Den europeiske advokatforeningen reagerer på Danmarks opprop mot EMDs asyldommer

Brevet kommer sju år etter at Danmark, som da hadde formannskapet i Europarådet, forsøkte å få flertall for en endring i statuttene til Den europeiske menneskerettsdomstolen. På den såkalte Københavnkonferansen ble det fremlagt forslag som skulle begrense EMDs rolle som overprøvingsmekanisme, og asylretten ble særlig fremhevet.

Danmark kjører en langt hardere linje i utvisningspolitikken enn de andre skandinaviske landene, og siden den gang har en rekke danske utvisningssaker blitt behandlet i EMD, to av dem i storkammer. Flere har endt med fellelse, senest i fjor høst.

Danskenes forslag fra 2018 fikk ikke flertall, men nå har våre naboer plukket opp tråden på nytt. 22. mai publiserte ni europeiske statsledere, etter initiativ fra Danmark og Italia, et åpent brev. Der tar de på nytt til ordet for å hegne inn det de omtaler som «protection of the wrong people» og «too many limitations on the states’ ability to decide whom to expel from their territories». I brevet skriver de videre:

«On this basis, we – the signatories of this letter – agree that the safety and stability of our own societies should have the highest priority. We believe that:

• We should have more room nationally to decide on when to expel criminal foreign nationals. For example, in cases concerning serious violent crime or drug-related crime. By its nature such crime always has serious implications for the victims.
• We need more freedom to decide on how our authorities can keep track of for example criminal foreigners who cannot be deported from our territories. Criminals who cannot be deported even though they have taken advantage of our hospitality to commit crime and make others feel unsafe.
• We need to be able to take effective steps to counter hostile states that are trying to use our values and rights against us. For example, by instrumentalizing migrants at our borders.

We know that this is a sensitive discussion. Although our aim is to safeguard our democracies, we will likely be accused of the opposite.»

Norge har ikke signert det aktuelle brevet, som etter det Rett24 kjenner til har sirkulert på europeisk politisk plan som utkast i noen tid, før det ble publisert i mai. De andre sju landene som har signert, er Estland, Latvia, Litauen, Polen, Belgia, Østerrike og Tsjekkia. Av disse har tre land – Polen, Latvia og Litauen – for tiden verserende asylsaker til samlet behandling i EMDs storkammer, de såkalte pushback-sakene. Høringen ble holdt i februar, men dommene er ikke avsagt.

Et land som tradisjonelt har vært svært kritisk til EMDs praksis på dette området, Storbritannia, har ikke signert. Storbritannia har, etter at Labour vant makten og Keir Starmer ble statsminister, tilsynelatende inntatt en mindre konfronterende linje overfor EMD i disse spørsmålene. Starmer er for øvrig tidligere advokat med doktorgrad innen menneskerett, og har skrevet boken «European Human Rights Law».

Sist uke svarte den europeiske advokatforeningen CCBE på oppropet, med sitt eget åpne brev. Der skriver foreningen statene snarere enn å svekke EMKs posisjon «to
fit political trends», så burde statene «focus on upholding and strengthening it to meet the challenges of our time». Og videre:

«Undermining this judicial role risks eroding public trust in legal institutions and threatens the broader rule of law. The CCBE has consistently contributed to efforts aimed at improving the effectiveness and accessibility of the Convention system. (...)  However, efforts must by no means result in a limitation or politicisation of the independence of judicial interpretation. Respect for judicial independence is not an obstacle to democratic debate – it is its safeguard. The protection of human rights, the fair administration of justice, and the credibility of European legal systems all depend on it.»

Norsk dommer og visepresident i EMD, Arnfinn Bårdsen, sier domstolen overlater denne diskusjonen til politikken og Europarådet.

– Som internasjonal domstol vil ikke den Europeiske Menneskerettsdomstolen kunne kommentere slike politiske initiativ fra en gruppe av Europarådets medlemsstater, herunder stater som er parter i saker om migrasjon som står for domstolens storkammer. I den grad svar måtte være nødvendig og riktig, hører dette under Europarådets generalsekrær. Han kom med sin uttalelse på vegne av Europarådet allerede lørdag 24. mai, hvor han blant annet advarte mot forsøk på å politisere domstolen, eller å på andre måter undergrave dens uavhengiget, upartiskhet og autoritet, sier Bårdsen.

I uttalelsen skrev generalsekretær Alain Berset:

«Debate is healthy, but politicizing the Court is not. In a society governed by the rule of law, no judiciary should face political pressure. Institutions that protect fundamental rights cannot bend to political cycles. If they do, we risk eroding the very stability they were built to ensure. The Court must not be weaponized — neither against governments, nor by them.»

En dypere analyse av de ni statenes brev, og den rettspolitiske konteksten, finner du i denne artikkelen fra Verfassungsblog.