Delte video fra Utøya 14 år etter terroren: Fikk grove hatkommentarer

– Når folk begynner å true med å dukke opp på Utøya, og skriver de håper Anders kommer tilbake ... Da synes jeg det går litt langt, sier leder i Sosialistisk Ungdom (SU) Innlandet, Amalie Kvernsveen.

Unge politikere er dessverre vant til å få negative kommentarer når de deler innlegg på sosiale medier.

Men tilbakemeldingene på SU video fra årets sommerleir på Utøya, var av en annen karakter.

Kommentarfeltet på TikTok ble fylt av kommentarer som «free Anders», «hent geværet» og «når det er en leir med homofile, emoer og hippier og innvandrere, så skjønner jeg meg på Anders».

– Det er veldig uhyggelig for politisk engasjert ungdom å få slike tilbakemeldinger, sier Vårin Dagsgard-Marstein, nestleder i SU Innlandet.

Velkjent problem – 14 år etterpå

Det har nå gått 14 år siden den høyreradikale terroristen Anders Behring Breivik drepte 69 og skadet 33 mennesker på AUFs sommerleir på Utøya.

Breivik sto også bak et bombeangrep på regjeringskvartalet i Oslo, som tok livet av åtte personer. Ni ble i tillegg alvorlig skadet.

Lena Fahre er direktør for 22. juli-senteret. Hun forteller at slike kommentarer knyttet til 22. juli slettes ikke er uvanlige, og beskriver det som et alvorlig samfunnsproblem.

– Det skjer dessverre altfor ofte at ungdomspolitikere opplever hatytringer og ekstreme kommentarer. Det er forferdelig for den som opplever det, og bør selvsagt ikke forekomme.

Hun forteller at kommentarene kan få folk til å la være å ytre seg, og at det kan hindre utviklingen av demokratiet.

– Det er et samfunnsproblem både i Norge og internasjonalt, sier Fahre.

Kommer ofte fra barn og unge

Vårin Dagsgard-Marstein tror at mange voksne tenker det er selvsagt at «alle» vet om 22. juli.

– Men man må huske at de som var født i 2011, er 14 år nå. Alle som går i barnehage, barneskole og på ungdomsskole i Norge i dag husker ikke 22. juli-terroren. Dette bør tas som en virkelighetsorientering for voksne, sier Dagsgard-Marstein.

Tuva Rognås Strømmen er fylkesleder for AUF i Innlandet.

Hun forteller at ungdomspartiet flere ganger har opplevd å få stygge kommentarer og trusler på innlegg fra Utøya. Kommentarene kommer fra unge gutter og jenter fra hele landet.

– Jeg tror at en utfordring for veldig mange av de yngre, som velger å gå så langt som å kommentere helt forferdelige ting, er at de ikke har en relasjon til 22. juli og tenker at det er såpass fjernt. At det er noe som aldri kunne skjedd igjen.

Hun mener det er viktig at de som ikke har egne minner fra 22. juli, får pratet om terrorangrepet og de vi har mistet med en trygg voksen.

– Vi må jobbe sammen

22. juli-senteret jobber blant annet med å gi barn og unge informasjon om terrorangrepet. I fjor hadde senteret 23.000 besøkende, over halvparten elever og lærere.

Noen kan historien. Andre har ikke kjennskap til den.

Direktør Lena Fahre mener det blir desto viktigere å ta den offentlige samtalen om terror og ekstremisme med de yngre generasjonene.

– Terrorangrepet til Anders Behring Breivik skjedde ikke i et vakuum. Det var en forhistorie der, og det er dessverre også et etterliv hvor rasistiske og ekstreme holdninger fortsatt eksisterer. Vi må jobbe sammen for å motarbeidet det.

NRK Radio har laget en podkast om hvordan Breivik ble terrorist, angrepene 22. juli 2011 og hvordan de pårørende taklet det i ettertid: