Den gode Hjorth! Anmeldelse: «Det gode mennesket i Sandvika»

6 days ago 6

En nydelig liten roman fra Vigdis Hjorth (66) denne høsten. Forfatteren som ser det store i det lille. Som fanger opp mennesker rundt seg, tenker og undrer.

Guri Hjeltnes (bokanmelder)

Oppdatert torsdag 2. oktober kl. 08:00

Det hviler både en ro og en uro over årets roman fra Vigdis Hjorth, den produktive forfatteren på Nesøya i Asker, som gjør et nedslag i sin egen hverdag i nabolaget for noen år tilbake.

Hva er viktig i et menneskes liv? Hvordan være god når du lite har? Det er store spørsmål som turneres på elegant hjorthsk vis.

Den bereiste Vigdis Hjorth har vært på all verdens puber og barer, men dette handler om en brun pub i et trehus, nå en saga blott, i Sandvika, «dette underlige stedet som hadde forspilt sin elv og sin fjord».

Til denne brune puben går jeg-personen i boka; en godt voksen kvinnelig og tørst forfatter (les: Vigdis Hjorth) et par års tid for å skrive.

BOKANMELDELSE

Forfatter: Vigdis Hjorth

Sjanger: Roman

Forlag: Cappelen Damm

Sider: 149

Pris: 429 kr.

Et forhold var over, hun var i gang med en roman og arbeidet hardt hjemme fra morgenen av.

Om ettermiddagen ville hun ha forandring, gikk seks kilometer og fortsatte skrivingen på puben like ved togstasjonen i Sandvika. Praktisk, om kvelden kunne hun ta bussen hjem.

Hun arbeidet godt der, tok gjerne en øl først, så tørr hvitvin. De faste på puben aksepterte henne.

«Jeg snakket ikke med noen, satt over maskinen eller kladdeboka, hilste ikke på noen.»

Alle fikk være i fred, men «blottla avhengigheten vår for hverandre, øl eller vin eller Larsens konjakk, dag etter dag».

Det gode mennesket, ikke fra ikke fra Bertolt Brechts Sezuan, men fra Sandvika, satt tett inntil fjernsynet. Hun het Ada og var i 40-årene, med det Hjorth beskriver som et enfoldig ansikt, rent og barnlig, og satt time etter time rolig med sin øl. Hver lørdag diskret og spent foran fjernsynet med Lotto-kupongene.

Ada glimter til når noen trenger det. Da jeg-personen har lagt igjen kredittkortet hjemme, er det Ada som spanderer ølen. Da en kjempefull pubgjest drar med seg en stupfull russejente inn, er det Ada som får jenta vekk fra mannen og bringer henne hjem i taxi.

Det er en stor sosial avstand mellom den bemidlede forfatteren og de faste på puben.

Hun avtaler å møte en litteraturprofessor på puben, det blir en kostelig kulturkollisjon. De burde ha møttes på Baker-Hansen! De faste på puben betaler kontant (så ikke NAV kan se hvor pengene brukes), forsvinner når de er blakke og strømmer til når NAV-utbetalingen er på konto.

Jeg-personen får en uro for Ada, som bor i en mistrøstig grå høyblokk over en Kiwi-butikk. I hjorths stil stalker hun Ada, tar hunden med til et hundejorde like ved, og møter i blant Ada.

I enkle ord skilder Ada en oppvekst som barnehjemsbarn, som aldri fikk fosterhjem, som intet har hatt.

En lørdagskveld skjer det noe som kan gi Ada et bedre liv, hun vinner i Lotto. Men «Hikke-Per» på puben har store problemer og truer med å hoppe i Sandvikselva - og Ada trår hjelpende til. Men blir hun lurt?

Mer skal ikke røpes her.

For kjennere av Vigdis Hjorths forfatterskap er det mange litterære strenger i denne romanen. Hun avrunder med Søren Kierkegaard om at det ikke nødvendigvis er slik at den som har et hjerte i brystet, har penger i lomma, men det første er det viktigste.

Les om Hjorths store internasjonale suksess: Vigdis Hjorth-feber i Tyskland

Hun takker bakerst for inspirasjonen fra Kierkegaard, Brecht, Fassbinder, Bernhard, Duras, Rolf Jacobsen, Sandemose.

Slik makter Hjorth å løfte en større himmel over en brun pub og Adas forklaring ut fra eget liv - at det finnes to klasser mennesker: mennesker som gir og mennesker som tar imot.

Men hva skjer når den som alltid har vært tvunget til å måtte ta imot, endelig kan være den som gir? Det er vanskeligere enn man tror.

Få kan som Vigdis Hjorth skildre hverdagslige hendelser, slapsete vinterføre og vekslende årstider, eller regn, «dråper som marokkanskdyrka blåbær», og små og store menneskelige drama. Det er en tankevekkende bok fra Hjorth, som berører sterkt.

Read Entire Article