Den europeiske sentralbanken kutter renten

Eurorenten settes ned for fjerde gang i år. Sentralbanken spår svakere økonomisk vekst enn de tidligere trodde.

Christine Lagarde, sjef for Den europeiske sentralbanken. Foto: JURE MAKOVEC / AFP / NTB

Styringsrenten i eurosonen vil nå ligge på 3 prosent, etter at Den europeiske sentralbanken (ESB) torsdag valgte å sette ned renten med 0,25 prosentpoeng.

Dette er det fjerde rentekutt i eurosonen i år, og det tredje på rad.

I forkant var det bredt ventet blant økonomene at det skulle komme nok et enkelt rentekuttenkelt rentekuttDet mest vanlige er at sentralbanker setter renten opp eller ned med 0,25 prosentpoeng, og det kalles enkle kutt eller hevinger. Større justeringer kalles derfor for eksempel doble (0,5 prosentpoeng)., og kuttet var priset helt inn av markedet.

Mange sentralbanker har begynt å kutte rentene i 2024, etter at prisveksten har roet seg mye fra toppen.

I dagens rentebeslutning skriver ESB at prosessen med å få ned prisveksten er godt i rute, og at de fleste mål på underliggende inflasjon tilsier at inflasjonen på sikt vil legge seg rundt målet på to prosent. Grunnen til at man fortsatt ligger over er blant annet at lønninger og priser i enkelte sektorer fortsatt tilpasser seg det tidligere inflasjonshoppet, ifølge ESB.

ESB fjernet denne gangen formuleringen om at renten vil holdes «tilstrekkelig restriktiv så lenge det er nødvendig», en setning som har vært med i alle tidligere rentebeslutninger i år.

Usikre økonomiske utsikter

Prisvekst, arbeidsmarkedet og den økonomiske utviklingen er noe av det viktigste ESB ser på når renten settes.

ESB venter nå svakere økonomisk vekst enn de gjorde i september, sist de kom med anslag. Prognosen er 0,7 prosent vekst i 2024, 1,1 prosent i 2025 og 1,4 prosent i 2026 og 1,3 prosent i 2027.

I tillegg til det økonomiske bildet opplever Europa regjeringskriser i både Frankrike og Tyskland. I USA tar Donald Trump snart over som president. Han har varslet økt toll, noe som kan få betydning for handel, priser og økonomi i eurosonen og resten av verden.

Christine Lagarde, sentralbanksjef i ESB, sa i en tale forrige uke at de økonomiske utsiktene er usikre på mellomlang sikt, men at nedsiderisiko dominerer. Hun trakk frem høy geopolitisk risiko, «med økende trusler mot internasjonale handel».

Industrien i Europa har holdt aktiviteten mindre opp enn tjenestesektoren, og flere store bedrifter har varslet jobb- og kostnadskutt. Her fra en tysk Volkswagen-fabrikk. Foto: Fabian Bimmer / Reuters / NTB

Aktiviteten i eurosonen falt i november, viste både foreløpige og endelige PMI-tall. En av årsakene til nedgangen var at tjenestesektoren, som har holdt seg bedre oppe enn industrien, også viste tegn til fall.

– Den europeiske sentralbanken står i en krevende situasjon. Økonomien sliter og trenger virkelig pengepolitisk hjelp. Samtidig holder inflasjonen seg hardnakket høy, noe betydelig lønnsvekst i tredje kvartal understreker, sa Cyrus de la Rubia, sjeføkonom hos Hamburg Commercial Bank, i forbindelse med PMI-tallene.

Prisveksten opp igjen

Prisveksten klatret litt igjen i november til 2,3 prosent, etter å ha ligget akkurat på sentralbankens mål om to prosent inflasjon måneden før.

Kjerneinflasjonen, som ser bort fra prisene på mat, energi, alkohol og tobakk, holdt seg på 2,7 prosent.

ESB understreket på forrige rentemøte at de ventet at inflasjonen ville stige igjen de kommende månedene, før den kommer ned igjen neste år. Sentralbanken har samtidig trukket frem høy lønnsvekst som en bidragsyter til at prisveksten holder seg oppe.

Prisene på mat og mange andre varer, som her hos et supermarked vest i Frankrike, stiger nå mindre enn på høyden for noen år siden. Energiprisene er lavere enn for et år siden. Foto: Stephane Mahe / Reuters / NTB

Arbeidsledigheten har vært på lave nivåer historisk sett de siste årene, og holdt seg på 6,3 prosent i november.

Det har vært svak økonomisk vekst i eurosonen så langt i år. I tredje kvartal vokste BNP med 0,4 prosent, som var sterkere enn kvartalet før.