 0,2 prosent over Norges Banks anslag.

– Blir den liggende høyt, er det mer grunn til å være forsiktig med rentekutt fremover, så lenge økonomien holder seg godt oppe, sa Haugland.